Dagbladet angrep lagmannsrettens dom

Tirsdag startet finalerettsoppgjøret i Norge i saken mellom Dagbladet og Schjenken. Høyesterett har satt av tre dager til avisens anke av dommen fra Borgarting lagmannsrett.

I forrige rettsinstans ble avisen dømt for ærekrenkelser av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken. For det ble de dømt til å betale en oppreisning på 200.000 kroner, som er 800.000 kroner lavere enn hva tingretten tidligere kom til.

Rasisme

Foran et tjuetalls tilhørere gikk dagen i Høyesterett med på at Dagbladets advokat Camilla Vislie fremførte hovedparten av den ankende parts hovedinnlegg.

Ut av de fire konkrete beskyldningene som Schjenken mener Dagbladet har fremsatt, utledet avisens advokat følgende hovedutsagn som de fem dommerne i Høyesterett må ta stilling til:

«At behandlingen av Ali Farah var et utslag av bevisste eller ubevisste rasistiske fordommer,» heter det i advokatkontoret Thommessens hovedinnlegg.

– Innenfor ytringsfriheten

– Det sentralt prinsipielle spørsmålet i vår sak er en verdivurdering, en subjektiv vurdering, som det vil være i strid med ytringsfriheten å kreve bevis for, sa Vislie.

Hun slo fast at Dagbladet mener ytringene som avisa satte på trykk er vernet av ytringsfriheten, og viste til Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 10.

– Dagbladet skal frifinnes for Schjenkens krav. Dagbladets ytringer ligger innenfor avisas ytringsfrihet.

Dommer

Dagbladets side argumenterte for at det er praksis for at det er rettsavgjørelser fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som står i fokus ved avveininger om ytringsfriheten. Vislie viste til flere dommer fra EMD knyttet til ytringsfrihetsspørsmål og til forholdet mellom verdivurderinger og faktavurderinger.

Advokaten argumenterte så for at offentlige tjenestemenn, som ambulansesjåfører, må akseptere vide rammer for kritikk av handlinger innenfor tjenesten.

Vislie brukte også tid på at Høyesterett må vurdere utsagn i lys av konteksten de stod i sensommeren 2007, at enkeltutsagn ikke kan løsrives, og at domstoler ikke kan overprøve redaksjonelle valg.

Livløs

Mot slutten av dagen penslet Vislie inn på konkrete artikler som stod på trykk i august 2007. Hun påpekte at flere medier skrev om skjult rasisme i lys av Ali Farah-saken, blant annet en VG-kommentar.

– Det er poenget i denne saken. Det kunne ikke bevises. Men det kunne og burde diskuteres om dette kunne skje med en hvit mann, sa advokaten.

Hun gikk deretter inn på flere omstridte kommentarartikler fra Dagbladet. Hun kom blant annet inn på bruken av ordet «livløs» i en av kommentarene som beskrivelse på Farah da ambulansepersonalet forlot Sofienbergparken.

– Uttrykket «livløs» er unøyaktig. Det var liv i Ali Farah, både mens ambulansepersonellet var på stedet, og da de dro. Like klart er det at det er en overdrivelse. Ingen lesere som følger saken vil være i tvil om hva som skjedde.

Vislie gikk videre til to brev og et notat fra Erik Schjenken og hans makker, samt ambulansejournalen.

– Dagbladet får tak i rapportene 16. august, eller dagen før antageligvis. 

Angrep

Advokaten angrep på lagmannsrettens dom, som særlig begrunnes med bakgrunn i forsideoppslaget «Ambulansesjåføren som lot Ali ligge: Angrer ikke», og to sider inne i avisen:

«Ved vurderingen av Dagbladets dekning av hendelsen i Sofienbergparken 6. august, og ved avveiningen som skal gjøres mellom hensynet til ytringsfrihet og den enkeltes personvern, har lagmannsretten kommet til at Dagbladets samlede dekning ikke er vernet av ytringsfriheten. Lagmannsretten har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på arten og alvorlighetsgraden av de beskyldningene som ble fremmet over en lang tidsperiode og med mange oppslag. Dekningen kan ikke sies å stå i forhold til den tjenesteforsømmelse Schjenken begikk. Dagbladets dekning fikk et massivt rasismefokus uten tilstrekkelig grunnlag i faktum. Dagbladet var ikke tilstrekkelig aktsom og balanserende i dekningen av saken. Lagmannsretten har særlig sett hen til oppslaget 16. august hvor Schjenken ble identifisert og lederen 14. august, begge sett i lys av den forutgående daglige dekningen og som sementerte og forsterket beskyldningen om en pasientbehandling basert på rasistisk motivasjon. Disse oppslagene anses som særlig ubalanserte og unødig sårende,» heter det fra lagretten.

– Lagmannsretten mener Dagbladet her gjør alvorlige feil. Dette er et sentralt ankepunkt, sa Vislie, og fulgte senere opp:

– Det er et ubegrunnet inngrep i ytringsfriheten når lagmannsretten legger til grunn at Dagbladet skulle innrettet sin dekning etter at de hadde fått tilgang til disse rapportene.

– Da minner jeg om at rapportene stod i motstrid til andre offentlige kilder. Dagbladet kunne ikke ha plikt til å innrette sin dekning etter opplysninger som høyst sannsynligvis var feil.

Identifisering

Advokaten argumenterte for at Dagbladets bruk av «angrer ikke» er en naturlig konklusjonen av rapportene.

– Schjenken skriver at han ikke beklager beslutningen til tross for at han ut fra datoen må ha vært kjent med at Ali Farah hadde en alvorlig hodeskade. 

Når det gjelder et bilde inne i avisen som det er spørsmål om er identifiserende, pekte Vislie på at bildet har sladd.

– Vi husker fra Fevennen-saken og Plata-saken at i saker med allmenn interesse er bruk av delvis sladdede bilder vernet av ytringsfriheten så lenge bruken av bildet har betydning for det som søkes formidlet. Jeg legger også til at dette bildet allerede var vist usladdet flere ganger på TV 2.