DN publiserte en pressemelding uten å angi kilde, nå er de felt for brudd på god presseskikk
Alf Bjarne Johnsen mener det lønner seg å lese dommen før premissene i den skal gjengis.
I begynnelsen av april publiserer Dagens Næringsliv en artikkel om at Hurtigruten er skuffet etter en havnedom fra Hålogaland lagmannsrett. I artikkelen fremmes påstander om at Hurtigruten betaler dobbel havneleie mens cruiseskipene får rabatter. Og at det handler om rammebetingelsene for norsk sjøfart.
LES OGSÅ:
Morgenbladet felt etter reportasje fra norsk fengsel i Nederland
NRK brøt god presseskikk da de hevdet at Widerøe kansellerte 353 avganger på grunn av bemanningsproblemer
Bak klagen mot Dagens Næringsliv står Bodø Havn som viser til at redaksjonen har kopiert en pressemelding fra Hurtigruten og ikke har sluppet til representanter fra havnen i sin sak. Klager mener artikkelen er har en usaklig fremstilling og at den ikke ble tilstrekkelig korrigert etter at Bodø kommune og klager tok kontakt.
DN på sin side mener de ikke har brutt god presseskikk. Bodø Havns samtidige imøtegåelse er dekket gjennom omtale av lagmannsrettens konklusjon, og viser til at omtale av rettsavgjørelser normalt ikke utløser samtidig imøtegåelse.
– DN påberoper seg på at de fritt kan sitere fra avsagt dom, men de har ikke sitert fra en dom. De har en pressemelding som de valgte å publisere og forklarer dette med tidspress og at det er en foreløpig publisering. Først fire timer senere, etter klager kontakter redaksjonen, legger de inn sitater fra klager, slo utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen fast i begynnelsen av behandlingen.
Punktene PFU drøftet
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
Han opplevde det som underlig at den parten som først sender ut en pressemelding slipper til uten at det blir gitt kildehenvisninger.
– Det er en rar måte å gjøre det på. Skal man gjengi premissene i en dom, er det en fordel å ha lest dommen. Ikke bare gjengi den ene partens versjon.
På et tidspunkt ønsket utvalgsmedlem Liv Ekeberg også å få inn punkt 3.1. fra Vær Varsom-plakaten. Sekretariatet hadde innstilt for brudd på punktene 3.2. og 4.14.
– Det er et utbredt problem at alt skal legges ut kjappest mulig. Når en i redaksjonen ber kollegaen om å lage en kjapp klippsak, og så følge opp etterpå. Om man ikke er tydelig nok på kilden for informasjonen i klippsaken, vil mye skade kunne skje på kort tid.
Dette var ikke klaget inn, og kunne derfor ikke hentes inn i klagen.
– Det er veldig synd. Når vi skal ta vare på vår troverdighet er det ytterst viktig å oppgi kilden for informasjonen, sa Ekeberg og konkluderte med at kjepphesten måtte bli liggende denne gagen.
Utvalget var forlikte om at uttalelsen fra sekretariatet var god, og at DN hadde brutt på de to punktene 3.2. og 4.14.
