Forsvarsvenner gir Stormark fem millioner til journalistisk prosjekt

– Dette har vi strengt tatt formet selv, sier Kjetil Stormark til Journalisten. Det føles kanskje uvant å ha fått fem millioner kroner til finansiering av journalistikk på nettstedet Aldrimer.no. 

Det hele begynte med et foredrag om landets sikkerhetsevne etter 22. juli ved Institutt for Forsvarsopplysning (IFO) i juni 2013. Der møtte han Hans Herman Horn. Da tyskerne invaderte landet i 1940, hjalp den da ni år gamle Horn norske soldater ved å bære ammunisjon for dem, skriver NRK som omtalte prosjektet først. Horn har flere styreverv i norske bedrifter og er også deleier i rederiet R.S. Platou.

IFO er en frittstående organisasjon som taler Forsvarets sak. På IFOs Facebook-side heter det at de har som formål å fremme forståelsen for og støtten til Norges totalforsvar og å styrke landets forsvarevne. Horn er styreldeder i IFO.

Måtte gjøres

Etter foredraget holdt de to kontakt litt til og fra, før Stormark sa at han syslet med ideen til prosjektet aldrimer.no.

– Horn sa til meg: «Dette må vi gjøre!» Og så ga han oss den første millionen over bordet. Uten at det var noen søknad. Horn har i tillegg vært viktig å ha med fordi han har løftet søknadene inn til de forskjellige aktørene og opp på de nivåene som er nødvendig for å få beslutninger om støtte i denne størrelsesordenen. I denne verden er introduksjoner en helt avgjørende forutsetning for å kunne lykkes. 

Tirsdag denne uken gikk nettstedet live. Med seg på laget har han sju frilansere; Ola Flyum, Ingvill Sunnby, Erik Hattrem, Lars Andreas Ellingsgard Øverli, Rune S. Alexandersen, Ole Dag Kvamme og Jonas P. Ludvigsen.

Det er allerede publisert flere artikler på nettsiden. 

Ikke-sak

De økonomiske støttespillerne er Horns stiftelse sammen med skipsreder Erling Lorentzen, Steenslandsfondet, Leif Høegh Stiftelse og Christen Sveeas. Alle har de stilt opp med én million kroner hver. 

– Forsvarssak er blitt en ikke-sak. Vi lever i en tid hvor viktige avgjørelser kan gi ringvirkninger langt inn i fremtiden. Derfor er fortielse farlig, sier Horn til NRK.

Stormark sier at de journalistisk står helt fritt og at nettstedet skal redigeres etter Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Det var en tydelig forutsetning for å gjennomføre prosjektet. 

– Det har støttespillerne vært meget bekvemme med, og aldri utfordret meg på, sier Stormark. Det stilles heller ingen krav til inntjening, men kanskje om det skulle komme penger, vil det være mulighet til å forlenge prosjektet. I første omgang ser Stormark for seg at de fem millionene vil vare i et halvt år. 

– Det blir full rulle. Hvis dette prosjektet skaper entusiasme og vi får tilgang til ytterligere midler, er det bra. Jeg håper på å kunne bringe videre både dette prosjektet og Hate Speech-prosjektet. Det er ingen tvil om at det er sterkt behov for begge prosjektene, sier Stormark.

Ett halvår

Målet er å begå journalistikk som belyser hvorvidt landet har en tilstrekkelig forsvarsevne. Stormark mener at dersom staten skal ha troverdighet, må den kunne garantere for innbyggernes sikkerhet på en troverdig måte. I ytterste konsekvens handler det om staten kanskje ikke har tatt sitt oppdrag på tilstrekkelig alvor. 

En av årsakene til at prosjektet strekker seg et halvår fram, er arbeidet som nå pågår med Forsvarssjefens fagmilitære råd om den fremtidige organiseringen av Forsvaret, og som skal legges fram for forsvarsministeren innen 1. oktober. Stormark er bekymret for at det skal fattes beslutninger om landets forsvarsevne bak lukkede dører og på det som kan være sviktende faktagrunnlag.  Dette har også vært motivasjonen hos de fem støttespillerne til å gi penger til Aldrimer.no.

-  Det er frykten for et nytt 9. april som gjør at disse støtter opp om prosjektet. De vil at fakta skal på bordet. Det eneste de har bedt om er at vi kom fort i gang. De opplevde som presserende at det ble begått mer journalistikk på disse temaene i perioden hvor beslutninger om organiseringen av Norges fremtidige forsvar skal fattes til høsten. 

Stormark sier at mange beslutninger i forbindelse med utredningsarbeidet i Forsvaret tas nå i juni, og at mange posisjoner kan komme til å være ganske fastlåste når rapporten legges fram i oktober. Informasjonen som ligger i bunn forblir gradert fram til oktober. Dermed vil det bli lagt lokk på en mulig debatt om temaene blant annet i lokalvalgkampen.

-  Dersom de ansatte gir mediene informasjon om hva som står i dokumentene, vil det kunne vurderes som en straffbar handling. Jeg vet ikke hva intensjonen har vært, men konsekvensen er at viktig informasjon er utilgjengelig for offentligheten samtidig som viktige motstemmer er avskåret fra å kunne balansere og kvalitetssikre viktige beslutninger.

Debatten eksisterer

Oberstløytnant Eystein Kvarving i forsvarssjefens pressetalsapparat sier til Journalisten at han langt ifra opplever Forsvaret som en ikke-sak i mediene. Snarere viser han til tjukke klippmapper fra dagens medier.

– Men ethvert bidrag i den offentlige debatten som pågår om Forsvarets samtidige utvikling ønsker vi velkommen. Landets sikkerhet bør angå alle, ikke bare spesielt interesserte.

Selv kan han ikke huske at det tidligere har vært større debatt om utviklingen av Forsvaret enn nå.

Påstandene fra Stormark om at beslutninger som fattes i juni bak lukkede dører og på sviktende grunnlag mener Kvarving må være basert på misforståelser. Han slår fast at det ikke fattes noen beslutninger før Stortinget tar stilling til regjeringens proposisjon våren 2016. Før det skal også Forsvarsdepartementet behandle anbefalingen fra forsvarssjefen. Fram til da er det nettopp en anbefaling.

– Og Stortinget kan ikke akkurat kalles et lukket rom.

– Utredningene i det fagmilitære rådet er basert på en strategisk grunnlagsanalyse gjort av Forsvarsdepartementet og E-tjenesten. Denne viser at det er gap mellom Forsvarets evne til å løse oppgavene de er pålagt og de sikkerhetsmessige behovene. Det vedtatte oppdraget vi har i dag lar seg ikke løse. Dette er godt kjente forhold og har vært formidlet av forsvarssjefen i minst halvannet år. Det er detaljene i disse vurderingene som er gradert fordi disse kan misbrukes av motstandere.

Kvarving påpeker at mange er involvert i arbeidet med de nærmere 30 underutredningene som settes sammen til anbefalingen som Forsvarsministeren har bestilt til 1. oktober. I realiteten er hundrevis av mennesker involvert i arbeidet. Den enkelte arbeidstakers interesser er representert ved at FMR drøftes formelt med arbeidstakerorganisasjonene i henhold til Hovedavtalen for Staten.

Søker samarbeid

Aldrimer.no ønsker også samarbeid med ulike redaksjonelle medier. Så langt har de ikke funnet noen partnere. Ifølge Stormark vil de samarbeide fra sak til sak.

-  Betaler mediene da for å bruke innholdet deres?

- Vi har i utgangspunktet tenkt å ta betalt dersom vi selger helt ferdige redaksjonelle produkter. Men det er naturlig for oss å operere med konkurransedyktige priser, og at vi priser oss lavere overfor små og fattige medier. Prosjektet er non-profit, noe som betyr at alle inntekter vil finansiere ytterligere journalistikk. Et samarbeid kan også være toveis ved at begge parter bidrar med research, og da vil ting jo fortone seg litt annerledes. Da vil investeringen være at produktet blir enda bedre, og hver enkelt part bærer sine egne kostnader. Men det må vi nesten avgjøre litt fra gang til gang, svarer Stormark.