I dag behandler PFU fem klager fra helseforetaket Orange Helse AS. De har blant annet klaget inn Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.
Selskapets daglig leder Nils Kristian Paulsen har klaget inn artikler som ble publisert i forbindelse med Aftenpostens artikler om dokumentlekkasjen «Paradise Papers» i fjor høst.
De har også klaget inn fagbladene Frifagbevegelse og Fagbladet, som skrev egne saker etter Aftenpostens første sak «Helsemilliarden».
Orange Helse er et privat selskap som formidler vikartjenester til både private og offentlige aktører i helsesektoren.
Klaget 12 ganger
Selskapet har til sammen sendt inn klage til PFU minst tolv ganger fra 2009 og fram til i dag, der flere av klagene handler om flere journalistiske saker. Fem av klagene skal behandles i dag, og én klage ligger og venter på å bli vurdert.
Fire klager har blitt behandlet, der tre ble felt og én fikk kritikk. PFUs rådgiver Ingrid Nergården Jordtveit opplyser at to klager tidligere har blitt trukket eller løst av partene før PFUs behandling.
– Hovedgrunnen til at vi sender inn klager til PFU er at vi opplever at titler er vridd og at sakene er unyanserte. PFU er det eneste stedet man kan bli hørt utenom domstolene, selv om det tar flere måneder, sier Nils Kristian Paulsen, daglig leder i Orange Helse.
– Fungerer det for dere å sende inn klager til PFU?
– Ja, de sakene vi har klaget inn har enten ført til kritikk eller brudd, så sånn sett har det fungert. Det er mange saker vi ikke har klaget inn, men å bruke PFU kan også virke preventivt for oss, sier han.
Politisk betent
Paulsen mener det blir skrevet mye om firmaer som hans fordi private helsetjenester er et tema som skiller høyre- og venstresiden i det politiske Norge.
– Vi skjønner at dette er politikk, at vi er i skjæringspunktet mellom høyre- og venstresiden. Jeg skulle bare ønske at sakene var mindre politisk, og ble mer nyansert, sier han.
– Tåler dere ikke kritikk?
–Jo da, vi lever av konstruktiv kritikk, det må vi ha for å bli bedre, avslutter han.
Klager inn Paradise Papers-sak
Klagene fra Orange Helse handler i denne omgang om flere saker Aftenposten publiserte i etterkant av «Paradise Papers-lekkasjen». Dokumentlekkasjen ga Aftenposten informasjon om selskap som var registrert i forskjellige skatteparadis.
Avisa skrev først saken «Helsemilliarden», der de blant annet tok for seg Orange Helses selskapsstruktur. De skriver at selskapet har et søsterselskap i Litauen og at Paulsen eier et postboksselskap på Malta. Litauen blir beskrevet som et lavskattland og Malta som et skatteparadis.
De skriver i artikkelen at «å bruke lavskattland og skatteparadiser kan være både lovlig og lønnsomt.» Aftenposten viser med grafikk hvordan pengene flytter seg mellom selskapene, hvor mye selskapet tjener og hvor mye skatt de betaler.
Denne saken ble også publisert av Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, mens to oppfølgersaker bare ble publisert av Aftenposten og Bergens Tidende.
Orange Helse klager inn Schibsteds-avisene for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om valg av kilder og punkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Kritisk til valg av kilder
Orange Helse og Paulsen mener avisene har brutt punk 3.2 blant annet fordi artiklene mangler bredde i kildeutvalget, slik at sakene ikke blir belyst nok fra begge sider. Han skriver blant annet dette i klagen:
«Alt fra ordvalg til metodevalg og kildebruk er vinklet på en slik måte at leserne vil sitte igjen med inntrykk at noe ulovlig eller feil har forekommet.»
Paulsen mener at avisene har brutt punkt 4.1 fordi dekningen av Orange Helse er overdimensjonert, og at artiklene blir presentert som en avsløring under fanen «Paradise Papers». Han skriver blant annet dette i klagen:
«Bare volumet indikerer at her er det noen som har gjort noe alvorlig feil/ulovlig, uten at det nødvendigvis dokumenteres av Aftenposten.»
Han skriver videre at journalistene i Aftenposten har passet på å følge «sjekklisten» til PFU, og at han har fått mulighet til å godkjenne sitater og kommentere innholdet. Han mener ikke dette er nok:
«Likevel, å dedikere så mye spalteplass til et selskap som har tilbakevist påstander om aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse, mistenkeliggjør et selskap unødvendig mye.»
Avviser brudd
Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad er ikke enig i kritikken fra Orange Helse.
I PFUs oppsummering av Aftenpostens sak står det at «avisen mener det må være åpenbart at det er av vesentlig samfunnsmessig interesse å belyse hvordan norske offentlige midler benyttes til å kjøpe tjenester fra et konsern som har valgt å organisere seg på denne måten.»
Med «denne måten» vises det til Orange Helses selskapsstruktur med selskap i lavskatteland og skatteparadis. Aftenposten mener det kommer tydelig fram hva som er ulovlig og lovlig, og at det er dette handlingsrommet de ønsker å belyse.
De skriver i tilsvaret at «det er nettopp dette saken belyser. Det er ikke spekulasjoner om skatteplanlegging, men dokumentasjon av faktiske forhold og fagkilder som uttrykker ulike syn på det store handlingsrommet rundt hvordan selskaper på lovlig måte organiserer seg for å minimere skatt.»
Aftenposten mener også at de har hatt et bredt kildeutvalg, og skriver blant annet dette i sitt tilsvar:
«I kildetilfanget forsøkte vi å ta hensyn til bredde i fag, geografi, institusjoner og, i den grad dette fremsto som relevant, kjente politiske ståsteder.»
I dagens PFU-behandling skal også Orange helses klage mot Fagbladet og Fri Fagbevegelse behandles, der de mener at de to avisene har brutt punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Fagbladet gis ut av fagforeningen Fagforbundet og Fri Fagbevegelse gis ut av LO-media.
