Aftenposten inviterer leserne til å lytte gjennom opptakene fra rettsaken mot Arne Treholt (bildet).
Aftenposten inviterer leserne til å lytte gjennom opptakene fra rettsaken mot Arne Treholt (bildet).

Aftenposten vil ha leserhjelp

Har lagt ut Treholtopptak for at også publikum skal kunne lytte gjennom disse.

Nesten 350 lydopptak har Aftenposten publisert fra den 51 dager lange rettssaken mot Arne Treholt i 1985. På toppen av dette kommer et høyt antall bilder fra rettsbøkene. 

For å få den hele og fulle oversikten ber Aftenposten om hjelp til å grave i de hemmelige opptakene. Oppfordringen til leserne er å lytte gjennom lydfilene, lese rettsboken og kommentere hva som skjedde i rettssalen de ulike dagene. 

Har ikke Aftenposten ressurser til å grave i dette selv?

Dette er et gigantisk materiale å gå gjennom. Våre journalister jobber med materialet, men det kan være vi går glipp av gode poeng. Kanskje er det noen som sitter der ute og synes dette er spennende og har tips å komme med, sier nyhetsredaktør Håkon Borud.

Store ressurser

Han forteller at tips allerede er kommet inn til redaksjonen. 

– Det er en veldig spennende måte å involvere leserne på. Og det viktigste er ikke å be om hjelp til journalistikken, men å gi alle som har lyst muligheten til å høre gjennom opptaktene. 

Lesertallene har ifølge Borud også vært gode. Hvor store redaksjonelle ressurser Aftenposten bruker på gjennomgangen av opptak og bilder i Treholtsaken, har ikke nyhetsredaktøren lyst til å dele. 

– Men historisk har vi vært gode på dekningen av saken. Det skal vi fortsette å være. Vi bruker betydelige ressurser på dette.

 Leserinvolvering er intet nytt. Mest kjent er utvilsomt VGs haikesentral da Europa ble askefast etter vulkanutbruddet på Island for snart fire år siden.

BT-kvitteringer

I fjor publiserte Bergens Tidende i alt 9.000 kvitteringer fra folkevalgte. Med et overveldende antall dokumenter valgte avisen å be leserne om hjelp.

Nyhetsredaktør Tor Olav Mørseth forteller at i alt var 1.900 lesere innom og i snitt sjekket 21 utlegg. Ifølge ham tok det mellom tre og fire dager før alle de 9.000 utleggene var gjennom gått av leserne.

I alt 3.000 utlegg ble merket som interessante å gå gjennom.

– Det er ingen tvil om at vi fikk journalistisk utbytte av dette, sier Mørseth. 

Men ifølge nyhetsredaktøren var det et mindretall saker som ble til som følge av lesertipsene. BTs folk jobbet parallelt med å gå gjennom databasen. Her fant de ting samtidig som de ble gitt tips om samme. 

Få store lesersaker

Ingen av de større sakene kom direkte fra lesertips. 

– For oss hadde det en stor verdi å få undersøkt alt materialet og sikre at vi ikke gikk glipp av viktige ting. 

Det kom også inn tips på et område redaksjonen fortsatt arbeider med, og hvor det ifølge Mørseth vil komme en sak. 

– Leserkontakt som følge av dette prosjektet førte også til flere saker om Hardangerbrua og Riksrevisjonen.