– Trist å si, men med mindre noen dør, så skriver vi ikke om det

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Manhattan og Bronx, New York:

«Når du reiser til USA må du snakke med Silé Moloney. Hun er en prisvinnende irsk journalist som driver lokalavis i the Bronx, helt alene».

Tipset som tikker inn rett før avreise Amerika sender Journalisten nærmest direkte til den nordligste bydelen i New York City (NYC) etter ankomst. 

For hva får en irsk prisvinnende journalist til å ta på seg oppgaven med å holde liv i en 35 år gammel ultralokal avis i en av de mest utsatte nabolagene i USA?

Topper statistikk

Så fort 4-toget reiser nordover og ut av Manhattan, endres demografien i togvogna. Tyske og britiske turister byttes raskt ut mødre med barnevogn, eldre med fulle handleposer og en og annen av byens selvpratende løse fugler. 

Bronx med sine 110 kvadratkilometer huser godt over 1,4 millioner mennesker. Sammenlignet med Oslos 454 kvadratkilomenter og 800.000 mennesker eller Bergens 445,4 kvadratkilometer og 470.000 mennesker er det trange kår i bydelen som troner på toppen av krimstatistikken i USA, faktisk er sjansen for å bli et offer for kriminalitet her er hele én av 23. 

Ifølge nettstedet NeighborhoodScouts er sjansen for å bli et offer for enten voldtekt, drap, uaktsomt drap, væpnet ran og grovt overfall, inkludert overgrep med et dødelig våpen, én av 90. 

Det er med andre ord ikke hvilken som helst redaktøroppgave Silé Moloney har begitt seg ut på. 

Norwood News, avisa Moloney er redaktør for, fyller 35 år i år og har kontorer i et lite trehus bak en av de større sykehusene i området. 

Avtalen var å møte Moloney her, men da Journalisten dukker anmeldt opp litt før tiden, er det ingen Moloney å spore. Det er dermed lite annet å gjøre enn å ta den samme melkeruta tilbake «Downtown». 

Senere på kvelden tikker det inn en melding: «I'm so, so sorry..»

Det var en brann, så var det et møte i en rettssak, før det hadde telefonen tatt kvelden. 

– Å drive en liten avis i denne byen er så, så vanskelig. Det er så vanskelig fordi det er New York City.

Non profit

Det er 24 timer siden bomturen når Moloney møter Journalisten utenfor hovedbiblioteket på Manhattan for å snakke om avisa hun har ledet de siste årene. 

Avisa eies av en av de største arbeidsgiverne i Bronx, Montefiore Medical System, forteller hun. 

Sykehuset Montefiore driver flere «non-profit organisasjoner», der Norwood News er en av dem. Avisa ble opprinnelig opprettet som et initiativ for å dele helseinformasjon med lokalsamfunnet. 

– Av New York States 62 fylker, ligger Bronx lavest på indeksen for god helse. Vi er nummer 62 av 62, og ingen er stolte av det, sier Moloney og myser lett i ettermiddagssola.

Bak henne står turister i kø for å komme inn i biblioteket, et brudepar omfavner hverandre i det de blir avfotografert på marmortrappene.

Selv om avisa fortsatt eies av sykehuset, er de ikke involvert i den daglige driften. 

Den er det Moloney som står for. 

At det var hun som skulle ta over ansvaret, er egentlig bare et resultat av en hel del tilfeldigheter, forteller hun. 

– Ingen andre ville sagt ja

Med bakgrunn i finansverden kom hun til New York fra Luxemburg i 2018 for å ta en mastergrad i journalistikk ved City University. 

Som en del av mastergraden måtte hun gjennomføre et internship. 

I to og en halv måned jobbet hun for Norwood News, men akkurat i det hun skulle tilbake til skolen for å fullføre masteren, brøt pandemien ut. Samtidig ønsket daværende redaktør, David Cruz, å slutte i jobben, og foreslo for Moloney at hun skulle søke på jobben hans. 

– Det var helt vilt. Jeg tenkte: «Jeg har ingen sjanse i helvete. Jeg har aldri vært redaktør. Jeg har ingen bakgrunn i journalistikk. Min bakgrunn er innen finans». 

– Jeg vet ikke hvorfor, men de ga meg jobben uansett, sier hun og ler før hun legger til: 

– Eller jeg vet jo hvorfor, fordi ingen andre ville ha sagt ja til denne jobben, det er det samme som å ikke sove.

Hagenes bydel

Skoler, boligkostnader, kriminalitet, politikk og polarisering av politikken, de fleste mennesker bekymrer seg for de samme tingene over hele verden, men New York skiller seg ut, mener Moloney.

– Alt er så ekstremt, selv været er ekstremt. Når det er storm, er stormen gigantisk, da faller alle trærne og T-banen blir helt oversvømt. 

Det samme gjelder for Bronx, forteller hun. 

– Kriminaliteten er enorm, men jeg vil likevel ikke gi et inntrykk av at det er en kriminell sump, en betongjungel uten håp.

– Du har vært der oppe, ikke sant, spør hun og peker nordover. 

– Det er også vakkert. Det er parkenes bydel, vi har Bronx Zoo og botanisk hage. Det er mange universiteter, vi har en vakker kunstkultur og et veldig mangfold.  Også er det hjemmet til hiphop, selvfølgelig, sier hun og smiler. 

Den ultralokale avisas død

I tillegg bygges det boliger, forteller Moloney. Med det kommer gentrifisering og økte levekostnader. 

Norwood News er en av få lokalmedier igjen som dekker nabolaget. Faktisk er lokalavisa med i en mer og mer eksklusiv klubb. 

Ifølge en rapport skrevet av Medill School of journalism har hele 127 amerikanske aviser lagt ned produksjonen så langt i år. Det betyr at nærmere 55 millioner amerikanere nå lever i en lokal nyhetsørken, helt uten tilgang til nyheter fra nærområdet.

Samtidig skriver nettavisen Axios at antall amerikanske fylker med høy risiko for å miste alle lokale nyhetskilder, økte med 22 prosent i samme tidsperiode.

Selv om New York ikke er å regne som en nyhetsørken helt enda, ser Moloney likevel tendenser til den samme utviklingen.  Hun ser ikke på aviser som New York Times, Daily News og New York Post som lokalaviser. 

Moloney ramser i tillegg opp flere byomfattende publikasjoner, som City Limits og The Gothamist. 

Selv om de er relativt nye, og i hovedsak digitale publikasjoner, dekker de det som skjer innenfor byens trender og er gode på undersøkende journalistikk, mener Moloney. Det er likevel et gap fra det nasjonale og lokale til det ultralokale. 

– Vi er ganske alene om å dekke helse, transport, kriminalitet og rettsvesenet i bydelen. Det er snakk om alvorlige rettssaker, som barnemisbruk og drap. Vi dekker omtrent tre eller fire drap i uken, forteller hun.

– Oi, det var mye. 

– Helt ærlig, og da snakker vi ikke engang om ikke-dødelige skytinger. Det er alltid en brann, alltid en bilulykke, hver eneste dag er det dramatiske nyhetshendelser som vi må dekke, samtidig som vi også prøver å løfte samfunnet og ikke bare ha negative nyheter. 

Hun legger til. 

– Og da har vi ikke en gang begynt å prate om lokalpolitikken. Jeg føler ofte at vi ikke betjener samfunnet på den måten jeg ønsker, fordi det er så mye. Du blir konstant dratt i forskjellige retninger. 

Det resulterer i at det er store ting som skjer i nærmiljøet som ikke kommer med i spaltene til Norwood News. 

– Jeg spiste middag med en venn i går. Hun har bodd i New York i 25 år. Hun fortalte at hun savner de lokale nyhetene i byen. Det kan brenne i en bygning to kvartaler unna der hun selv bor, men hun får det ikke med seg fordi ingen skriver om det.

– Det høres riktig ut og for å være ærlig: Vi dekker ikke alt. Det er trist å si, men med mindre noen dør så skriver vi ikke om det. 

– Det er selvsagt feil måte å jobbe på, men med mindre det er en stor og dødelig brann, har du så mange andre ting du må dekke. 

Vanskelig løsnings­journalistikk

Moloney forsøker så langt det lar seg gjøre å skrive konstruktivt. Selv kaller hun det «løsningsjournalistikk». 

De dårlige nyhetene og kriminaliteten kommer lett til deg som journalist i en lokalavis, forteller hun. Det er løsnings­journalistikken som er vanskelig å oppdrive. 

Ofte skriver hun saker basert på politirapporter. Rapportene viser ofte kun den ene siden av situasjonen. Å få personen som ble arrestert, eller offerets familie i tale, er vanskelig, forteller hun. 

– Vi er klar over at vi da publiserer én versjon av historien, alternativet, å ikke publisere, er heller ikke et valg. Da beskylder folk oss for å underrapportere kriminaliteten. Folk har et informasjonsbehov, de vil vite hva som skjer, sier Moloney og ser på brudeparet som nå har kommet nærmere der vi sitter. 

Sola er i ferd med å gå ned over biblioteket. 

– Åh, det er så vanskelig, sukker Moloney og ser på brudeparet som nå kysser til jubel fra de køende turistene.

– Det er vanskelig uten tilstrekkelig kontekst. 

– Hvor mye jobber du i løpet av en uke? 

 – Mye, mye, ja mye, sier hun og ler godt i mangel på andre ord til å beskrive arbeidshverdagen.

Lange dager

I tillegg til å publisere på nett kommer også avisa ut som papirutgave annenhver uke. 

– I dag skal jeg jobbe med annonselayouten, sier Moloney. 

– Det er et one-woman-show?

– Ja, vi pleide å ha en selger, så ja... Det er mye arbeid, jeg vet det er bare er snakk om 16 sider, men du aner ikke hvor lang tid det tar å få den ut.

Det som virkelig frustrerer Moloney er lesernes ønsker om nyhetsbrev.

– Vi produserer allerede en papiravis og en nettside, jeg har ikke lyst til å produsere et nyhetsbrev i tillegg. Jeg setter allerede alt dette sammen for leserne, men de vil også ha et nyhetsbrev, leserne forventer noe i innboksen hver morgen, sier hun og sukker. 

– Det bygger åpenbart tillit, det kan gi oss flere abonnenter, er kanskje bra for virksomheten, men til slutt sitter vi nok igjen med bare nyhetsbrev. 

Oversetter fem språk

Bydelen Bronx er stor og mangfoldig. Den huser innvandrere fra hele verden, forteller Moloney. For å nå ut til alle oversettes avisa fra engelsk til bengali, spansk, arabisk, fransk og kinesisk. 

– Oversetter du alt selv? 

– Ja, det vil si vi bruker Google Translate, så legger vi til en disclaimer for å si at det ikke har vært noen menneskelig innblanding, «take it or leave it» , sier hun og smiler igjen. 

Fotograferingen på marmortrappa er ferdig og sola har gått ned. Moloney rekker en liten fotoshoot på trappa selv denne dagen før hun haster inn på biblioteket for å fullføre annonselayouten på bibliotek-kontoret. 

– Jeg fortsetter å vente på dagen da jeg har kontroll på ting, men jeg har vel innsett at det aldri kommer til å skje. Det er New York City.

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.

LES MER FRA USA:

TV 2s mann i New York: – Flere journalister kommer til å bli influensere

Fersk journalist bekymret for framtiden: – Forventet ikke at dette skulle skje så fort