Suldalsposten skal være som et sitrondrops

Del 2 i serien «Dagsorden i periferien».

Det er flere enn 200 aviser i Norge. Hva skriver de om, alle sammen? I en artikkelserie reiser Journalisten på besøk til lokalaviser i ulike deler av landet.

Les første del her: – Fint å oppleve at vi fortsatt har påvirkningskraft

Reportasjene gjøres av fotograf Adrian Øhrn Johansen.

• Hold deg oppdatert, last ned Journalisten-appen

Hvem: Heidi Hjorteland Wigestrand, frilansjournalist i Suldalsposten. Avisa er i praksis alene om å dekke Suldal i Ryfylke.

Aktuell med: Skrev nylig saken med tittelen «Branntoppane fekk det glatte lag av dei folkevalde», om en konflikt i det lokale brannselskapet. Etter varsler og bekymringsmeldinger nådde saken et foreløpig klimaks på møtet.

Brannsjef og styreleder hadde møtt opp for å orientere politikerne om hvordan de arbeider med å håndtere uroen. Politikerne ble derimot ikke beroliget. Fra talerstolen sa flere av de folkevalgte at det kan bli aktuelt å kaste ledelsen i selskapet.

– Det har lenge ulmet i det interkommunale brann -og redningsselskapet som Suldal er med i, Haugaland Brann og Redning, sier Heidi Hjorteland Wigestrand, som for noen år siden tok sluttpakke fra Stavanger Aftenblad. Hun er i dag frilansjournalist for flere publikasjoner, deriblant Suldalsposten og Aftenbladet.

– Dette er en sak folk er opptatt av. Kjernen i saken handler om kritikk av ledelseskulturen i brannselskapet. De som varsler bruker ord som frykt og utestenging, sier hun.

Alene ved pressebordet

Hjorteland Wigeland har dekket har kommunestyremøter i Suldal og omkringliggende kommuner siden tidlig nittitall. I gullalderen, som hun kaller det, var ofte journalister fra tre aviser tilstede på møtene: Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Suldalsposten.

Selv om det hender NRK og Stavanger Aftenblad lager stoff fra kommunen, sitter Hjorteland Wigeland som regel alene ved pressebordet på politiske møter.

– Jeg tror det blir mer gang i debatten når pressen er tilstede. Når pressebordet er tomt prater politikerne bare til hverandre. Møtene blir tammere. Politikerne synes det er stas når avisa er med. Jeg mener lokalpressas tilstedeværelse på møtene i seg selv har en verdi, sier hun.

– Lages det mye ukritisk lokaljournalistikk?

– Både og. Suldalspostens redaktør Esther Moe har tidligere sagt at hun ønsker at Suldalsposten skal være skarp, men ikke sur. Mer som en god sitrondrops, smakssterk og definert. Jeg føler derfor ikke at lokalavisa opptrer som en ukritisk heiagjeng for alt som rører seg. Men det betyr ikke at vi ikke lager såkalt kosestoff. I Suldalsposten får leserne en blanding av hardt og mykt, kuriøst og koselig.

– På hvilken måte bidrar du til å styrke lokaldemokratiet i ditt distrikt?

– Ved å dekke politiske møter, i utvalgene og kommunestyret. Ved å følge de store debattene i lokalsamfunnet og passe på at de små aktørene - privatpersonene - kommer til orde i saker der det er stor maktubalanse mellom de involverte. Akkurat nå har Suldal flere store selskaper som er interesserte i å utvide eller starte ny industri i Suldal, da er det viktig å få fram alle aspekter ved dette, fordi storkapitalen aldri har problemer med å snakke for seg. Det kan derimot være vanskeligere for enkeltpersoner, som kanskje vil oppleve store ulemper på grunn av de nye planene.

– Hvor mange er dere i redaksjonen?

– Avisa har tre fast ansatte personer i redaksjonen. Jeg er en av de «faste» frilanserne.

– Hvilke saksområder skulle du gjerne sett at rikspressen skrev mer om?

– Sentraliseringen, alle de rasfarlige veiene på Vestlandet. Hvordan det er å bo i utkanten, både fordelene og ulempene. Det er lærerikt og nyttig for oss i småkommuner å av og til bli sett med et utenfrablikk for vi, som alle andre, kan fort bli hjemmeblinde.

– Når publiserte du sist en enkildesak?

– 8. september skrev jeg om skolevalget ved Sauda vidaregåande skule (Suldals nærmeste videregående skole, red.anm.). Denne saken var basert på tall fra Norsk senter for forskningsdata.

– Hvor lang tid har du mulighet til å bruke til å fordype deg i enkeltsaker?

– Jeg arbeider vanligvis med kjappere nyhetssaker, men når jeg en sjelden gang gjør featurejobber for Suldalsposten, kan jeg ofte bruke flere uker på disse.

– Hvilken sak har opprørt befolkningen i ditt dekningsområde mest de siste månedene?

– Det er flere ting. Som innbyggere i en utkantkommune er suldølen vant med å regelmessig stå med ryggen mot veggen, spesielt når det gjelder samferdsel og rassikring. Stadig vekk risikerer kommunen å miste tilbud. Derfor er disse følelsene ofte et viktig element i Suldalspostens nyhetssaker. For noen måneder siden var det planer om å kutte i hurtigbåtanløpene, det skapte stort engasjement blant folk. Suldølen er også hele tiden opptatt av å få sikret veiene i kommunen mot ras. Rogalands mest rasfarlige veistrekning, Rødsliane, går gjennom kommunen. Frykten er at liv må gå tapt, før pengene kommer på plass.

– En annen sak som har skapt debatt, er at Lyse Kraft fikk evigvarende konsesjon på vannkraft i Suldal og Røldal (i nabokommunen Ullensvang, red.anm.), uten at vertskommunene får ekstra betalt. Dette er en sak det fremdeles jobbes med blant lokalpolitikere og grunneiere. Flere håper at en ny regjering der Senterpartiet er med, kan sikre Suldal medeierskap i den nye kraftgiganten.

– Hvordan ser arbeidsplassen din ut om 10 år?

– Suldalsposten opplever sterk digital vekst og var i år blant de tre mestvoksende avisene i Rogaland. Jeg tror derfor Suldal vil ha glede av en vital, tilstedeværende og fremoverlent lokalavis også i årene framover. Det kan også nevnes at Suldalsposten to ganger har blitt kåret til Årets lokalavis av Landslaget for lokalaviser. Det skjedde i 1998 og i 2014.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Suldalsposten hadde fem fast ansatte, det riktige er tre.

LES OGSÅ

Det er flere enn 200 lokalaviser i Norge. Hva skriver de om, alle sammen?