Konserntillitsvalgt Eva Stenbro i Amedia drar en sammenlikning med meieribransjen for å beskrive situasjonen i Amedia. Foto: Lisbeth Andresen

Advarer mot å kutte flere melkekyr i Amedia

Ansatte i Østfold informert om fare for ytterligere nedbemanning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Amedia startet en omfattende nedbemanning våren 2014. I løpet av året ble gjennomsnittlig antall årsverk redusert fra 3.295 i 2013 til 3.010. Nedbemanningen ser nå ut til å fortsette. Fredag ble ansatte i enkelte av Amedias datterselskaper i Østfold og Follo, som er organisert i Mediehuset Østfold, informert om at det ligger an til nye kutt.

Eva Stenbro, som er konserntillitsvalgt i Amedia, sier at hun så langt ikke har hørt om nye nedbemanningstiltak i andre regioner enn Østfold.

– Dette handler om arbeidet med budsjettene for 2016, en prosess jeg forutsetter at de tillitsvalgte involveres i. Verden ser ulik ut i de mange mediehusene i Amedia. Ut fra det jeg er informert om dreier dette seg om tilpasning til situasjonen lokalt og ikke om en sentral kjøreordre om å gjennomføre nye kutt.

Se Journalistens dekning av Amedia her

Zoom inn etter behov og trykk på ikonene for å få opp informasjon om det enkelte avishus

Direktøren bekrefter

Regiondirektør Petter Christian Saugstad i Mediehuset Østfold, som også omfatter Follo, sier til Journalisten.no at noen av de tillitsvalgte og ansatte har fått det som er å betrakte som en foreløpig orientering.

– Vi jobber med budsjettene akkurat nå og ser at det kan bli tøft å få kabalene til å gå opp uten nedbemanning. Men vi skal gå en runde med tillitsvalgte før jeg begynner å snakke med Journalisten om konsekvensene av budsjettarbeidet.

AMEDIA

• Norges nest største mediekonsern (etter Schibsted), etter at A-pressen kjøpte Edda Media fra britiske Mecom i 2012.

• Amedia AS har to store eiere i LO (44,6 prosent) i samspill med flere store fagforbund, og Telenor Media Invest (44,2 prosent). Fritt Ord har 3 prosent av aksjene.

• Daglig når Amedias 73 aviser, nettaviser og andre publikasjoner mer enn 2,5 millioner nordmenn. Konsernet eier 12 trykkerier i Norge og 13 distribusjonsselskaper.

• Det var 1.673 årsverk i konsernets mediehus ved utgangen av 2013.

– Så det de ansatte er blitt informert om er altså at det kan bli aktuelt å nedbemanne med virkning fra neste år?

– Ja, det er riktig. Vi må drøfte med de tillitsvalgte om det er andre ting vi kan gjøre sammen, som ikke går ut over antall ansatte. Men jeg kan vanskelig se at vi unngår nedbemanning i denne prosessen, i en eller annen avis.

– Er det noen aviser som peker seg mer ut enn andre?

– Nei, ikke foreløpig. Vi er tidlig i fasen ennå.

Saugstad sier at prosessen må være gjennomført – og tiltakene klare - før budsjettene skal styrebehandles i november. Han vil ikke antyde noe omfang.

Stenbro sier at hun akter å undersøke saken nærmere på bakgrunn av rapporter om at det skal gå bedre økonomisk i Østfold.

Lånte 1,4 milliarder

Amedia venter fortsatt et betydelig fall i annonseinntekter på papir, men god vekst digitalt. I løpet av 2015 er målet 500.000 betalende abonnenter via identitetsløsningen aID.

Det er datterselskapene som finansierer driften av konsernledelsen og kostnadene som er knyttet til Amedias gjeld. Dette er ofte en beinhard kamp, i en situasjon der inntektene totalt sett går ned.

A-pressen solgte sin halvpart av TV 2 og lånte 1,4 milliarder kroner i 2012 for å finansiere kjøpet av Edda Media. Det ble inngått en femårig avtale med DNB og Nordea. Denne ble forlenget i 2014 og løper til 2019. Lånet har en ramme på 1.400 millioner kroner og er sikret gjennom en panteklausul.

Amedias langsiktige gjeld var på 657 millioner kroner ved siste årsskifte. I løpet av 2014 betalte konsernet ned på langsiktige lån med 208 millioner. Ved utgangen av 2014 var egenkapitalen på 243,9 millioner kroner og likviditeten ble betegnet som god.

I låneavtalen som Amedia har inngått med bankene ligger nøkkeltallskrav knyttet til forholdstallet mellom netto rentebærende gjeld, brutto driftsresultat og egenkapitalandel. Det betyr at Amedia har forpliktet seg til en viss lønnsomhet, noe konsernet ifølge årsrapporten for 2014 klarte med god margin.

Etter det Journalisten.no erfarer skal det ikke nå være snakk om noe økt press fra Amedias bankforbindelser om å bedre lønnsomheten ytterligere.

ØKONOMIEN

• Driftsinntektene endte på  4,7 milliarder kroner i 2014, ned fra 5,2 milliarder kroner året før. Mens opplagsinntektene var på nivå med 2013, falt annonseinntektene med 185 millioner kroner.

• Amedia fikk et brutto driftsresultat (EBITDA) for videreført virksomhet på 157 millioner kroner i 2014, mot (388 millioner i 2013).

• Konsernets årsresultat ble på minus 367 millioner kroner, ned fra et positivt resultat på 169 millioner kroner i 2013. Resultatnedgangen fra 2014 skyldes i stor grad nedskrivninger og engangskostnader knyttet til omstilling.

• Sammenlagt etter første halvår 2015 har Amedia et resultat før skatt på 125 millioner kroner, mot et underskudd på 47 millioner i samme periode i fjor.

Også de rike må kutte

Ansatte og tillitsvalgte uttrykker fra tid til annen frustrasjon over at det må nedbemannes i deres bedrift, når den faktisk går med millionoverskudd hvert år. Dette er en av konsekvensene av å tilhøre et konsern som har lånt mye penger for å ekspandere, og som derfor er avhengig av at datterselskapene leverer overskudd for å betale renter og avdrag på lånene.

Saugstad bekrefter at det også er aktuelt å kutte videre i mediehus som går med millionoverskudd.

– Også mediehus med store overskudd må se på kostnadskutt. Vi ser at trenden med nedadgående inntekter ikke vil stoppe opp. Det medfører at alle mediehus må tilpasse sine kostnader til et enda tøffere år i 2016. Det er bedre ledelse å justere litt hele tiden enn å ta større kutt sjeldnere. Det siste skader organisasjonen mer.

Meieri-stash

Stenbro er svært skeptisk til nye bemanningskutt i Amedias kjernevirksomhet.

– Hvor er det riktig å kutte, hvis man må gjennomføre nye kostnadsrunder? Jeg mener at kuttene i redaksjonene og lokalt salg - altså kjernevirksomheten vår - har vært så kraftige at jeg ikke er sikker på om det er forsvarlig å ta mer der. Det er der vi tjener pengene. Alt annet vi holder oss med er tilleggsytelser og tjenester rundt.

Stenbro drar en sammenlikning med meieribransjen.

– Hvis man begynner å slakte ned kyrne i fjøset, så hjelper det ikke om man har fine separatorer og mye annet stash rundt. Det er tross alt kua som leverer melka. Hos oss er det journalistene og selgerne som leverer inntektsgrunnlaget. Hele forretningsmodellen står og faller på journalistikk, annonsesalg og opplag.

Powered by Labrador CMS