Terje Bringedal håper at pressefotografene skal bruke tid på de tunge fotojobbene, og så kan journalistene ta seg av de unødvendige. Foto: Martin Huseby Jensen
Terje Bringedal håper at pressefotografene skal bruke tid på de tunge fotojobbene, og så kan journalistene ta seg av de unødvendige. Foto: Martin Huseby Jensen

Bringedal med siste Dokfoto

Nok en gang arrangerer Terje Bringedal Dokfoto finansiert av egen lommebok. Men nå blir det nok siste gang.

Published   Updated

For tredje året arrangerer VG-fotograf og tidligere leder i Pressefotografenes Klubb, Terje Bringedal, Dokfoto i Oslo. Og det gjør han med penger fra egen lommebok, og støtte fra Fritt Ord. Først røk AFP-midlene, nå bruker han litt av arven etter moren på festivalen.

Når vi møter ham er det gått en dag siden han var i samtaler med sjefen om den pågående nedbemanningen i VG. Men 64-åringen ser ingen grunn til å gi seg ennå. Selv om han er foreslått å byttes ut med en tilfeldig rørlegger.

– Jeg tror det blir større satsing på de gode bildene framover. Vi har vært på mange unødvendige jobber som fotografer. Som i Vandrehallen på Stortinget for å ta portrettbilder av politikere, eller når noen har lansert en bok eller skal på TV. Det er promojobber som har liten fotografisk verdi, sier han.

Egentlig hadde han tenkt å la Dokfoto få seile sin egen sjø. Men så fikk avisa ny redaktør i Gard Steiro, og Bringedal fikk en vind av inspirasjon. Steiro har god kunnskap og ønsker god fotojournalistikk. Ikke minst fordi, sjefen selv - Torry Pedersen - er pådriver for det samme, understreker Bringedal. Så seint som i forrige uke var han i fotoavdelingen for å forsikre seg om at det ble sendt inn bidrag til Årets bilde.

Det gode bildet

Han mener det er viktig å strekke seg etter noe, Bringedal. Og da særlig å sette fokus på fotodokumentaren. For det visuelle uttrykket er så viktig. Så får heller journalistene fotografere på de jobbene han mener er unødvendig å sende fotografer på. Skal bransjen overleve, sier han, må det løftes i lag. Når journalistene må fotografere mener han de får større forståelse for viktigheten av et godt bilde. Og hvordan det kan komplementere saken og gi den tyngde.

Vi spurte ham likegodt hvordan journalistene tar bedre bilder: Når du gjør intervjuet, så sett av mer enn fem minutter til fotograferingen. Tenk gjennom hvilket motiv som passer til teksten. Dette er mulig å delvis planlegge på forhånd. Er du usikker, spør en fotograf, en designer eller deskmedarbeider.

Vel, nok om det. 5. og 6. februar arrangerer Bringedal Dokfoto igjen. Og det blir nok siste gang. Uten støtte fra for eksempel Norsk Journalistlag, og da tenker han ikke bare på penger, blir det for vanskelig. Han spør om det ikke er slik at NJ har et eget fotoutvalg. For han kan ikke huske å ha sett noe derfra på festivalene.

Størst overraskelse under årets festival tror han det er Yael Martinez som vil by. En fattig gutt fra Mexico som en gang ble tatt under vingene til den legendariske nå avdøde Mary Ellen Mark. Bringedal forteller at Martinez plutselig dukket opp på en workshop Mark arrangerte, men hadde ikke penger til å delta. Han er nå nominert til å delta i den presisjefylte Masterclass.

– Han beviser at man ikke trenger å gå på de beste skolene eller ha det beste utstyret for å nå opp. Han har nesten bare bilder av familien. Økonomien begrenser mulighetene.

Færre kvinner

I alt seks fotografer kommer de to dagene. En annen han også ønsker å fremheve er irakiske Ghait Abdul-Ahad. Den tidligere arkitektstudenten som ble fikser for andre medier før han til slutt ble fotograf og jobber nå for blant annet The Guardian.

Bringedal fikk ikke til flere enn 50 prosent kvinner i år. Han skulle gjerne hatt flere. For hans inntrykk er at kvinner tar mer gjennomtenkte bilder. De legger mer følelser i bildene. Og ofte er det stille og rolige bilder som det kan brukes tid på.

Men noen kvinner har han da funnet til å holde foredrag. Anastasia Rudenko, Rena Effendi og Danielle Villasana.

Fra Norge er det en fotograf som holder foredrag, Eivind H. Natvig i Moment som i desember fikk oppmerksomhet for sine bilder i Washington Post.

Fullt i fjor

I alt er det 200 plasser. Ifjor var det ifølge arrangøren selv stappfullt. Det håper han på i år også. De som kommer vil høre på fortellerstemmer som vise hvor stor effekt bilder har som enkeltstående medium.

– Vi snakker om bilder som kan stå alene, som du kan henge opp på veggen. Det tas for mange unødvendige og uinteressante bilder i norsk presse. Vi må jobbe mer med stoppeffekten. Det vi ikke flinke nok til i dag og det forsøker jeg å formidle med Dokfoto.

– Det er viktig i nedbemanningstider at fotografiet blir opprettholdt på et høyt nivå og ikke blir forbigått. Dette bør hele Foto-Norge stå samlet om.

Så samlet står kanskje ikke Bringedal selv. For noen år siden gikk han av som leder i Pressefotografenes klubb etter mange år i rollen. Og så har han bygget sin egen festival, alene.

– Er du en einstøing?

– Ja. Jeg er en einstøing. Og når du er einstøing kan du ikke bry deg så mye om nullene, sier han og referer til pengene som går til å bygge festivalen. Som tidligere har gått med underskudd.

– Og så er det kanskje ikke slik at en einstøing inviterer flere hundre mennesker på fotofestival. Jeg er kanskje mer en nerd som er genuint opptatt av å dele dokumentarfoto i verdensklasse. But I am stills going strong.

Nytt av året er samarbeid med Hellkonferansen.