Vesterålens mediemangfold, del 1:
Lokalpatriotisme, nyhetssult og sterke tradisjoner. Slik klarer Vesterålens tolv medier seg i én og samme region

Fem små kommuner, drøye 30.000 innbyggere, mange fjell, mye vær, mye fisk, og én redaksjon på hvert nes, sånn omtrent.

«Er det plass til en til?»

Det var det Kristina Renate Johnsen og Ingmar Wåhlberg måtte gruble på da de hadde lyst til å starte enda en avis i Vesterålen for fem år siden. Men Yderst ble til, selv om de langt ifra er alene i medieverden i regionen. m

De tolv mediene i øyriket Vesterålen i Nordland gjør utvilsomt regionen til en av områdene med størst medietetthet i Norge, ifølge flere. I starten fikk Yderst like mange abonnenter som det er husstander i Bø, på «yttersia» i Vesterålen.

Mangfoldig dekning

Her i regionen konkurrerer regionavisa Bladet Vesterålen med den regionale nettavisa Vesterålen Online (Vol), men også med lokalavisene Andøyposten, Øksnesavisa og Vesteraalens Avis, som dekker hver sine kommuner. Magasinet Yderst lager i dag reportasjer fra hele regionen.

I tillegg har fiskeriavisene Fiskeribladet og Kyst og Fjord hver sine lokalkontor, og attpåtil har Vesterålen tre lokalradiostasjoner, hvor Radio Bø er størst og sender for hele regionen og enda lenger. Radio Melbu og Radio Øksnes er mindre radiostasjoner som stort sett sender musikk og radiobingo, men er likevel annonsekonkurrenter. Det er ikke lenge siden Sortlandsavisa ble lagt ned, etter ni år som den lille byens egne papiravis, men mindre nettsteder som Vesterålsnytt har nylig startet opp.

Se kart over medieregionen nederst i saken.

– Fordi vi er flere kommer vi tettere på, har ulike innfallsvinkler og bringer fram forskjellige ting, sier redaktør Morten Berg-Hansen i Bladet Vesterålen.

– At innbyggerne har mulighet til å holde seg orientert om samfunnet rundt dem gjennom et så stort mangfold er utrolig bra.

Hvordan klarer så mange medier seg i ett og samme område? Hvordan skaffer de lesere og lyttere og hvordan holder de på dem? Er vesterålinger mer sultne på nyheter enn andre nordmenn?

Journalisten har reist Vesterålen rundt for å finne svar. Vi har besøkt mediehusene i Vesterålen og snakket med redaktører, journalister og lesere. Det blir til en reportasjeserie som publiseres på journalisten de neste ukene.

Som det har vært

Berg-Hansen tok nylig over som redaktør for Bladet Vesterålen, etter at Willy Vestå gikk av med pensjon, men har jobbet her som journalist siden år 2000. Avishusets inngangsparti i glass fra 1993 vitner om en viss modernisering, resten av huset forteller om lange avistradisjoner og om mediebransjens glanstid: ekspedisjon, setteri, redaksjon og trykkeri – og alt er fortsatt i bruk.

I redaksjonen er det stille og tilsynelatende folketomt. Her finnes ingen åpne landskap, alle journalistene har egne, romslige kontorer. I alt jobber ti journalister for avisa, fem her på Sortland og fem rundt i de andre kommunene.

Bang, svisj, dunk, pling!

Inn i bråket fra trykkeriet i Avishuset kjennes lukta av trykksverte i det ukas Øksnesavisa flyr gjennom trykkemaskinene. I tillegg til Bladet Vesterålen selv, er det kun Øksnesavisa som trykkes her. De tre andre papiravisene i Vesterålen trykkes andre steder.

– Trykkeriet er tradisjon, og det er viktig for oss. Det er nært, både for oss og med tanke på distribusjon, sier Berg-Hansen.

Tradisjon og nærhet er ord han bruker mye når han snakker om avisa. Redaktøren mener den store konkurransen bidrar til å skjerpe journalistene, og gjør dem flinkere i jobben, men at den har åpenbart negative sider også.

– Man kan bli for styrt av klikk, men må heller ha en langsiktig tanke i det man gjør. Der føler jeg at vi står trygt i en tradisjon og vi vet hva vi holder på med.

Da internett var nytt

I et åpent landskap noen få hundre meter unna snakker Vol-redaktøren Geir Bjørn Nilsen og resten av redaksjonen om hvordan ukas nettavis og nettrafikk ser ut. Sidevisninger på pluss, nye plussabonnenter, totale sidevisninger, nye løsninger for temasaker, infographics.

– Det er jo egentlig helt utrolig at Vol har klart seg, sier Nilsen.

Få hadde nok sett for seg at det skulle bli noen reell konkurranse fra Vol da denne regionale portalen på internett kom i 1998. Internett var ennå nytt og ingen ante hva denne greia kunne bli til.

«Hensikten med prosjektet var å vise folk flest hva internett kunne brukes til. På dette tidspunktet var det langt fra opplagt. At det skulle komme til å bli en av de viktigste nyhetskanalene her til lands var ikke selvsagt, kanskje aller minst på lokalplanet», skriver Vol selv om sin historie.

I år fyller nettavisa 20 år og har i snitt 12.000 lesere hver dag, mens Bladet Vesterålen har 9.000 på nett. Sistnevnte har 16.0o0 daglige lesere på papir.

– Det er helt unikt! Vi har jo minst én avis i hver kommune, sier journalist i Øksnesavisa Svein Arne Nilsen.

Avisen i fiskerikommunen Øksnes kommer ut en gang i uka, og er hakket mer tradisjonsrike enn Bladet Vesterålen – de kommer kun på papir, og er heller ikke tilknytta noen nettavis. Redaksjonen er samla på Myre, og diskuterer det store spørsmålet fra Journalisten. Hvordan er det plass til så mange medier i Vesterålen?

– Vi skal ikke legge skjul på at vi er patrioter, sier journalisten.

– Øksnesavisa er viktig for folk. Mange holder nok Bladet Vesterålen også, men de små tingene betyr noe for folk. Når man dekker hele regionen må man prioritere, sier kollega Mariann Leonardsen.

LES OGSÅ: Vol satser på medieelever i stort fotballsamarbeid

Lokalpatriotismen

Vesterålen har forandra seg vesentlig som region siden de første mediene ble utgitt her på slutten av 1800-tallet. Nordlands eldste gjenlevende avis, Vesteraalens Avis, kom ut første gang i 1892. Bladet Vesterålen ble grunnlagt i 1921. Broene som kom på syttitallet bandt øyene sammen og har bidratt til at regionen i større grad har blitt en region. Folk er naturlig nok likevel fortsatt opptatt av sitt hjemsted og det samfunnet de lever i.

– Det er en voldsom lokalpatriotisme her i Vesterålen. Det er ikke bare å si at vesterålinger har én felles identitet. Før hadde man ikke så mange fellesnevnere, og det sitter igjen, sier Nilsen.

Han er også redaktør for Andøyposten og Vesteraalens Avis, og pendler dermed i hele Vesterålen i løpet av uka, mellom Sortland, Andøy og Stokmarknes.

– For sikkerhets skyld bor jeg i Bø, sier redaktøren muntert.

Han mener lokalaviser skal drive det han kaller «kampanjejournalistikk» for lokalsamfunnene de holder til i. I det siste har det særlig skjedd i Andøy, der Andøyposten har engasjert seg i kampen om å bevare Andøya flystasjon.

– Andøypostens «standing» i Andøy er «outstanding». De heier utrolig mye på sine egne folk. Mediene er jo dem som på godt og vondt reflekterer det som skjer i lokalsamfunnene, og er med på å underbygge identiteten.

Medieprofessor Sigurd Høst er blant dem som mener det mangfoldige medietilbudet i Vesterålen er interessant, og mener konkurransen har vært noe av drivkraften.

– Vesterålen er utvilsomt en av regionene i Norge med størst medietetthet, skriver han i en e-post til Journalisten.

– Konkurransen mellom Sortland og Stokmarknes har vel vært en drivkraft bak utviklingen av medietilbudet, sammen med frisk og original satsing.

Han nevner også andre områder i Norge med stor medietetthet: Sunnmøre, Nordfjord, Hordaland, og spesielt Sunnhordaland, deler av Rogaland, og Finnmark, men vil ikke sammenlikne områdene fordi det er for uklare målestokker.

LES OGSÅ: Radio Bø ansetter to i faste stillinger.

– Vidsynte folk

Flere profilerte mediefolk starta sin karriere i Vesterålen, blant annet begynte både Medier24-gründer – nå E24-redaktør – Gard L. Michalsen, og distriktsdirektør i NRK, Grethe Gynnild-Johnsen, her.

– Jeg vil tro at vesterålinger er ganske vidsynte og egentlig veldig opptatt av å holde seg oppdatert på det som skjer, både i sitt eget område og ellers i samfunnet, sier Gynnild-Johnsen, som er fra Bø.

Den utflytta vesterålingen tror ikke lokalpatriotismen er unik for Vesterålen – den finner man overalt. Hun har egentlig ikke tenkt over at det er så mange medier i Vesterålen, men mimrer tilbake til oppveksten, og de «utrolig mange» avisene og magasinene som kom i postkassa.

– Det var lokalaviser, ukeblader som Aktuelt og Nå, Dagbladet, der fredagsavisen kom tirsdags morgen – ja, haugevis av abonnementer som ble fortært.

Selv begynte hun karrieren som frilans sportsjournalist i Bladet Vesterålen, og husker også at avisa vokste mens hun jobbet der fra 1978-1985. Michalsen begynte også i Bladet Vesterålen, og ble senere medgründer og redaktør for Sortlandsavisa, som kom ut i ni år.

Daglig avis på kaikanten

– Vesterålen er jo ikke så stort, men vi bor jo ganske spredt, sier Martine Reinholtsen.

Hun og Johanne Bergland har søkt ly fra regn og tunge skyer på Sortlands populære kaffebar. Begge er femten og begynner i 10. klasse på Sortland ungdomsskole i høst. Når de ikke er på skolen eller på volleyballtrening, kommer de ofte hit for å snakke og drikke latte.

– Vi følger jo med i mediene, men jeg leser nok mest sakene om sport. Jeg leser Bladet Vesterålen på papir fordi pappa abonnerer, sier Reinholtsen.

Bergland syns det er enklere å følge med på nett, og leser mest Vol. Både om sport, nyheter om ulykker og saker om skolen. De to tror det finnes så mange medier i regionen fordi vesterålinger er mest interessert i det nære.

– Jeg kan lese ting om Andøya eller andre steder også, men mest store saker, som for eksempel saken om Andøya flystasjon, sier Reinholtsen.

Litt senere, et par steinkast unna, har sola gløttet fram og pensjonist Ivar Pedersen nyter en kaffe og dagens Bladet Vesterålen på kaikanten på Sortland.

– Det er liksom det bladet som hører til her. Jeg farer gjennom avisa, men det er jo ikke alt som er like viktig.

Pedersen holder ikke avisa hjemme, men kommer stort sett daglig ned hit for å lese.

– Jeg følger med på at ting går bra, at folk har jobb og om noen har dødd. Så leser jeg saker om fisket og sånt man er opptatt av her nord.

Roper ikke høyest

Redaktør Morten Berg-Hansen i Bladet Vesterålen mener det er viktig at mediene ikke ser for mye på hva de andre gjør. Han mener Bladet Vesterålen er nærmere leserne enn mange av de andre, og de er mer opptatt av å ikke tråkke folk på føttene.

– Vi skal være nær. Jeg tror det er viktigere for Bladet Vesterålens lesere enn de andres lesere. Folk er engasjerte og bryr seg om saker vi skriver, også om hvordan vi skriver om den. Vi henger ikke ut folk.

– Gjør det at det er vanskeligere å være kritisk?

– Nei, det påvirker ikke hva vi omtaler, men i noen grad hvordan vi omtaler. Det handler mer om hvor høyt man roper, ikke hva man sier. Når vi tar opp noe blir det uansett lagt merke til, derfor trenger vi ikke å rope så høyt.

Om mindre lokalaviser er lokalpatriotiske, mener Vol-redaktør Geir-Bjørn Nilsen det også er viktig med større og samlende medier for hele regionen.

– Vol skal definitivt ha et vesterålsperspektiv på ting. Vår oppgave er å se Vesterålen under ett, og få fram ulike perspektiver.

FLERE SAKER: Vil du vite mer om hvordan Vol, Yderst, Radio Bø, Øksnesavisa og Fiskeribladet jobber i Vesterålen og hvordan de takler den store konkurransen? Les flere saker om mediemangfoldet i Vesterålen på journalisten de neste ukene.

For ordens skyld kan det nevnes at undertegnede journalist Kristine Lindebø har jobbet i Vol og Sortlandsavisa i kortere vikariater mellom 2013 og 2015.

Kart over Vesterålen, med flere av mediene avmerket: