Når ekte medier bidrar til falske nyheter

TV 2s dekning av massakren i Las Vegas i 18.30-sendingen var stor. Det var et mediehus med en egen nyhetskanal ved siden av verdig. Så kom flommen på Sørlandet som også var godt dekket. Den ene saken etter den andre dukket opp etter det. For et nyhetsmenneske var det sjelden at appetitten ble mettet så tidlig på kvelden av en tv-sending.

For TV 2 er flinke til å mobilisere. Redaksjonene deres er klart best på rykk, og skjer det noe kan du banne på at de er på plass. 

TV 2 er også flinke til å promotere seg selv og sine egne produkter. De av oss husker den spede begynnelse med overleveringen mellom Pål T. og Davy da nyhetene ble til sport. Så kom liverapporten fra dansegulvet, eller et annet program. Og etter hvert har kanalen også promotert en sak på sine egne nettsider. Det har ikke alltid gått like bra. Som vi kommenterte for i overkant av to år siden.

LES OGSÅ: TV 2s Mars-pupper

I går tråkket de virkelig i baret igjen. Det kan være at de få sekundene som er dedikert til å promotere nettsiden ikke ble prioritert i en nyhetssending som tross alt var nesten tre ganger så lang som den pleier å være. Slikt kan vi alle ha forståelse for. Mange rapporter inn og mange innslag som alle må sikres. Er etikken god nok? Hva med bilder av døde mennesker? Det er mange spørsmål som skal ha svar. Hva er da 5-10 sekunder på slutten av sendingen? 

Vel, på mandag var de ganske viktige. «Hva? Teaser TV 2 en forsvunnet-sak? Denne burde de rapportere, ikke sende oss til en nettside!» kom det fra hun ved siden av meg i sofaen. For:

Like etter at Arill Riise har oppdatert seerne i 18.30-nyhetene om massakren i Las Vegas, inkludert en liverapport med Fredrik Gresvik fra Washington, benytter nyhetsoppleseren de siste minuttene av sendingen til å promotere innhold på tv2.no. Slik TV 2-nyhetene gjør i slutten av hver eneste sending, og som Journalisten tidligere har omtalt.

Fiktiv historie

«Du har kanskje sett denne savnet-plakaten i sosiale medier de siste dagene. Etter en kveld på byen i Oslo så forsvant Thea sporløst i september. Nå har venninnen Liv satt i gang et stort prosjekt for finne samboeren. Hva denne mystiske leteaksjonen går ut på kan du lese på tv2.no.»

Så sender Riise seerne over til Ingrid og Sporten.

Og så er vi tilbake i sofaen. For det min samboer ennå ikke vet, er at historien om Thea ikke er en virkelig historie. Det er TV 2s nye dramasatsing. Våre venner i Kampanje har fortalt mer om den.

Det blir selvsagt ikke mindre provoserende som seer når du får vite at det Riise fortalte om med gravalvor er en fiktiv historie. At det ikke er en faktisk nyhet. At det er en falsk nyhet som fremstilles som om det er en nyhet.

Flere i TV 2 nå vil være uenig med poengene mine. Det tåler publikum helt sikkert. Nå skyter Martin spurv med 120 millimeter kanon igjen. 

Tja? Hvordan reagerer i så fall de som gikk til nettsiden for å lese om en forsvinningssak og ender opp med en dramaserie? Vi som bransje opplever at vi til stadighet er under angrep fra publikum. At vi er for elitistiske. At vi er til venstre alle som én. At vi lager falske nyheter. At vi … vel, dere skjønner tegningen. 

I så fall, hva gjør det når TV 2 promoterer noe som fremstår som nyheter og faktisk ikke er det. Det styrker ikke bransjen vår. Det styrker i hvert fall ikke TV 2. Det som derimot ville styrket TV 2 var om de kun promoterte faktiske nyhetssaker i nyhetssendingene sine. Og skulle de mot formodning tease annet type innhold, er det en idé å spille med åpne kort. Fortell seerne hva de faktisk vil møte. For de fleste av oss ble ferdig med luretitler for ti år siden. Eller kanskje er det enda lenger siden. 

LES OGSÅ: Dette skulle aldri skjedd, sier Karianne Solbrække. Men er uenig i Journalistens begrepbruk