Nullmoms og status quo for avisene

Kulturminister Thorhild Widvey presenterte onsdag Kulturdepartementets budsjettforslag for 2016. Her sammen med MBL-sjef Randi S. Øgrey da fjorårets budsjettforslag ble lagt fram. Foto: Birgit Dannenberg

Nullmoms og status quo for avisene

Produksjonstilskuddet øker med 15 millioner kroner, men det skyldes overføring fra ukeaviser. Regjeringen lover felles nullmoms i 2016.

Regjeringen tar ingen omkamp når det gjelder nivået på produksjonsstøtten til norske aviser. Som følge av en teknisk overføring i budsjettforslaget øker posten fra 308,2 millioner kroner i år til 323,0 millioner neste år, men i praksis ligger tilskuddet til avisene fast. Dette tyder på at regjeringen har tatt signalene fra en bransje som er i økonomiske problemer, samt tatt advarslene fra støttepartiene KrF og Venstre til følge. Støttepartiene har to år på rad forhandlet opp forlag om å kutte i produksjonsstøtten.

Samtidig gjentar regjeringen at pressestøtten skal reduseres over tid, noe som er i tråd med regjeringsgrunnlaget i Sundvolden-erklæringen.

Den nye plattformnøytrale tilskuddsordningen ble vedtatt i mars 2014 og ligger til grunn for tildelingen av pressestøtten for 2015. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet.

Stortinget vedtok i desember 2013 en anmodning om å vurdere å flytte forvaltningen av tilskudd til ukeaviser fra Norsk Kulturfonds ordning for periodiske publikasjoner til Medietilsynet. Det foreslås derfor å flytte 14,8 millioner kroner mellom ulike kapitler i budsjettet. Det som ser ut som en økning i produksjonstilskuddet i tabellen under, er i praksis et resultat av denne overføringen.

Ordningen med produksjonstilskudd til ukeaviser vil forvaltes av Medietilsynet, i likhet med de øvrige mediestøtteordningene, og vil dermed erstatte dagens ordning med produksjonsstøtte under Norsk kulturråd. Ordningen foreslås regulert i en forskrift om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier. 

I budsjettforslaget gjentar Kulturdepartementet regjeringens planer om innføre nullmoms for elektroniske nyhetstjenester i 2016, men uten å angi noen tidsplan for når ordningen kan innføres. Provenyeffekten av forslaget er beregnet til 350 millioner kroner.

– Det avgiftsmessige skillet mellom papiraviser og elektroniske nyhetsmedier har i en årrekke vært et vesentlig hinder for innovasjon og utvikling i mediebransjen. Når vi nå fjerner dette hinderet sørger regjeringen for at mediebransjen kan utvikle og tilby fremtidsrettede medieprodukter til brukerne, uavhengig av plattform, sier kulturminister Thorhild Widvey.

I dag er papiraviser fritatt fra merverdiavgift, mens elektroniske nyhetstjenester omsettes med full merverdisats (25 prosent).

Regjeringen foreslår at ordningen omfatter elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester, både i form av tekst og som lyd/bilde.  Det vil omfatte alle medier som i hovedsak består av nyhets- og aktualitetsinnhold, blant annet nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler.

Merverdiavgiftsfritaket må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før det kan tre i kraft.

– Regjeringen har en tett og god dialog med ESA om saken, og arbeider å få saken avklart så raskt som mulig. Når ESA formelt har godkjent fritaket vil Finansdepartementet endre merverdiavgiftsforskriften så raskt som mulig og iverksette fritaket, sier kulturministeren.

Les Journalistens dekning av statsbudsjettene her

Glad for nullmoms

Administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er først og fremst glad over meldingen om at nullmoms vil bli gjennomført.

– Det er viktig at nullmoms kommer så raskt som mulig. Nå vet vi at det kommer til å skje, og det er vi glad for. Regjeringen går veldig høyt på banen her, sier Øgrey til Journalisten.

Når det gjelder pressestøtten sier hun det er positivt at nivået videreføres.

– Det gir en forutsigbarhet for mediene som mottar dette.

Øgrey sier også at reduksjonen i selskapsskatten kan få effekt for mediebedriftene i form av rom for økte investeringer.

– Man kunne alltids håpet på mer, men dette er et balansert budsjett, oppsummer Øgrey om budsjettet for mediene.

Mediemangfoldsutvalg

Kulturdepartementet, som har ansvaret for bevilgningene til ulike medieformål, nedsatte i september et mediemangfoldsutvalg. Utvalget skal utrede hvordan statens økonomiske virkemidler på medieområdet  - i hovedsak produksjonstilskuddsordningen og kringkastingsavgiften - best kan innrettes for å stimulere til mediemangfold.

Mange var derfor forberedt på at regjeringen ville “fryse” mediestøtten på dagens nivå, muligens justert for prisstigning, i påvente av forslagene fra mediemangfoldsutvalget. Utvalget skal legge fram en offentlig NOU-utredning innen 1. mars 2017.

Dette, kombinert med en manglende avklaring om nullmoms for nyhetsmediene, har ifølge bransjeaktører bidratt til å øke frustrasjonen i mediehusene og forsinke viktig utviklingsarbeid i den pågående kampen om digitale markedsandeler.

NJ-leder Thomas Spence konstanterer at regjeringen i stor grad har latt være å ta omkamp om produksjonsstøtten, momsen og IJ.

– Men for NRK er det dårlig nytt. Det er et reelt kutt som vil bety dårligere tilbud til publikum og vi frykter det kan bli mer nedbemanning i NRK.

Les også: Dette vil bety kutt og nedbemanning, sier Thor Gjermund Eriksen

Som leder av NJ slår Spence fast at fagorganisasjon er misfornøyd med det han kaller reelle kutt i NRK-lisens og i pressestøtte. Særlig i en tid at behovet for støtte fra myndighetene for å opprettholde mediemangfoldet er stort. Martin

Fallende overskudd

Av Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett går det fram at det totale driftsoverskuddet i avishus som har sendt regnskapsopplysninger til Medietilsynet sank med nær 36 prosent fra 813 millioner kroner i 2013 til 521 millioner i 2014. Avishusenes driftsinntekter sank med 709 millioner kroner siste år. Avisene som mottar pressestøtte hadde et vesentlig dårligere år i 2014 enn i 2013. Totalt var overskudd inkl. produksjonstilskudd 42 millioner kroner i 2014, mot et overskudd på 81 millioner kroner i 2013. Avisene hadde et underskudd før støtte på 264 millioner kroner, en svekkelse på vel 38 millioner fra 2013. Kun 83 av 144 aviser gikk med overskudd etter støtte.

Mer enn 30 prosent av avisenes totalopplag er nå digitalt. I 2014 gikk avisene over til et nytt system for beregning og offentliggjøring av opplagstall. Digitalt opplag omfatter både rene digitale abonnement og abonnement som gir digital tilgang i tillegg til papiravisen. Hensikten med endringen har vært å vise hvor mange som har tilgang til avisenes digitale utgaver.

Samlet gikk lokalradiobransjen med et driftsoverskudd på 14,7 millioner kroner i 2014. Resultatet er 18,8 millioner kroner bedre enn i 2013. Dette skyldes økning i reklameinntektene for 24/7-radioene, og at kanalene reduserte enkelte kostnader. Samlede driftsinntekter var 317 millioner kroner i 2014, en økning på 12 millioner kroner fra 2013.

De ni lokal-tv kanalene som har sendt årsmelding til Medietilsynet, hadde et samlet driftsoverskudd på 25 000 kroner. De totale driftsinntektene var på 31,5 millioner kroner i 2014. Dette er en nedgang fra 2013, hvor driftsinntektene var 53,8 millioner kroner. Nedgangen skyldes at to av de største aktørene gikk konkurs i 2014 (TV-8 gruppen og TV Vest). TV Vest ble startet opp igjen med et redusert omfang.

Uklart om nullmoms

Mediebransjen var på forhånd svært spent på hva som er regjeringens budskap om felles såkalt nullmoms for papiraviser og digitale nyhetsmedier. Aviser har vært fritatt fra merverdiavgift siden avgiften ble innført i 1970. Fritaket omfatter i dag bare aviser som publiseres på papir. Dette betyr at e-aviser skal omsettes med full merverdiavgiftssats, det vil si 25 prosent. Regelverket gir dermed ikke likebehandling mellom papiraviser og de digitale utgavene.

Den sittende regjeringen har som mål å likestille papiraviser og digitalaviser gjennom å etablere en felles merverdiavgiftssats. Som følge av press fra et flertall på Stortinget jobber regjeringen nå for å innføre såkalt nullmoms for all nyhetsformidling, uavhengig av hvordan nyhetene publiseres – på nett, TV eller radioaviser, og uavhengig av teknologisk plattform.

Regjeringen har derfor satt i gang en prosess med sikte på å få en godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for nullmoms for nyhetsmedier.

Dette innebærer samtidig at myndighetene får på plass en avgrensning av digitale aviser og nyhetsmedier. Søknaden til ESA utarbeides av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

– Nullmomsen på digitale medier er viktig. Vi er kommet så langt i digitalisering at det er på tide. Vi ser at abonnentene våre i stadig større grad etterspør å kunne lese eavisen som en del av sitt abonnement og da er nullmoms viktig. Men vi kan ikke lenger vente. Markedet beveger seg fortere enn politikken, sier administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen og Rogalands Avis.

Les også: Nullmoms på nyheter kan bli stoppet av ESA

Ut på høring

Nullmoms på digitalaviser krever også endringer i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften. Disse må sendes på høring på ordinær måte, en prosess som vil ta noe tid. I statsbudsjettet for 2015 het det at endringene tidligst kunne foreslås i revidert nasjonalbudsjett tidlig på sommeren i år. Det skjedde ikke.

Regjeringen anså selv at et mer realistisk innføringstidspunkt ville være 1. januar 2016, etter en eventuell godkjenning av ESA og påfølgende offentlig høring. Men også en slik tidsfrist er nå uoppnåelig.

I mai uttalte finansminister Siv Jensen til VG at brevet til ESA ville bli sendt om kort tid. I juli var notifikasjonen til ESA fortsatt ikke sendt, kunne Journalisten.no melde. 23. september uttalte kulturminister Widvey til Klassekampen at søknaden ville bli sendt snart, uten å kunne spesifisere noen nærmere dato.

Annonser

Les også

 Laveste ledighetstallene blant journalister på flere år.

– Alle bidrar til at det går bra, sier Hegnar. Da må også alle få.

Journalistene tyr litt for lett til kilder som er lett tilgjengelig.