Advokatlederen var skeptisk til merinnsyn i straffesaker – nå har hun snudd

Da jusprofessor Ragna Aarlis forslag om en opprydning i og utvidelse av innsynsretten i straffesaker var ute på høring, møtte forslaget både støtte og motstand.

Blant de som hadde både positive og kritiske tilbakemeldinger, var Advokatforeningen, som sendte høringssvar signert generalsekretær Merete Smith og leder Jon Wessel-Aas.

Nå uttaler Smith til Journalisten at hun har tenkt videre rundt Aarli-utredningen, og har endret synspunkt på ett av forslagene.

Tirsdag formiddag deltar hun på seminar om nettopp straffesaksinnsyn på Pressens hus.

– Flere gode grunner

– Vi stilte oss i det store og hele positive til utvidet innsyn i straffesaker, men nå mener jeg at vi bør vurdere å stille oss positive også til forslaget om en lovfestet bestemmelse om meroffentlighet, sier Smith til Journalisten.

Med meroffentlighet menes at en virksomhet må vurdere om dokumenter som kan unntas offentlighet, likevel skal utleveres. I dag krever offentlighetsloven at offentlig forvaltning vurderer merinnsyn ved innsynskrav, mens noe sånt ikke finnes for straffesaker.

Sivilombudet undersøkte seks etater – har kritiske merknader til alle

I høringssvaret skrev Advokatforeningen at de ikke var enig i at det bør være en generell bestemmelse som lovfester en plikt til å vurdere meroffentlighet i straffesakene.

I dag sier Smith derimot:

– Det finnes flere gode grunner som taler for at det er på tide å innføre en sånn bestemmelse også for innsyn i straffesaksdokumenter.

Hun viser blant annet til journalist Simen Sætres Vinduet-essay om krimjournalistikk og avhengighetsforholdet som kan oppstå når journalister er avhengige av godt forhold til politifolk for å få innsynet de ønsker.

– Media har en veldig viktig rolle og et ansvar for å være kritiske til alle med makt. Må mediene inngå en sterk binding til politiet nettopp for å få innsyn i disse dokumentene, er det uheldig. Politiet er de eneste som har lov til å bruke vold i samfunnet vårt, og det er viktig at media også ser på dem med kritiske øyne, sier Smith.

– Bør vurdere på nytt

– Når man ser at krimjournalister i praksis har tilgang til masse dokumenter, er det usikkert hva de får tilgang til og hva de ikke får tilgang til. Da er det mye bedre at en lovbestemmelse regulerer tilgangen, ikke kjennskap og vennskap, sier Smith.

Hun understreker at synspunktene i utgangspunktet er hennes egne, som foreningens generalsekretær.

– Men jeg mener nå at vi bør vurdere spørsmålet på nytt hvis dette kommer opp igjen, for eksempel som et lovforslag, avslutter Smith.

LES OGSÅ:

Vil Justisdepartementet plukke opp igjen forslaget?