Norsk Journalistlag sliter med synkende medlemstall. Nå går NJs landsstyre enstemmig inn for radikale endringer i NJs vedtekter, spesielt når det gjelder kriteriene for hvem som kan bli medlem av organisasjonen. Vedtektsendringene ble første gang diskutert på landsstyrets møte før jul. Fredag sluttførte landsstyret sin behandling av forslagene.
Dersom forslagene fra landsstyret blir vedtatt på NJs landsmøte 10.-12. mars, vil det representere et paradigmeskifte for NJ. Fra å være preget av en streng laugsmentalitet som resulterte i at pressetalspersoner og informasjonsmedarbeidere ble kastet ut på 80- og 90-tallet, velger organisasjonens fremste tillitsvalgte nå en åpen dør-politikk.
De foreslåtte endringene krever to tredels flertall på landsmøtet for å være gyldige.
Åpen dør, men…
Dette skjer imidlertid ikke uten tvil, og med noen klare betingelser for hva et NJ-medlem kan tillate seg i og utenfor journalistyrket. Døra er åpen, men ikke på vid gap.
Paragraf 4A i dagens vedtekter definerer hvilke grupper som til nå er avvist ved NJs dør:
“Pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere kan ikke være medlem av organisasjonen.”
Denne bestemmelsen står for fall. Et eget utvalg har utarbeidet forslag til nye vedtekter. NJs nestleder Hege Iren Frantzen har ledet vedtektsutvalget, som også har bestått av Britt-Ellen Negård (Glåmdalen), Dag Idar Tryggestad (Bergens Tidende), Rolf Johansen (NRK) og utvalgssekretær August Ringvold (NJs fagstab).
Se alle forslagene til vedtektsendringer her.
Endret hovedregel
Fjerningen av 4A er knyttet til en justering av paragraf 3B, som er hovedregelen for medlemskap. Den lyder slik i dag:
«Redaksjonelle medarbeidere, ledere og frilansere som har journalistikk som hovedyrke, kan bli medlem i NJ.»
Landsstyret foreslår følgende endringer (understreket):
«Redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere, og frilansere som har journalistikk som yrke, kan bli medlem i NJ.»
Endringen av ordet «hovedyrke» innebærer at deltidsjournalister som også har størstedelen av sin inntekt fra andre yrker ikke lenger kan utestenges.
[quote:1-right]
Under 50 prosent
«NJ skal og bør organisere de som jobber på våre områder og i redaksjonene i Norge og de som har journalistikk som yrke, uavhengig av hvor stor prosent man jobber som journalist. Dette betyr at NJ også organiserer deltidsansatte i mindre enn 50% redaksjonell stilling», sier utvalget i sin innstilling.
NJs ledelse oppfatter de foreslåtte endringene som en tilpasning til dagens virkelighet med stadig flere journalister som jobber med kommersielle tjenester som content marketing og andre typer oppdrag. Det viktigste for NJ er ifølge utvalget – og landsstyret - å rekruttere flere fra disse gruppene. Både for å sikre et betydelig medlemstall og for å unngå at mange uorganiserte journalister kan hentes inn for å jobbe under en eventuell streik. Med andre ord å bevare NJs styrke som tarifforganisasjon.
Ikke infoforbund
I landsstyredebatten understreket Frantzen at NJ ikke skal være et forbund for informasjonsrådgivere eller kommunikasjonsmedarbeidere.
[quote:2-left]
– Det blir ingen slike underavdelinger i NJ. Men vi anerkjenner at journalister har et liv utenfor, slik at deltidsjournalister i motsetning til i dag kan være medlemmer hos oss. Det vil være en styrke for NJ å organisere så mange som mulig som jobber på våre områder, sa nestlederen.
Debatten i landsstyret demonstrerte at blir en utfordring for NJ å definere hvilke inntektsbringende virksomheter som er akseptable i kombinasjon med journalistikk. En rekke av landsstyremedlemmene uttrykte bekymring over uheldige konsekvenser av de foreslåtte endringene i medlemskapskriteriene. Flere poengterte at det må etableres kjøreregler som sikrer at journalister ikke samtidig har deltidsjobber som kommer i strid med NJs vedtekter.
- Det er utgiverne, redaktørene og journalistene selv som avgjør om det er greit at den enkelte jobber med journalistikk i 5 prosent av tiden og resten som kommunikasjonsrådgiver. Det er ikke NJ som bestemmer det, sa Frantzen i debatten.
[quote:3-right]
Drar opp linjene
Landsstyret mener paragraf 3A i tilstrekkelig grad drar opp linjene for hvem som kan opptas som medlem. I 3A går det tydelig fram at medlemmer av NJ må jobbe på grunnlag av fri informasjon og i samsvar med Vær Varsom-plakaten (VVP) og Tekstreklameplakaten. Landsstyret mener at medlemskapet skal vurderes ut fra hva en person gjør som journalist og ikke hva vedkommende ellers har av verv, stilling, oppgaver og annet.
Utvalget sier følgende om grenseoppgangen:
«Ingen skal være i tvil om at NJ er og skal være en profesjonsorganisasjon for journalister. Det følger av vedtektene, handlingsprogrammet og tiltaksplanen. §4A ble opprinnelig tatt inn i vedtektene i 1997 i forbindelse med at NJ ønsket å skyve ut informasjon- og kommunikasjonsmedarbeidere.»
[quote:4-left]
Vedtektsutvalgets innstilling og debatten i landsstyret understreker behovet for en grenseoppgang mellom journalistikk og andre oppgaver. Eksempler som nevnes er kommersielle fotooppdrag eller frilansere som utfører informasjonsrettede tjenester i tillegg til sitt journalistiske arbeid. Samtidig åpner endringene for at journalister som ansettes i delte stillinger, for eksempel med oppgaver innenfor content marketing, kan opptas som medlemmer. Det vil da være begrunnet i at også de er journalister.
Åpner konfliktfondet
På landsmøtet i mars skal delegatene også ta stilling til et annet omstridt forslag. Vedtektsutvalget og landsstyret åpner for å hente ut penger fra NJs konfliktfond. Etter tredje kvartal i fjor var saldoen på 75 millioner kroner. Landsstyret sluttet seg enstemmig til vedtektsutvalgets forslag om å endre dagens paragraf 36, slik at landsstyret har fullmakt til å disponere over avkastingen på fondet.
Den foreslåtte endringen av paragraf 36 innebærer også at NJs landsmøte med to tredels flertall kan vedta at midler fra fondet benyttes til et annet formål enn konflikt.
