Reklame eller akseptabel forskningsformidling? Tirsdag skal PFU blant annet diskutere dette oppslaget i Forskning.no. Illustrasjon: Skjermdump fra Forskning.no 17. april 2016

PFU skal vurdere om Forskning.no skremmer folk til å drikke melk og spise kjøtt

Utvalget skal ta stilling til om nettstedet har publisert skjult reklame med fokus på struma og andre mangelsykdommer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Flere artikler publisert på Forskning.no har fokusert på temaet, noe som har ført til sterke reaksjoner og klager til Pressens Faglige Utvalg. Kjernespørsmålet når PFU behandler klagene tirsdag er om forskningsnettstedet har latt seg bruke til å drive fordekt reklame for melk og kjøtt.

Les PFU-klagen mot Forskning.no her

Forskning.no publiserte 17. april i år en artikkel med følgende tekst øverst i artikkelen:

“Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter”. Deretter et illustrasjonsbilde av en hals med tegn på struma, og tittelen: “Får du i deg nok jod?”

Ingressen lød slik:

“BAKGRUNN: Før 1950-tallet var struma et helseproblem i Norge. Endringer i nordmenns kosthold skaper nå bekymring igjen.”

13. juni ble en annen artikkel publisert på Forskning.no med toppteksten:

“Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet”.

Deretter et illustrasjonsbilde av en person som markerte avstand til melk og rødt kjøtt. I bildeteksten het det:

“Det er trendy å velge bort kjøtt og melk fra kostholdet. Det kan få konsekvenser for helsen.

Tittelen var:

”- Rødt kjøtt og melk er sunt”

Ingressen:

“Det er ingen grunn til å hoppe på trenden med å kutte ut rødt kjøtt og melk, ifølge ernæringsprofessor.”

Journalistikk eller reklame?

To vanlige lesere av Forskning.no, Trine Strømme og Samuel Rostol, har klaget nettstedet inn for PFU for den første artikkelen, med påstand om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.6:

“Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.”

Strømme skriver at Forskning.no har listet opp Opplysningskontoret for Meieriprodukter (OFM) som en av sine samarbeidspartnere, og OFM har fått slippe til med en rekke artikler på nettstedet. I samtlige artikler er OFM presentert som et «forskningsmiljø». Klageren skriver:

“Når nettavisen Forskning.no lar OFM slippe til med slikt innhold, uten at OFMs agenda gjøres kjent, men snarere fremstilles som noe helt annet, viskes skillet mellom journalistikk og markedsføring ut. Det blir også nærliggende å spørre om Forskning.no selv har økonomiske interesser av samarbeidet.”

Skremmer leserne?

Strømme mener samarbeidet med OFM, slik det presenteres på nettsidene til Forskning.no, bryter med reglene i VVP 2.6 om et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold, og at denne praksisen bidrar til å svekke tilliten til Forskning.no som en seriøs og uavhengig avis.

Også Rostol reagerer på innholdet i artikkelen, som han mener skremmer leserne til å drikke melk for å unngå struma. Innholdet er, slik klager ser det, både feilaktig og feilrepresentert, og tar ikke med seg relevant forskning som sier imot. Artikkelen “holder IKKE journalistisk nivå på noe som helst nivå.” Dette er ren markedsføring, skriver klageren.

En tredje klager, Tanja Kalchenko, er lege og leder ved foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla). Hun reagerer på samme måte som Strømme og Rostol på artikkelen fra NMBU der det hevdes at rødt kjøtt og melk er sunt. Også Kalchenko mener artikkelen er reklame og ikke journalistikk eller forskning, og viser til VVP 2.6:

“Det er ikke åpenbart for publikum at artikkelen er et kommersielt innhold (PR-stoff). Dette kommersielle innholdet (PR-stoffet) kan enkelt forveksles med forskning.no sin journalistiske presentasjon.”

Videre spør hun:

“Vet de aller fleste lesere at forskning.no lever bl.a. av det “forskningsmiljøene” betaler inn?”

Klageren mener merkingen “fra forskningsmiljøene” og “I samarbeid med” ikke er en tydelig merking av at dette er betalt stoff.

Kalchenko har levert en parallell PFU-klage mot NTB, for å ha videreformidlet artikkelen til Forskning.no. Klageren mener NTBs artikkel både er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.7, ukritisk videreformidling av PR-stoff, og Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som gjelder kildebruk og kontroll av opplysninger.

Se PFU-klagen mot NTB her

Avviser kritikken

Forskning.no avviser alle tre klagene og mener at det ikke foreligger brudd på god presseskikk. I tilsvaret går det fram at Forskning.no eies av en eierforening som teller 83 ulike institusjoner og enheter som driver med forskning eller forskningsformidling. OFM og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er to av 83 eiere. Eierne, eller medlemmene som de kalles, betaler en årlig kontingent som er Forskning.nos hovedinntekt.

Eierne kan sende inn såkalte medlemsartikler for publisering på Forskning.no. De to påklagede artiklene er slike medlemsartikler, som Forskning.no oppfatter som “annet innhold som ikke er redaksjonelt stoff”.

I sitt tilsvar poengterer Forskning.no at eierne ikke har noen rett til å få artiklene publisert, og at det ikke er betaling knyttet til publiseringen. Redaksjonen skriver likevel at medlemssakene ikke er fri og uavhengig journalistikk, fordi eierne må betale en årlig kontingent for å sende inn artikler.

Vil gi noe tilbake

Nettstedet viser til at forskningen  som regel er finansiert av offentlige midler og at forskerne gjerne vil gi tilbake til fellesskapet.

“Noen føler at de sitter på viktig informasjon og vil bidra til folkeopplysning og samfunnsdebatt. Ikke minst har forskerne en plikt til å formidle egen forskning. Den siste kategorien av grunner gjør det vanskelig å klassifisere medlemssakene som ren PR eller reklame. Medlemsinstitusjonenes primære formål er ikke å tjene penger. Det ville rett og slett være villedende å publisere dette stoffet under merkingen “reklame” eller “annonse”.”

En egen medlemsdesk er opprettet hos Forskning.no, som opplyser at denne er tydelig adskilt fra det redaksjonelle. På medlemsdesken, som teller to redigere, vurderes og redigeres sakene. På denne måten skilles forskning.no-redaksjonens eget arbeid fra det som kommer fra eierne/medlemmene.

Merkingen av medlemsartiklene er til stadig diskusjon i redaksjonen, skriver Forskning.no: “Poenget er å skille institusjonssaker/medlemssaker fra det øvrig uavhengig redaksjonelle stoffet.”

Forskningsformidling

Det går fram av tilsvaret at flere av medlemmene av Forskning.nos eierforening ikke selv driver med forskning, men med formidling av forskning.

“Men fordi forskningen som formidles kommer alltid fra et eller flere forskningsmiljø – universitet eller forskningsinstitutt, har vi kommet fram til at “Fra forskningsmiljøene” er dekkende for alle medlemmene,” skriver Forskning.no i sitt tilsvar til PFU.

Powered by Labrador CMS