Ruijan Kaikus redaktør Arne Hauge (til høyre), her sammen med Nordavis-direktør og avisas styreleder Tor Sara.
Ruijan Kaikus redaktør Arne Hauge (til høyre), her sammen med Nordavis-direktør og avisas styreleder Tor Sara.

Styret og eierne av Ruijan Kaiku gikk «all in» for å redde kvensk språk og kultur

Forventer videre midler fra myndighetene.

Publisert

Ruijan Kaiku er Norges eneste kvenskspråklige avis. I tillegg til papir- og nettavis drifter selskapet bak også en radiokanal, som er deres nyeste satsing.

Avisa utgis av Ruijan Kaiku AS, som i sin tur eies av Nordavis AS (66 prosent) og Norske kveners forbund, NKF (34 prosent). Nordavis AS er også eiere av Altaposten.

Nå eller aldri

De siste to årene har selskapet hatt negativt driftsresultat, men redaktør Arne Hauge er overbevist om at Ruijan Kaiku er en viktig brikke i kampen for å bevare kvensk språk og kultur.

Derfor har styret gått «all in», og tærer på oppsparte midler for å holde avisa gående.

– Til driften hører det et styre, et styre som for noen år siden besluttet å investere oppsparte midler i daglig drift. Dette altså selv om driften ville gå med underskudd. Det var et bevisst tilfelle av å gå «all in», og det er på sin plass å berømme aksjonærene og styret for innsatsviljen. På linje med dem fester også redaksjonen lit til at myndighetene snart går inn med de midlene som faktisk må til for å understøtte arbeidet med å redde kvensk, skriver Hauge til Journalisten i en e-post.

Årsaken var en klar formening om at den kvenske revitalisering som staten ser for seg foregår nå, ikke om x antall år, beskriver Hauge.

– Det kvenske språket er nær forsvunnet, styrets formening var at dersom vi valgte å levere et medietilbud på «sparebluss», ville sjansen øke for at språket og mye mulig også kulturen ville være borte den dagen vi eventuelt ble tildelt tilstrekkelig med midler til å drifte i tråd med behovet.

– Har flere tiltak

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) sier seg enig i at revitaliseringen av kvensk språk må skje nå, og ikke senere.

Kultur- og likestillingsministeren Abid Raja.
Kultur- og likestillingsministeren Abid Raja.

– Vi i departementet har et ansvar for å bidra til å verne og fremme det kvenske språket, et ansvar som nå er lovfestet i språkloven som trer i kraft ved årsskiftet. Departementet har flere tiltak for å støtte revitaliseringen av kvensk språk.

Han påpeker at Ruijan Kaiku fikk et tilskudd over Kulturdepartementets budsjett på 1,3 millioner kroner i år.

– Tilskuddet for neste år blir behandlet i forbindelse med statsbudsjettet 2022, og er ikke noe jeg kan kommentere nå. Språkrådet har ansvar for den administrative forvaltningen av tilskuddet til Ruijan Kaiku. Så lenge statstilskuddet benyttes etter forutsetningene som er gitt, har jeg ingen merknader til hvordan styret i Ruijan Kaiku disponerer sine midler.

Eierskifter

Ruijan Kaiku er ikke en gammel avis, men har like fullt gjennomgått eierskifter.

Det var journalist Liisa Koivulehtos fortjeneste at man i 1995 fikk ei kvensk avis, skriver Hauge.

Det var Liisa Koivulehto som i 1995 startet Ruijan Kaiku.
Det var Liisa Koivulehto som i 1995 startet Ruijan Kaiku.

– Fra 1998 ble avisa gitt ut av Ruija Forlag AS med Norske kveners forbund som hovedeier. I 2009 ble avisa splittet ut og Ruijan Kaiku AS dannet, nå med Nordavis AS som majoritetseier. Ideen bak var et avistilbud spesielt tilegnet kvener, norskfinner og finlendere/finskspråklige lesere.

Mangel på språkkompetanse

I tråd med denne målgruppens varierte språklige tilhørighet, ble det også bestemt at avisen skulle skrive på kvensk, norsk, svensk, finsk, og meänkieli. Fordelingen har i praksis vist seg å fungere godt, selv om det i perioder kan være utfordrende å få tak i medarbeidere og frilansere som foruten journalistisk kompetanse også mestrer det nasjonale minoritetsspråket kvensk- og/eller finsk, skriver Hauge.

– Mangelen på kvensk språkkompetanse gjør at vi må kjøpe en del oversetting, noe økonomien legger begrensninger på. Den prosentvise andelen kvensk og finsk varierer, samtidig som også vi må forholde oss til det faktum at majoriteten av våre lesere hovedsakelig er norskspråklige.

Hauge kan fortelle at grunnen til at de har en så bred målgruppe, er historiske, språklige og kulturelle.

– Fordi kvenene opprinnelig kom til Ruija (Norge) fra det som i dag er Finland, og fordi kvensk er et nasjonalt minoritetsspråk i Norge. Norskfinner, samt naturligvis også finlendere som oppholder seg i Norge, har tradisjonelt et spesielt nært og varmt forhold til Suomi, deres opprinnelige land.

I tillegg til nettsatsingen utgis Ruijan Kaiku på papir.
I tillegg til nettsatsingen utgis Ruijan Kaiku på papir.

Store mørketall

Antall kvener og antall norskfinner er et tema som debatteres, skriver Hauge.

– Hva folk definerer seg som, spiller også inn. Det foreligger ingen offisiell statistikk over hvor mange som i dag regner seg som kvener, men i offentlige dokumenter brukes ofte estimatet 10.000 til 15.000.

Enkelte forskere og kvenske organisasjoner har tatt til orde for at tallet må være langt, langt høyere. Opp mot 50.000 og kanskje over.

– Særlig i Troms og Finnmark har en svært stor andel av befolkningen kvensk/norskfinsk avstamning. Knallhard fornorskning med statlig styrt stigmatisering av disse gruppene har sterkt bidratt til at mange den dag i dag nøler med å definere seg som kven/norskfinlender, noe som gir store mørketall.

En umulig oppgave

Avisen har hovedkontor i Alta i Troms og Finnmark fylke.

– Vi har også en medarbeider i Tromsø. For tiden er vi på utkikk etter ny medarbeider, som journalist i fulltidsstilling ved Alta-kontoret.

Fra kontoret i Alta har de i løpet av de siste femten årene tatt på seg å mangedoble de redaksjonelle ressursene slik at Ruijan Kaiku kan bli en ukeavis.

– Vi har lyktes godt med å levere et stadig bedre produkt og på det viset også øke leserinteressen, men en mangedobling av redaksjonelle ressurser er og har vært umulig innenfor våre økonomiske rammer.

Men Ruijan Kaiku har statlig finansiering, påpeker Hauge.

– Vi anser oss for å være et ledd i den satsingen myndighetene gjør i tråd med blant annet internasjonalt pålagte krav om å redde kvensk språk og kultur, avslutter han.

I 2021 har Ruijan Kaiku hatt to journalist-praktikanter i sving. Her Sander Framnes Larsson, klar for kvensk sending fra studioet til Ruijan Radio.
I 2021 har Ruijan Kaiku hatt to journalist-praktikanter i sving. Her Sander Framnes Larsson, klar for kvensk sending fra studioet til Ruijan Radio.
Powered by Labrador CMS