Fakismile Aftenposten 31.01.2014. Foto/Illustrasjon: Glenn Slydal Johansen

Mener NRK jukser med tall

Ikke på langt nær så mange drap er gjennomført av personer med alvorlige psykiske lidelser som NRK påstår, hevder forskere.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Gjennom den siste uken har NRK fortalt om at folk med alvorlige psykiske lidelser står for nesten halvparten av alle drap. Ifølge undersøkelser NRKs journalister har gjort er 102 av 228 drap – knapt 45 prosent – i tidsrommet 2003 til 2013 begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. Dette har redaksjonen kommet frem til ved å gå gjennom domfellelser fra perioden, samt at journalistene har sett på Kripos’ drapsstatistikk.

Kan utvide statistikken

I drapsstatistikkene har ikke Kripos gått inn på gjerningspersonenes mentale helse. Kommunikasjonsrådgiver Ida Dahl Nilssen i Kripos sier at i og med en slik oversikt ikke foreligger vil Kripos ikke kunne gå god for tallene, ei heller betvile disse.

- Kripos har frem til nå ikke tatt ut tall på eller laget kategorier basert på psykiske lidelser hos gjerningsperson. Det er derfor vanskelig å gi en vurdering av NRKs undersøkelse, sier Nilssen

- Uavhengig av NRKs reportasjer vurderer vi om vi skal utvide drapsoversikten med flere faktorer enn i dag og om vi skal bruke ressurser på strategiske analyser av de tallene vi tar ut. Det vi gjør i dag er å bidra med tall til de som forsker, for eksempel på partnerdrap.

Slik jobbet NRK

Men NRKs tall er etterprøvbare. De viser til dommene de har gått gjennom, og i artikkelen “Slik jobbet vi” vises det til at redaksjonen har tatt utgangspunkt i tiltaler på straffelovens paragraf 233, altså overlagt og forsettelig drap, og ikke legemsbeskadigelse med døden til følge, mordbrann og uaktsomt drap.

Videre forteller NRK at flere av sakene i Kripos sin statistikk ikke endte i rettssak, og derfor ikke er med i NRKs statistikk. Det vises også til at noen saker endte med frifinnelse, eller at tiltalen eller dommen ble endret til en mildere paragraf i straffeloven og derfor ikke er med NRKs statstikk. Saker som ikke er behandlet i domstolen eller ikke er rettskraftig som følge av anke, inngår heller ikke i NRKs statistikk.

Heller ikke drapene gjennomført at massemorder Anders Behring Breivik er med i kartleggingen ettersom retten ikke la til grunn de rettspsykiatrisk sakkyndinges vurderinger, som ga Brevik forskjellige alvorlige psykiske diagnoser.

– Talljuks

Professor Bjørn Rishovd Rund og førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, anklager i fredagens Aftenposten NRK for talljuks.

De viser til at Olsen-utvalgets rapport som tar for seg drap i perioden 2004 til 2009, konkluderer med at 18 prosent av alle drap i Norge var begått av personer med psykosediagnose. I tillegg viser flere internasjonale studier at rundt seks prosent av alle drap begås av personer med diagnosen schizofreni.

– Hvordan kan NRK-journalistene komme frem til et så totalt forskjellig tall fra det Olsen-utvalget gjorde? Noe av forklaringen ligger i at journalistene i begrepet «alvorlig psykisk syke» inkluderer personlighetsforstyrrelser. Det er helt uvanlig.

 De to mener at NRKs dekning bidrar til å stigmatisere personer som lider av psykoser. Forskerne mener at i og med drap skjer så sjelden har journalistene i NRK sett seg nødt til å spe på med drap begått av personer med personlighetsforstyrrelser.

I Legeforeningens tidskrift forklares alvorlige personlighetsforstyrrelser som narsissistisk, paranoid, borderline og antisosial for å nevne noen trekk. Mer utdypende her.

– Det kan virke som journalistene ser det som sin oppgave å skape et bilde av dem med en alvorlig psykisk lidelse som så farlige som mulig. Derfor velger de å vinkle fremstillingen av sine funn med at nesten halvparten av alle som dreper har en alvorlig psykisk sykdom. Selv om de hadde benyttet korrekte tall; mellom 15 og 20 prosent av alle drapsmenn har en psykose, så gir dette et helt annet inntrykk enn om man er villig til å se saken fra en annen vinkel, skriver de to. 

NRK gjør det klart at de også har sett på Olsen-utvalgets rapport og har tatt utgangspunkt i samme definisjonen for alvorlige lidelser.

- Men i tillegg har vi sortert ut de fleste rusutløste drapene der det ikke oppgis en klar sammenheng med en alvorlig psykisk lidelse. Det samme har vi gjort med drap begått av personer med enkelte lettere psykiske lidelser – det siste i samråd med fagmiljøet. Vi mener derfor at våre tall er på den nøkterne siden.

Ifølge NRK er rundt 80 prosent av de 102 drapene er begått av personer med to typer lidelser: Schizofrenilidelser - spesielt paranoid schizofreni - og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Selv om dette er ulike typer lidelse, har NRK valgt å gruppere disse under uttrykket alvorlige psykiske lidelser/sykdommer.

– Blant de resterende finner vi diagnoser som paranoid psykose, rusutløst psykose, alvorlig depressiv episode og panikklidelse.

– Misvisende

Kronikkforfatterne i Aftenposten får støtte av Kjersti Narud, som av NRK selv har blitt beskrevet som psykiatrispesialist. Narud, som jobber som overlege ved et kompetansesenter for rettspsykiatri mener NRK blander begreper.

– Av de 228 drapene de siste årene er 40 stykker, altså 17,5 prosent, dømt til tvungen psykisk helsevern. 188 er dømt til fengselsdommer. 54 av disse har NRK plassert i gruppen for alvorlig psykisk syke, peker Narud på.

– NRK blander begrepene her. Alvorlig psykisk sykdom er alvorlig lidelse med psykotiske trekk. Det er altså ikke i stand til å ivareta seg selv, og er altså en alvorlig syk gruppe. 

– Når NRK snakker om alvorlig psykisk syke inkluderer de også alvorlige personlighetsforstyrrelser. De har i rettspsykiatrisk sammenheng aldri vært en alvorlig psykisk lidelse. Derfor blir det veldig misvisende.

Narud vil ikke kommentere hva NRK har gjort feil utover at tallene er feil. Men hun viser til at det ligger i hva som legges i de ulike begrepene.

– De har vært opptatt av et mer udifferensiert samlebegrep. Med mine forskerøyne blir det feil bruk av tall. 

Powered by Labrador CMS