Vesterålens mediemangfold, del 4:

Ted Ivar Paulsen har vært i Radio Bø siden han var 14 år. Foto: Kristine Lindebø

Radio Bø startet sendingene fra et kott på skolen. Nå når de ut til 22 kommuner i Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Hamarøy

– Det er litt skremmende, sier daglig leder og ildsjel, Ted Ivar Paulsen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Da er vi snart ved veis ende, men før vi avslutter helt skal vi ha vår faste konkurransen «Gjett lyden». Hører du hva dette er?

Dagens sending er snart over, og Ted Ivar Paulsen spiller av noe som høres ut som tastaturlyder, før han avslutter formiddagssendinga med «Majesty» av Madrugada. I to timer hver hverdag går Paulsen på lufta i radiostudioet til Radio Bø, ytterst i Vesterålen i Nordland, og nabo med Vesterålsmagasinet Yderst.

I sendinga denne tirsdagen har det handlet om den nye rockebrakka i Bø, at Nordland skal få sin egen fylkesfugl og at bygg- og anleggsbransjen trenger ungdommen i nord. Pluss en god del småprat og musikk, så klart, slikt lytterne setter stor pris på.

– Mange har sendinga som sin faste rutine. Vi blir som en venn som kommer på besøk i heimen, et lyspunkt på dagen.

Bingoblokkene ligger klare i Radio Bøs lokaler. Uten radiobingoen hadde ikke Radio Bø eksistert, mener Ted Ivar Paulsen. Foto: Kristine Lindebø

Hele fritida til radioen

Paulsen er glad for at det han gjør kan bety så mye for folk. Han brenner for Radio Bø, og jobben er mye mer enn en jobb, det er en livsstil, en jobb han egentlig aldri har fri fra. Sendingene er så viktige for noen at folk ringer ham når radioen har ferie, eller kontakter moren hans for å høre når han er tilbake på lufta.

– De lurer på hva de skal finne på mens vi ikke har sendinger. Det var ei som sa at hun ikke orket å stå opp! Jeg får jo dårlig samvittighet.

Det var på midten av 80-tallet at Paulsen først hørte om det: de skulle rydde noen kott på Straumeskolen for å lage radio. Han syntes det var utrolig spennende.

Mange har sendinga som sin faste rutine. Vi blir som en venn som kommer på besøk i heimen, et lyspunkt på dagen.

Ted Ivar Paulsen

Han og klassekameratene ble med og rydde, men Paulsen var nok hakket med interessert enn de andre. Han kan huske den første pipetonen som kom på Radio Bøs frekvens, og at noen var inne og sa noen ord.

– Det var stort.

Fra han var 14 ble hver ledige time brukt i radioen.

– Etter skolen bar det rett til radioen, jeg var nesten ikke hjemme og åt middag engang.

Minner fra gyldne tider henger på en vegg i radiolokalene. Foto: Kristine Lindebø

Lyttere i 22 kommuner

Ifølge radioens egne nettsider er han i dag «involvert i absolutt alt» i lokalradiostasjonen: «Han er ikke bare radiostemmen. Han er journalisten, kontoristen, teknikeren, masteklatreren».

Da NRK P3 var i oppstartsfasen spurte NRKs Grethe Gynild-Johnsen, som også er fra Bø i Vesterålen, om Paulsen ville komme og jobbe der. Da måtte han takke pent nei. Han ville bli i Radio Bø – det var jo her det skjedde.

Radio Bø er én av tre lokalradioer i øyriket Vesterålen, og ett av hele tolv medier, som Journalisten skriver om i en reportasjeserie om medietettheten i regionen. For Radio Bø er ikke de andre mediene de største konkurrentene på innhold, men de kan merke det på annonser.

– Lokalradioene er jo borte, før var det jo én på hvert et nes. Jeg tror lokalavisene vil klare seg godt om de greier å holde på det lokale, sier Paulsen.

Kollega Lill Therese Solsem tror vesterålinger generelt er opptatt av kultur, medier inkludert.

– Det er så mye som skjer i Vesterålen, mange festivaler og stort engasjement, sier hun.

Men Radio Bø når ikke bare ut til vesterålingene. Det som en gang var en liten nærradio for Bø kommune, sender nå snart ut til lyttere i 22 kommuner, og har nylig ansatt to nye medarbeidere, som Journalsiten skrev om i august.

«Jo, det har jeg fått med meg. Ja, vi skal prøve å få til det». En tipser ringer inn om et matarrangement på Bøheimen, som Radio Bø bør komme og lage reportasje fra. De får mange slike tips, ifølge Ted Ivar Paulsen. Foto: Kristine Lindebø

Utvidelsen begynte med en sender på Stokmarknes i Hadsel, som skulle forsterke signalene i Bø. Én etter én la andre lokalradioer ned, og siden 2002 har Radio Bø kjøpt opp disse konsesjonene. Dermed fikk også Sortland, Lødingen og Andøy også høre den lille, men voksende radiostasjonen.

Radioen betyr identitet, og egentlig en form for trygghet. Det er nært og lytterne får vite ting som gjør det tryggere å bo her.

Wiveca Wilhelmsen-Holm

Når noe går galt, er det Paulsen som får telefonen. Som da han var på ferie i Gran Canaria og noen ringte fordi de ikke hadde god nok lyd. Eller da han var på helgetur i Bodø, og han fikk en telefon om at signalene var nede i Lofoten.

– Jeg skulle på konsert, men hodet var en helt annen plass, og tenkte bare på hvordan jeg skulle løse problemet. Det er ikke bra, men jeg får ikke til å «stenge av» jobben heller, sier Paulsen.

– De har jo heller ingen andre å ringe. Folk pleier å si «det er jo du som er Radio Bø, vi må jo ringe deg».

Radio Bø eier alt utstyret sitt selv, og bygger i dag også ut sitt eget DAB-nett. Foto: Kristine Lindebø

Spennende og skremmende

Paulsen jobber nå for fullt med utbygginga av Radio Bøs egne DAB-nett, og med dagens sendenett når de også ut til deler av Øksnes, Hamarøy, Ofoten med Narvik og Lofoten. Snart overtar de senderne til Radio Nord-Salten, mot at de får beholde sine sendinger noen timer hver fredagskveld. Bare Lofoten, Vesterålen og Ofoten dekker et område på over 9.000 kvadratkilometer. Paulsen er glad for at de har blitt så store, mens syns også det er litt skremmende.

– Det er spennende med et så stort område, men jeg er litt redd for at vi ikke skal klare å oppfylle lytternes forventninger, sier Paulsen.

– Det er litt skremmende. Vi må klare å levere innhold som er interessant for et sånt område. Vi satser flere millioner på DAB, og hopper samtidig ut i noe som kanskje ikke blir bra. Får vi reklameinntekter? Bingoinntekter?

Reportasjeserie:
Vesterålens mediemangfold

  • Vesterålen har hele tolv medier og 30.000 innbyggere.
  • Journalisten forsøker å finne ut hvorfor det er så mange medier akkurat her og hvordan de klarer seg med så mye konkurranse.
  • Reportasjeserien publiseres på Journalisten i ukene framover.

– Hallo!?

Wiveca Wilhelmsen-Holm stikker hodet innom radiostudioet, like etter sending. Hun har vunnet 400 kroner på bingoen, og kommer for å hente ut premien. Den ukentlige radiobingoen er Radio Bøs definitivt viktigste inntektskilde, og drives utelukkende av frivillige. Uten den hadde det ikke vært noe Radio Bø.

– Radioen betyr identitet, og egentlig en form for trygghet, sier Wilhelmsen-Holm, som er tidligere daglig leder i radioen, og i dag styreleder.

– Det er nært, og lytterne får vite ting som gjør at det er tryggere å bo her.

Den siste tida har de hatt en diskusjon gående i Radio Bø. Bør de fortsette å hete Radio Bø? Kanskje de bør skifte navn? Wilhelmsen-Holm er redd for at de vil miste det lokale tilsnittet. De har snakket om å skifte navn til Radio Nord, blant annet for å gjøre det er enklere å selge reklame.

– Samtidig er Radio Bø et merkenavn vi har hatt i 33 år. Det står sterkt for mange, og mange er redde for å miste radioen sin. Jeg er veldig vinglete i dette spørsmålet, sier Paulsen.

Radio Bø spiller musikk hele døgnet. I lokalene er metervis med gamle plater, i alfabetisk rekkefølge. Foto: Kristine Lindebø
Powered by Labrador CMS