Oppdatert med ytterlige kommentarer fra Jan-Erik Larsen og Arne Jensen.
– Det drives utrolig mye dårlig, kunnskapsløs og respektløs journalistikk. Og det blir bare verre, mener kommunikasjonsrådgiver Jan-Erik Larsen da han møtte til debatt om PR-bransjen i Arendal torsdag.
– Og ondsinnet, la hans bransjekollega Hans-Christin Vadseth til.
– Folk blir paralysert i møte med mediene, sier Jan-Erik Larsen.
Overfor Journalisten utdyper han angrepet på pressen, og mener det store antallet fellelser i Pressens faglige utvalg de siste årene viser at han har rett.
– De er toppen av isfjellet. Det er mange flere, som ikke orker gå til PFU.
Angriper hele bransjen
– Det er et direkte angrep på hele bransjen?
– Ja, det er alvorlig for journalistene, og dermed for det norske demokratiet. Da må man gjøre noe med kvaliteten på journalistikken. Mitt inntrykk er at det går i feil retning.
Larsen mener det begås flere feil og det er større ressursfattigdom i redaksjonene. Dette svekker kvaliteten. Uavhengig av størrelsen på redaksjonen. Han mener at muligheten for å gå inn i større spørsmål, enkeltsaker og fagfelt er mindre på grunn av den knappe tiden. Det gjør journalistikken dårligere.
LES OGSÅ:PFU-lederen mener mediene tar mer hensyn enn før
Han er ikke enig i at journalistikken er blitt bedre med årene. Snarere tvert i mot om kvaliteten måles ut fra hvordan kildene blir behandlet med tanke på kunnskap, respekt og i tråd med VVP. Det fører til at stadig flere vegrer seg mot å delta som premissleverandører i det offentlige rom.
– Det igjen fører til flere kommunikasjonsrådgivere. Dette er den klart viktigste forklaringen på fremveksten av kommunikasjonsrådgivere de siste 30 årene, i tillegg til tabloidisering, personifisering, og at det generelt er mer fokus på lover og regler og mindre rom for å gjøre feil. Summen av alt er at folk blir paralysert i møte med media, og tør ikke si eller gjøre noe som helst. Da støtter de seg i stedet på kommunikasjonsrådgivere, eller lar være å uttale seg.
Mytebygging
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener Jan-Erik Larsen og Hans-Christian Vadseth tar feil.
– Kritikken er altfor enkel. Jeg mener norske journalister er mer kompetente og dyktige enn de noen gang har vært. Så finnes det selvsagt gode og dårlige journalister.
– Larsen mener media paralyserer intervjuobjekter?
– Det er en del av mytebyggingen. Det er ikke grunnlag for å hevde dette. Det er flere medier enn før, og tempoet er høyere, det stemmer, sier Jensen.
Han mener Vadseths påstand om ondsinnede journaliste faller på egen urimelighet. Jensen mener Larsens kritikk er tuftet på kommersielle interesser.
– PR-bransjen har selvsagt en interesse i å skape et inntrykk av snakke om hvor vanskelig det er å snakke med journalister. Noen ganger kan det være behov for å få råd, men svært ofte er det ikke det, sier Jensen.
Skaper hindre
Det så lenge ut til å bli en gemyttlig seanse mellom PR-bransjen, og deres rolle for offentlig sektor, og presseorganisasjon på restauranten Mør under den 24 timer lange etikkdebatten, ledet av Kjersti Løken Stavrum.
Etter at Hans-Christian Vadseth hadde forklart hvor lite tid bransjen brukte på presserådgivning, fortalte leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag hvordan han opplevde at en voksende PR-bransje har skapt en ubalanse.
– Det vi misliker er at kommunikasjonsrådgivere skaper hindre og svekker tilgang til kunnskap. Det er en tendens til at ansatte i departementet ikke lenger uttaler seg. Noen misbruker jobben og har ikke respekt for medienes oppdrag. Jeg sier ikke at alle dere gjør det, men 5, 10 eller 15 prosent av rådgviningsbransjen gjør en dårlig og uetisk jobb, sa Thomas Spence.
Har reddet liv
Seniorrådgiver Jan-Erik Larsen i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen reagerte kraftig og påpekte at han har vært i både politikken og pr-bransjen, men aller har lengst han jobbet som journalist. Han er tydelig opprørt over journalistikken som utøves.
– Det er noen ganger klokt, Thomas Spence, å si «for all del, ikke ring tilbake til journalisten. Tenk deg om». For det drives ekstremt mye dårlig, kunnskapsløs og respektløs journalistikk blant norske journalister, sa Larsen.
Han mente journalister derfor må forstå at intervjuobjekter som sjelden møter media, skal områ seg, og forberede seg før man uttaler seg.
Han siterte Harald Stanghelle i Aftenposten på at tabbekvoter ikke lenger finnes i det offentlige rom.
– Det er ikke noe klanderverdig i å søke hjelp når man skal møte journalister.
Rådgiveren viste til at klienter mente han hadde vært med redde livet deres ved å stoppe det han omtalte som «utilbørlig journalistikk».
Dermed viste han at journalistikken selv hadde forårsaket den store økningen i antall medierådgivere.
Dårlig og ondsinnet journalistikk
Partner og seniorrådgiver Hans-Christian Vadseth i First House kastet seg på kritikken:
– Kanskje i media merker man ikke endringene, men nå er det deadline hele døgnet. Det ringer ti fra VG, åtte fra Dagbladet og seks fra Aftenposten, og alle skal ha svar samtidig. Da er behovet for et system større. Det er for mye dårlig, tidvis ondsinnet journalistikk basert på udokumenterte påstander. Det må de som blir objekter for journalister forholde seg til. Da har de ikke lyst til å svare. Man blir hjelpesløs, man trenge noen som kan guide deg. Da blir man formalistiske, krever god tid, viser til imøtegåelsesrett, rimelig tid til svar og hele pakka. Jeg skulle så gjerne ønske at journalister og dere i presseorganisasjonene tok det innover dere og diskuterte på en helt annen måte, sa Vadseth.
Også leder Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen viste til den store frykten ledere har for å snakke offentlig.
Thomas Spence mente kritikken tok det altfor langt, og skapte et dårlig klima for samarbeid.
– Vi må diskutere hvor stor denne bransjen skal bli, mente Spence.
Vadseth avbrøt, og gjentok hvordan «enkelte udyktige journalister gjør elendige jobber som får store, negative konsekvenser».
Arne Jensen mener kritikken var lettvint, og sier til Journalisten at det selvsagt finnes gode og dårlige journalister.
