Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I et brev til VG og Nettavisen tidligere i år konkluderer Forbrukerombudet med at de to mediene har brutt forbudet mot skjult reklame i markedsføringsloven. Avisene ble bedt om å iverksette tiltak slik at all markedsføring tydelig fremstår som nettopp det.
Ombudet har varslet mer aktiv kontroll med at mediene holder seg innenfor lovverket på reklame. Forbrukerombud Gry Nergård har også bedt om nye og felles regler mot skjult reklame, noe Redaktørforeningen mener utfordrer ytringsfriheten.
Fredag stod ombudets økte fokuset på skjult reklame i mediene på agendaen til styret i Norsk Presseforbundet (NP). De reagerer blant annet på at det i brevet til mediene heter at «pressens selvjustis gjennom Vær varsom-plakaten og Pressens faglige utvalg ikke er tilstrekkelig alene til å ivareta hensynet til forbrukerbeskyttelse».
Viser til flere tiltak
Derfor vil medieorganisasjonene NP, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening stile en felles henvendelse der de ber ombudet om å redegjøre nærmere for dette standpunktet:
– Vi vil etterspørre begrunnelse fra Forbrukerombudet på hvorfor de mener pressen ikke gjør jobben sin, noe vi mener er feilaktig, sier styreleder Gunnar Kvassheim i NP til Journalisten.
Han mener det gjøres et betydelig arbeid blant mediene på området, og viser blant annet til fjorårets endringer i VVP, det han omtaler som strenge uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Redaktørforeningens veileder for å skille journalistikk fra reklame.
– Det virker som dette er noe Forbrukerombudet ikke har fått med seg, sier Kvassheim.
– Vi er nysgjerrig på hva hennes brev bygger på, sier leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag og styremedlem i NP.
Annonse
Krass kritikk av ombudet
På samme styremøte var advokat Halvard Helle invitert som aktuell gjest. Han ga nylig ut boken «Kommentarutgave til Vær Varsom-plakaten» (VVP) sammen med Vidar Strømme. Der settes punktene i VV-plakaten opp mot uttalelser fra PFU helt opp til mars i år.
Helle mener ombudet bommer med sin granskning av norske medier og kritiserer dem for å agere overfor medier på bakgrunn av markedsføringsloven.
– Forbrukerombudets pågang mot norske redaksjoner er et alvorlig anslag mot den redaksjonelle friheten og pressens selvdømmeordning. Det har i alle år vært slik at Forbrukerombudet og andre statlige kontrollinstanser og tilsyn har respektert PFU. Det er første gang at de sier de ikke har tillit til PFU, sier Helle til Journalisten.
Han mener ombudets initiativ bygger på et «totalt feilaktig faktum,» og viser i likhet med NP til veilederen og fjorårets endringer i VVP.
– Faktum er at PFU etter endringene i kapittel 2 har fulgt opp med en serie uttalelser om skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Det er en oppgave PFU har skjøttet meget godt.
– Men det er de presseetiske reglene. Er ikke det Forbrukerombudet her gjør bare å følge opp markedsføringsloven?
– Nei. Poenget er at det fullt ut er samsvar mellom markedsrettslige og presseetiske regler. Den som følger Vær Varsom-plakaten og PFU vil følge markedsføringsloven. Derfor kan Forbrukerombudet trygt overlate til PFU å trekke opp rammen for skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.
– Det er ingen grunn for Forbrukerombudet til å spise seg inn på dette området som de tidligere har holdt seg på respektfull avstand fra.
– Er ikke Forbrukerombudets agenda bare å ivareta forbrukernes interesse i en tid med press på skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold?
– Det heter seg at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
Helle mener også at det ikke grunnlag for å si at PFU tøyer grensene og avgir milde uttalelser om dette skillet.
– PFU har samlet sett vært strenge, konsekvente og tydelige på dette.
Forbrukerombud Gry Nergård sier til Journalisten at Forbrukerombudet aldri har uttrykt mistillit til PFU. Hun mener forskjellen i synspunktene dreier seg om at pressen tolker de presseetiske reglene i en kontekst av redaksjonell frihet, mens ombudet tolker markedsføringsloven i et forbrukerperspektiv.
– Vi har i alle år overlatt dette til pressen selv. Utfordringen nå er at nye kommersielle produkter og tjenester kommer inn i mediene. PFU tolker det ut fra det redaksjonelle mens vi ser om det er godt nok for leserne, sier Nergård.
Hun viser også til at det i PFU den siste tiden er reist større fokus på hvordan leserne oppfatter reklame. Senest på mai-møtet ble et reklamebilag for Mediaplanet i Aftenposten felt, riktignok med dissens fra redaktørene som ønsket frifinnelse.
– PFU er ikke så vant til å se det fra lesernes perspektiv.
Journalisten har fått innsyn i brevene der VG og Nettavisen svarer ombudet. Begge beskriver møtene med ombudet som konstruktive, og begge har strammet eller jobber med innstramminger på merkingen av reklame.
«Nettavisen takker for gode innspill i brevs form, og har etterkommet Forbrukerombudets innspill der man har påpekt forhold som kan være i strid med loven,» konkluderer sjefredaktør Gunnar Stavrum i sitt svar.
Også VG-sjef Torry Pedersen oppsummerer at «vi er enige med ombudet på noen punkter.» Den største uenigheten der dreier seg om at VG mener Vektklubb er et redaksjonelt produkt, og viser til PFUs likelydende konklusjon for 11 år siden.
Nergård sier at hun opplever å ha hatt god dialog med mediene.
– Jeg opplever ikke så stor konflikt når vi snakker direkte med mediene. Nettavisen og VG er i ferd med å oppsummere overfor oss, og da håper jeg vi kommer tilbake til at vi har et felles regime og er tilbake på rett spor, sier Nergård.
