Prøvestein: Er det sant at «Adressa elsker debatt»?

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stoffet avisa får på denne måte er jo gratis og gir avisa mange verdifulle tips. Har Adressa noen preferanser når det gjelder hvem som får skrive debattinnlegg og hva som kan debatteres?

Jeg har fulgt med lenge og senest i går, 22. mars 2021: Debattantene kommer særlig fra organisasjoner (23 denne dagen, mange fra NTNU). Fra diverse politikere (14), avisas egne journalister deltar i økende grad (12, inkludert flere lederinnlegg). Private debattanter utgjør bare 10 innlegg. Slik er det, stort sett alle dager. Det er ikke akkurat folkets debatt.

Nå gjør Adressa det veldig klart at terskelen er høy. Folk kan få sine innlegg refusert, uten den minste forklaring. Det kan tenkes at de som jobber på desken i debattavdelingen har blitt litt høye på seg selv. Vi vet hva makt kan gjøre med folk, og Adressa har stor innflytelse på debatter og avgjørelser i Trondheim og Trøndelag.

«Plassen er veldig begrenset», gjentar Adressa. Kanskje ikke så rart, når avisa i økende grad fyller sin debattside med notabiliteter som direktører og stortingsfolk. Pluss egne folk som redaktør, politisk redaktør, kulturredaktør osv.

De såkalte debattene blir dermed ikke egentlige debattinnlegg, men kjepphester som presenteres uten at mange gidder å reagere. Bare sjelden blir det litt futt i debattene, som da Bjørn Dæhlie travet gatelangs i Trondheim for å promovere sitt nye spekulasjonsobjekt på en sjarmerende og liketil måte. Han ville bare ha aksept for å ta sola fra noen nære naboer.

Byfortetting gjør folk redde og sinte. Jeg var selv blant de mange som ville delta, og skrev et innlegg til Adressa som slett ikke var så dumt. Gradvis fikk jeg en mistanke om at innlegget ikke ble tatt inn, og spurte høflig om det da kunne fristilles for bruk i et annet medium?

To ganger svarte Adressas mann følgende: «Innlegget ditt er gjort klart for bruk». Avisa oppnådde to ting. De stoppet mitt innlegg, både her og der.