Som eneste journalist dekker hun Norges viktigste fiskeriområde

Det er ikke mange journalister som daglig kan kjenne lukta av det de skriver om. Det kan Silje Helene Nilsen.

– Fiskeri og kystkultur, og det å komme fra Vesterålen, har alltid vært en sterk del av min identitet.

Fra kontoret hennes på kaikanten på Myre i Vesterålen, lukter det selvsagt fisk. Her ligger store skøyter og små sjarker til kais, måkene skriker om kapp med lyden av kraner og maskiner, fiskekasser står stablet overalt, og oljehyre og gummistøvler er hverdagsantrekket.

– Det er selvfølgelig veldig praktisk å være her på kaikanten når jeg trenger et intervju med noen som jobber her nede, sier Nilsen til Journalisten.

Skal være tett på

For et halvt år siden startet hun i jobben som Fiskeribladets journalist i Vesterålen og Lofoten. Det er et stort område å dekke for én eneste journalist, spesielt med tanke på hvor mye som skjer i fiskerinæringa i de to regionene. Myre er største tettsted i en av Norges største fiskerikommuner Øksnes, men før Nilsen var ingen av Fiskeribladets journalister her. Avisas hovedredaksjonen holder til i Bergen, men de har også folk i Bodø, Harstad, Tromsø og Ålesund.

– Det skjer enormt mye i Lofoten og Vesterålen, og jeg ble ansatt for å være tett på der det skjer, og på de som blir påvirket av beslutninger som tas sentralt. Vesterålingen i meg mener det absolutt var på tide at Fiskeribladet igjen fikk en journalist hit.

Selv om Nilsen nærmest er vokst opp her på kaia, med en far som fisker og ekstrajobb som torsketungeskjærer, har det vært mye å sette seg inn i for 30-åringen. Den første tida har hun brukt på få oversikt, bli kjent med folk og selskaper særlig utenfor hjemkommunen , og sette seg inn mangfoldet og kompleksiteten i fiskeri-og havbruksnæringa.

– Næringa har blitt beskyldt for å ha sitt eget stammespråk og være krevende å forstå. Der har vi i fiskeripressen et ansvar for å gjøre den mer tilgjengelig for folk, og da er det kanskje en fordel å komme «utenfra», sier Nilsen.

Hun forteller at Fiskeribladet er bevisste på dette, og har blant annet faktabokser i alle saker.

– Samtidig er det folk i næringa jeg hovedsakelig skriver for, så det gjelder å finne en balanse og ikke overforklare heller.

– Sterke lokale identiteter

I Vesterålen har Nilsen mange konkurrenter. I Journalisten har vi gjennom flere reportasjer belyst det store mediemangfoldet i Vesterålen, med hele tolv medier fordelt på 30.000 innbyggere. Ikke bare har den nordnorske fiskeriavisa Kyst og Fjord blitt en større og større konkurrent for Fiskeribladet de siste årene, alle lokalavisene i Vesterålen er naturlig nok også opptatt av fisket. Det samme er regionale og nasjonale medier.

– Jeg har ingen sjanse til å konkurrere med alle lokalavisene i Lofoten og Vesterålen på store og små nyheter lokalt, og det er ikke tvil om mange som er gode på fiskeri og havbruk her i regionen. Men vi er ei fagavis som skal skrive for et nasjonalt publikum, så vi har ikke nødvendigvis det samme fokuset.

Selv har fiskerijournalisten vokst opp med både Øksnesavisa og Bladet Vesterålen hjemme, og tror vesterålinger flest er et avislesende folk.

– Men hvorfor? Det er vanskelig å si. Vi har nok veldig sterke lokale identiteter her i Vesterålen, og det er ikke før nylig at man har begynt å snakke om en Vesterålen-identitet.

Det er hennes tidligere sjef, redaktør Geir-Bjørn Nilsen i Vesterålen Online, enig i.

– Det er en voldsom lokalpatriotisme her i Vesterålen. Det er ikke bare å si at vesterålinger har én felles identitet. Før hadde man ikke så mange fellesnevnere, og det sitter igjen, sa Nilsen til Journalisten da vi intervjuet ham til denne reportasjeserien.

Seks medier samme kaiflekk

Øksnesavisa holder også til på Myre og har alltid vært god på fiskeri, som Journalisten skrev om tidligere i serien om mediene i Vesterålen. Det samme har Andøyposten og Bladet Vesterålen, mener Nilsen. I det siste har det også blitt høyt prioritert av Vol.

Det var her Nilsens journalistkarriere begynte, eller nærmere bestemt i Sortlandsavisa, som etterhvert ble samlokalisert med Vol. SA ble nedlagt i fjor, og redaksjonene slått sammen. Selv om det føles helt riktig å fordype seg i ett fagfelt nå, mener hun en lokalavisjobb var den beste starten.

– Jeg måtte dekke kommunestyremøter, sport, næringsliv, småsaker, deske, brekke, og ta del i alle delene av det å lage papiravis og nettavis. Det var veldig lærerikt.

At fiskerinæringa får større og større oppmerksomhet er Nilsen glad for.

LES DEL 2 I SERIEN:
I den lille bygda Bø har Yderst-redaktør Kristina Renate Johnsen laget helt egne rammer for journalistikken

Under skreifisket i vinter ble dét veldig tydelig, da både Øksnesavisa, Bladet Vesterålen, Kyst og Fjord, Vol, NRK Nordland og hun selv fra Fiskeribladet, på samme dag hadde intervjua fiskere på akkurat den samme kaiflekken. Det sier noe både om medietettheten og at fiskerne får mange henvendelser fra media om dagen.

– Sjømatnæringa er kjempeviktig for Norge. Det er en bærebjelke for lokalsamfunn langs hele kysten, sørger for arbeidsplasser, verdiskapning og «folk i husan». Enda viktigere skal den bli. Da skulle det bare mangle at ikke pressen også skriver om den, sier hun.

For ordens skyld: Kristine Lindebø har vært Silje Helene Nilsens kollega i Sortlandsavisa og Vol i flere korte perioder fra 2013 til 2015.