VGs onlineinntekter ned 16 prosent

Schibsted leverer et driftsresultat på 642 millioner kroner av en omsetning på 3,8 milliarder kroner i andre kvartal. Det er en forbedring på 11,8 prosent fra resultatet på 574 millioner kroner av en omsetning på 3,83 milliarder kroner i samme periode i fjor.

Det rapporterer selskapet i en børsmelding med regnskapsresultatet fra 2. kvartal.

På bunnlinja endte resultat før skatt på 440 milioner kroner for mediekonsernet, en forbedring fra 190 millioner kroner i fjor.

Det er nettrubrikkvirksomheten til Schibsted som sikrer det sterke kvartalet. Selskapet rapporterer om en inntektsvekst innenfor virksomhetsområdet på 16 prosent. Driftsresultatet økte med 32 prosent. Driftsmarginen innenfor rubrikk ligger nå på 36 prosent, opp fra 32 prosent i fjor.

Uro for mediene

Medievirksomheten, særlig den norske, trekker på sin side resultatet ned. Selskapet rapporterer blant annet om inntektsnedgang i VG og for papirannonser. Totale opplagsinntekter har en flat utvikling.

- I mediehusene ser vi fortsatt vekst i onlineinntekter fra de fleste av virksomhetene våre, men det raske fallet for papiravisene kombinert med hurtige endringer i det digitale markedet skaper uro for mediehusenes lønnsomhet. Våre konkurrenter er i økende grad globale plattformer og vi må fortsatt fokusere på å utvikle produktene våre raskt. Uavhengig journalistikk av høy kvalitet er, og vil forbli, grunnlaget for vår suksess, sier Rolv Erik Ryssdal.

Svekket margin

Det er særlig den norske medievirksomheten som gir uro i Schibsted. Samtidig om mediehusene i Sverige leverte en marginal økning i inntektene på 1 prosent, falt de med 9 prosent i de norske mediehusene i 2. kvartal.

Schibsted rapporterer et resultat for de norske mediehusene på 118 millioner kroner, ned fra 176 millioner kroner på samme tid i fjor. Omsetningen ble svekket med 8,8 prosent fra 1,6 milliarder kroner i fjor til 1,45 milliarder kroner i årets første kvartal. Driftsresultatmarginen svekkes fra 11 prosent i fjor til 8 prosent i år.

«Arbeidet med å optimalisere strukturen i mediehusene for å tilpasse kostnadsgrunnlaget til markedsforholdene fortsetter,» heter det om de norske mediehusene i rapporten.

Nedgang i onlineinntekter

VG leverer fortsatt en god margin med 14 prosent, ned fra 16 prosent i samme periode i fjor. Større grunn til uro for tabloiden er at onlineinntektene faller kraftig samtidig som offlineinntektene.

Samlet ble driftsinntektene i mediehuset svekket med 11 prosent fra 512 millioner kroner i fjor til 454 millioner kroner i år. Analytikerpresentasjonen til Schibsted forklarer delvis fallet med tap av noen store kunder, i tillegg til strukturelle endringer.

Onlineinntektene ble redusert med 16,5 prosent fra 182 millioner kroner i andre kvartal i fjor til 152 millioner kroner i år. Offline ble inntektene redusert med 8,5 prosent, ned 28 millioner fra 330 millioner kroner i fjor til 302 millioner i år.

Driftskostnadene i VG er redusert med 9 prosent fra i fjor, som inkluderer ytterligere investeringer i web-TV.

Søndagsopplaget stuper

Mediehuset leverer et driftsresultat på 64 millioner kroner, ned 22,9 prosent fra 83 millioner kroner i fjor.

År mot år faller opplaget til VG med 15,6 prosent på ukedagsutgaven, ned til 118.089 eksemplarer fra 139.881 i andre kvartal i fjor. På søndager faller opplaget 25,4 prosent fra 146.073 eksemplarer for ett år siden til 108.963 eksemplarer i år.

Abonnementsaviser også ned

Abbonnementsavisene, altså Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad, opplever også nedgang i driftsinntektene. Samlet er de ned 9 prosent fra 880 millioner kroner i fjor til 800 millioner kroner i år. Men her skjer nedgangen på printsiden, som er ned 12 prosent fra 745 millioner kroner til 655 millioner kroner. Digitalt opplever abonnementsavisene en vekst på 7,4 prosent fra 135 til 145 millioner kroner.

Driftsresultatet til storbyavisene svekkes med 12 prosent fra 104 til 70 millioner kroner. Resultatet drar også ned driftsmarginen fra 12 prosent i fjor til 9 prosent i år.

Ifølge Schibsted bremset lønnsomhetstiltak og «løpende arbeid med å tilpasse kostnadsgrunnlaget» ytterligere resultatfall.

Avisene rapporterer følgende opplag (fjorårets tall i parantes):

• Aftenposten: ukedager 214.810 (225.439), søndager 211.277 (220.090)

• Bergens Tidende: ukedager 69.478 (74.936), søndager 68.606 (73.298)

• Stavanger Aftenblad: ukedager 55.5332 (58.354)

• Fædrelandsvennen: ukedager 31.960 (34.356)

Bedre i Sverige

I Sverige gjør mediehusene det bedre enn i Norge. Der øker de både resultatet og marginen. Driftsinntektene er opp 12 millioner kroner fra 946 millioner kroner i fjor til 958 millioner kroner i år. Driftsresutlatet er opp fra 89 millioner kroner til 109 millioner kroner. Driftsmarginen øker fra 9 til 11 prosent.

Schibsted skriver at de venter lavere marginer for mediehusene i tiden framover, og legger intervallet på 0-10 prosent for abonnementsavisene og 10-15 prosent for VG og Aftobladet.

Les mer om Schibsted.