Føler seg urettferdig behandlet

– Mediehuset Nettavisen gikk for første gang med overskudd i 2011. Hva gjorde dere for å snu et årsresultat på minus 16,6 millioner kroner i 2010 til pluss 4,7 millioner i fjor?

– Fjorårets bunnlinje er påvirket av en utsatt skattefordel på 3,3 millioner kroner. Det er to ting som alltid hører med når det gjelder Nettavisens økonomi. For det første er vi den eneste nettaktøren som ikke har noen krysssubsidiering eller fordel av ulike statsstøtteordninger. På den bakgrunnen har vi ikke vært så dårlige i forhold til konkurrentene som tallene våre skulle tyde på. Vi har blitt urettferdig behandlet som den slitne aktøren, sett mot en rekke økonomisk dopede konkurrenter.

– OK, men hva gjorde dere i 2011?

– Vi har gjort tre ting som er vanskelig å få til samtidig. Vi har kuttet kostnadene våre med nesten 50 prosent siden 2008, fra 120 årsverk på det meste til under 60 i dag. Redaksjonen består nå av 35 personer. Samtidig har vi klart å øke trafikken og ta redaksjonelle andeler fra andre. Trafikken har vokst med 15 prosent siden i fjor, og i åtte av ti uker innfrir vi vårt interne mål om å ligge foran Aftenposten.no. Det tredje vi har gjort er å dokumentere effekten av å annonsere hos oss, slik at annonsørene kommer igjen.

– En annen side av den kommersielle virksomheten vår er at vi nok er best i klassen til å skaffe andre inntekter enn fra annonser. Nesten en tredjedel av inntektene våre kommer fra andre ting.

– Ja, dere har startet en rekke tjenester, som Gullvekten, spilltjenester og MittOppdrag. Nettavisen fikk smekk på fingrene av Pressens Faglige Utvalg for egenomtale av Gullvekten og har også blitt kritisert av andre for flytende grenser mellom annonser, salgslenker og redaksjonell tekst. Har dere bevisst tøyet presseetikken for å oppnå lønnsomhet?

– Vi har kun hatt én PFU-sak om slike tjenester. Den tapte vi, og derfor korrigerte vi presentasjonen. Siden har vi merket alle våre artikler som har et islett av noe vi kan tjene penger på, selv om de kunne passert som redaksjonelle. Det viktigste er at brukerne forstår hva som skjer. Jeg satt i utvalget som la fram forslag til ny tekstreklameplakat og kjenner reglene ganske godt. Vi har aldri tenkt at vi ønsker å bryte dem, men at vi skal gjøre det som reglene gir oss rom for. Det har vært gråsoner og en vanskelig grenseoppgang.

– Du har tjent godt, oppunder to millioner kroner i året, selv om Nettavisen har gått med store underskudd?

– Jeg har relativt god samvittighet for min egen lønn. Den gjenspeiler at jeg har vært ti år i denne lederjobben. Til nå har jeg hatt regulær fastlønn, men heretter er deler av lønna avhengig av selskapets måloppnåelse. Det er noe jeg alltid har ønsket. I 2008 snakket jeg med styrelederen og valgte å gå ned 250.000 kroner i årslønn, fordi vi var inne i tøffe tider. Samtidig sa jeg fra meg firmabilen.

– Kommentarartiklene og uttalelsene dine i andre medier minner veldig om Høyre-standpunkter. Men du har aldri rådet leserne til å stemme på Høyre eller noe annet parti ved valg?

– At mine holdninger oppfattes som høyreorienterte er nok en refleks av at de fleste andre mediefolk som uttaler seg befinner seg lenger til venstre. Jeg oppfatter meg definitivt ikke som en typisk Høyre-mann og kommer aldri til å råde noen til å stemme på et bestemt, politisk parti. Jeg er sosialliberal, pragmatisk og fri til å mene ting fra sak til sak. Jeg regner meg som relativt liberalistisk i økonomisk politikk, miljøvennlig, er for gode sosiale velferdsordninger og er liberal i moralspørsmål. For eksempel er jeg sterkt kritisk til den strenge asyl- og innvandringspolitikken Norge driver i dag.

– Du er blitt beskyldt for å ha Fox News som modell for Nettavisen?

– Slike beskyldninger oppfatter jeg som hersketeknikk. Fox News har en klar partipolitisk agenda. Det har ikke vi. Det er deilig å være fri for partipolitiske standpunkter og gøy å være uenig med den store enigheten i Norge.

– Du er gift med redaktør Kjersti Løken Stavrum i Aftenposten. Hvordan ser dagen ut for to så opptatte pressefolk?

– Vi spiser frokost og drar sammen til og fra jobb. Vi spiser også middag sammen, stort sett. Begge jobber mye hjemmefra, men det er sjelden vi er samtidig hjemme hele kvelder i uka og i helgene. Det er ofte noe jobbrelatert som skjer. Når man har hobbyen som jobb og jobben som hobby blir det mindre skille mellom privatliv og jobb. Det synes jeg er helt utmerket. Vi pressefolk har et utrolig privilegium ved at vi kan holde på med det vi synes er moro hele tiden.

– Det kan du si, som har redaktørlønn som kompenserer for slikt! En annen sak: Du og kona er observert joggende sammen. Trener dere mye i hverdagen?

– Ja, vi løper stadig rundt Nøklevann. Jeg vil advare sterkt mot å gifte seg med kvinner som er ni år yngre og 50 kilo lettere. Jeg opplevde mitt absolutte bunnivå da vi løp New York Maraton sammen i 2010. Kjersti slo meg med en halvtime, og jeg ble hengt ut så det holdt! Men jeg er bedre enn henne i golf! I år skal vi løpe tre halvmaraton, i Oslo, Stockholm og New York. Det er også ganske brutalt, men da klarer du i alle fall å gå på banketten etterpå.