Amerikanske banker har varslet om en rekke transaksjoner de mener er mistenkelige og som har gått gjennom DNB-kontorer, viser en ny stor dokumentlekkasje.
Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ny dokumentlekkasje om storbanker
Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang.
En ny lekkasje av tusenvis av dokumenter fra USA viser hvordan storbanker varsler om mistenkelige transaksjoner, men fortsetter å hjelpe de samme kundene.
Det er det internasjonale journalistnettverket ICIJ som har fått innblikk i lekkasjen. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til lekkasjen, som består av 2.100 rapporter om mistenkelige transaksjoner som bankene selv har sendt til amerikanske myndigheter.
Ifølge avisen viser dokumentene at de største bankene i USA godkjenner pengeoverføringer til tross for at de ikke vet hvem kunden er, og at de bistår kunder som er involvert i offentlige svindel- og korrupsjonssaker.
Bankene har selv varslet myndighetene om dette i rapporter om mistenkelige transaksjoner, ofte forkortet til MT-rapporter. Men etter at varselet er sendt, fortsetter de å hjelpe de samme kundene, skriver Aftenposten.
Lekkasjen avslører ikke hvordan myndighetene har behandlet varslene. Dermed er det ikke grunnlag for å si om de beskriver lovbrudd eller ikke.
De store bankene som er omtalt i saken, sier at de ikke har lov til å svare på spørsmål om transaksjoner eller kunder.
Fakta om ICIJ
- Det internasjonale journalistnettverket ICIJ består av mer enn 260 gravejournalister i 100 land og territorier.
- Samarbeider med over 100 medieorganisasjoner, inkludert Aftenposten, BBC, The New York Times og The Guardian.
- Har som mål å få journalister fra ulike land til å samarbeide, fremfor å konkurrere, om grenseoverskridende prosjekter.
- Har gjennom årene jobbet med en rekke prosjekter som tobakkssmugling, organisert kriminalitet, asbest, klimalobbyister, krigene i Irak og Afghanistan.
- Prosjektet Panama Papers fikk stor oppmerksomhet over tid etter at de første sakene ble publisert i april 2016. Dette ble beskrevet som tidenes største dokumentlekkasje. 376 journalister hadde jobbet i et år med å granske 11,5 millioner dokumenter om skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien.
- I 2017 slapp ICIJ prosjektet Paradise Papers, basert på lekkasjer som avslørte økonomiske hemmeligheter fra skatteparadiser og omtalte politikere, kongelige og en rekke kjente internasjonale selskaper.
- Søndag sprakk Fincen Files, som består av 2.100 rapporter om mistenkelige transaksjoner sendt fra amerikanske banker til byrået Fincen, USAs svar på Økokrim. Totalt beskrives 2.000 milliarder dollar i mistenkelige transaksjoner, men lekkasjen avslører ikke hvorvidt varslene beskriver lovbrudd.
Kilder: ICIJ, NTB, Aftenposten
Omfattende samarbeid
Det var det amerikanske nyhetsnettstedet Buzzfeed som i første omgang fikk tak i lekkasjen, og som senere har delt den med ICIJ. Til sammen har et team på over 400 journalister fra 110 medier i 88 land jobbet med å undersøke dokumentene.
Undersøkelsene har vist at dokumentene omtaler over 2 billioner transaksjoner (to millioner millioner) mellom 1999 og 2017, som ble flagget som mistenkelige av finansinstitusjonene.
Det at bankene har flagget dem som mistenkelige, trenger ikke å bety at det ligger kriminell virksomhet eller andre kritikkverdige forhold bak transaksjonene.
Flere land
Saken omfatter transaksjoner som er gått mellom banker over hele verden, og noen av dem har gått til og fra kunder hos norske DNB i Norge og utlandet, ifølge avisen.
DNB har selv sendt flere tusen rapporter til Økokrim de siste årene. Men fordi MT-rapportene er hemmelige, kan ikke banken svare på om de i likhet med de amerikanske bankene har varslet om transaksjonene i lekkasjen.
– Det er forbudt for banker å omtale hvitvaskingsmeldinger, så vi kan dessverre ikke kommentere håndteringen av konkrete betalinger. Derfor kan vi heller ikke røpe hvilke saker vi har rapportert til Økokrim selv. Dette er det som refereres til som avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven. Men det er ofte slik at en betaling som gir alarm i ett land, også kan gi alarm i et annet land som Norge, sier konserndirektør for kommunikasjon Thomas Midteide i DNB til NTB.
Danske Bank
Danske medier skriver at mistenkelige milliardbeløp også er sendt gjennom Danske Bank i Estland, noe som ifølge Politiken viser at hvitvaskingssaken i Danske Bank er større og grovere enn det som tidligere er kjent.
Blant annet viser varslene fra banker i USA at Danske Bank har betjent narkohandlere, våpensmuglere og mafiagrupper, ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Berlingske har tidligere avslørt at det er sendt opp mot 1.500 milliarder mistenkelige kroner gjennom Danske Banks avdeling i Estland. Avdelingen er i etterkant blitt stengt ned.
Danske Bank ønsker ikke å kommentere opplysningene overfor Politiken fordi de er del av myndighetenes gransking av skandalen, men vedgår at det har tatt for lang tid før de har erkjent omfanget av problemene.
