Barne- og likestillingsminister Solveig Horne på møtet med barnevern og presse. Foto: Angelica Hagen

Solveig Horne mener det er nødvendig med åpenhet, men synes mediene skriver for få positive saker om barnevernet

Pressens oppgave er å sette lys på feil i systemet, påpeker Arne Jensen. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Mandag holdt Pressens Offentlighetsutvalg dialogmøte om åpenhet i barnevernet hos Fritt Ord i Oslo. Der var barne- og likestillingsminister Solveig Horne til stede. Hun var tydelig på at barnevern er noe av det vanskeligste å jobbe med, og at kritikken mot barnevernet ofte går for langt.

Horne mener det er helt nødvendig med åpenhet rundt barnevernets arbeid, samt at barnevernet trenger mer kompetanse om taushetsplikten. 

Hun trekker fram at 80 prosent av barnevernets arbeid er hjelpetiltak i hjemmet, noe som kommer sjeldent fram i mediene. Horne mener åpenheten også handler om å formidle de gode historiene om barn som faktisk får hjelp. Men pressen er sjeldent interessert i disse. Ministeren mener pressen har et ansvar om å gi en virkelighetsbeskrivelse av barnevernet. 

– Samfunnet er avhengig av et barnevern med tillit i befolkningen og da trenger vi et mer åpent barnevern og som tåler spørsmål rundt sitt arbeid, sier Horne.

Samfunnsoppdraget 

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er enig med Horne i at barnevernssaker er noe av det viktiste, men vanskeligste mediene skriver om.

Samtidig som det går rett inn i pressens samfunnsoppdrag, er det vanskelig å dekke. Jensen presiserer  at en del av det handler om at det er vanskelig for mediene å få innsyn i barnevernet. Det gjør at dekningen kan bli unyansert, og han legger til at det hender medier gir opp underveis på grunn av dette.

– Vi vil gjøre journalistikken bedre og da er tilgang til informasjon viktig.  

Jensen påpeker også at pressens oppgave er å sette lys på nettopp feil i systemet – de dårlige sakene. Han mener den nye barnevernsreformen har større fokus på omdømme enn åpenhet. 

Journalist Thomas Ergo i Stavanger Aftenblad, mannen bak historien om «Glassjenta», som også sitter i Offentlighetsutvalget, fortalte under møtet om en undersøkelse han har gjort blant kolleger som dekker barnevernet.

Det som kommer fram er at barnevernet ofte ikke vil uttale seg til pressen i enkeltsaker til tross for at forutsetningene er lagt til rette.

Les også: Glassjenta forteller om rystende hendelser under barnevernets omsorg

Gode grunner 

Direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bekreftet inntrykket av kunnskapsmangel om hva barnevernet kan si til mediene. 

Men hun er ikke enig med pressen i at taushetsplikten brukes som er unnskyldning for å skjerme ansatte i barnevernet. Ofte er det gode grunner til å ikke uttale seg, påpeker hun. 

Det ble også en diskusjon under møtet om hvorvidt mediene bør kunne få innsyn i - og være til stede - under fylkesnemndas møter. Her trakk blant andre Thomas Ergo klare paralleller til medienes tilstedeværelse i straffesaker og viste til at mediene ikke er et mikrofonstativ som kringkaster alt de har tilgang til, men som følger et etisk regelverk. 

Direktør Pernille Pettersen Smith var likevel tydelig på at barnevernssaker ikke er straffesaker. 

Mange var til stede for å diskutere hvordan mediene på best mulig måte kan dekke barnevernet. Foto: Angelica Hagen

 

Powered by Labrador CMS