Eksperter om NRK-ansettelsen: Moren burde ikke vært involvert i prosessen

Fredag forteller Journalisten at redaksjonssjef Hege Øygaren for NRKs sosiale medier-desk gjorde 7 av 9 jobbintervjuer til en jobb der datteren var en av kandidatene. Intervjuet med datteren og en annen intern kandidat ble gjort av en anne leder.

Det var datteren som til slutt fikk jobben, men tilsettingen ble gjort av andre enn Øygaren.

Les: «Inhabil» mor gjorde 7 av 9 intervjuer - datter ansatt

Ville vært lovbrudd i offentlig forvaltningen

To eksperter på habilitet i forvaltningen og arbeidslivet som Journalisten har snakket med, er kritiske til prosessen.

En av dem er ekspert i offentlig rett og professor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt. Selv om NRK som aksjeselskap ikke faller inn under forvaltningslovens område, mener han at man må kunne forvente at NRK følger lovens bestemmelser om inhabilitet.

– Dette er et spørsmål om hvilke krav staten som eier stiller til virksomheten, og her kan det ikke være tvil om at det forventes at man følger de reglene som gjelder forvaltningen selv, når det gjelder uryddig og uhildet saksbehandling, sier Bernt.

– Det er ikke tvilsomt at det ville være et brudd på habilitetsreglene etter forvaltningsloven om den gjaldt her når en mor deltok i ansettelsesprosessen når datteren var søker, slår Bernt fast.

Han viser til at forvaltningsloven sier at den som er inhabil ikke skal delta i forberedelser til saken vedkommende er inhabil i.

– Da er neste spørsmål om man kunne klippe opp prosessen og skille ut den delen av saksbehandlingen som gjaldt datteren, sier Bernt med henvisning til at Øygaren gjorde 7 av 9 intervjuer, men ikke deltok i selve tilsluttingsbeslutningen.

– Svaret på det er et klart nei. Vurderingen av alle søkerne er én og samme sak. Den som er inhabil på grunn av tilknytning til én søker skal heller ikke ha noen rolle ved vurderingen av konkurrentene.

– Klønete

Elin Ørjasæter er tidligere personaldirektør og hodejeger. Hun sitter også i Kringkastingsrådet i NRK. Hun forteller at det er veldig uvanlig at en forelder i det hele tatt er involvert i rekrutteringsprosessen. Fra egen karriere forteller hun om et tilfelle hvor hun rekrutterte en direktør til en stilling. Blant de åtte kandidatene som var til førstegangsintervju var en som var gift med Ørjasæters manns kusine. Ganske langt ut, men nære nok til at det ville kunne stilles spørsmål ved, mener Ørjasæter. Hun overlot finalerunden til en kollega.

– Dersom min sønn hadde vært involvert ville jeg ikke rørt den. For ikke å ødelegge for sønnen min. Hadde jeg ledet prosessen kunne han ikke vært der. Du må gjøre et valg, sier Ørjasæter.

Hun mener det ikke ville vært klanderverdig dersom Øygaren hadde gjennomført alle intervjuene i første runde, dersom det ble gjennomført en finalerunde hvor en annen person gjorde intervjuene.

– Denne prosessen høres klønete ut.

Hun sier det er svært uvanlig at de i en stor bedrift lar folk som er i nær slekt eller gift rapporterer til hverandre eller jobber i samme avdeling. I større bedrifter er det sedvane å unngå dette, og i enkelte tilfeller er det nedfelte regler som omhandler dette.

NRK er et offentlig finansiert aksjeselskap og i private selskaper er det ingen regler knyttet til inhabilitet i rekrutteringsprosesser. Men;

– Er du inhabil kobler du deg helt ut av prosessen i den delen hvor det kan settes spørsmåltegn.

Bør ikke foreta intervjuer

Olav Nyhus er direktør for juridisk avdeling samt organisasjonsdirektør i NRK. Han forteller at de har regler som fokuserer på det overordnede for å sikre habiliteten i rekrutteringsprosesser. Men disse går ikke konkret på hvordan denne prosessen skal håndteres.

– Burde mellomledere og ledere i NRK gjennomføre jobbintervjuer og delta i prosesser der medlemmer av deres familie og nære slekt er kandidater?

– På generelt grunnlag bør ledere ikke foreta intervjuer i forhold til medarbeidere der familiemedlemmer er kandidater. Men de må naturligvis involveres i rekrutteringsprosessen slik at de har en innvirkning på hvem som ansettes innenfor eget ansvarsområde, samtidig som man må sørge for at habiliteten ivaretas slik at det ikke stilles spørsmål om det i etterkant.

Det er viktig, sier han, at habiliteten blir ivaretatt på en betryggende måte. Det er viktig at det oppfattes slik utad. Men han understreker at det ikke nødvendigvis er slik at ethvert tenkelig spørsmål er betimelig.

Avtroppende nettredaktør Frank Gander i NRK stiller seg kritisk til vår journalistikk om ansettelsesprosessen. Her finner du hans kommentarartikkel om dette.