RETTSMØTE: Dagsavisenjournalist Nina Johnsrud vitnet i saken mot Ubaydullah Hussain. Foto:Kathrine Geard
RETTSMØTE: Dagsavisenjournalist Nina Johnsrud vitnet i saken mot Ubaydullah Hussain. Foto:Kathrine Geard

Forklarte seg om trussel-epost

Hussain-saken: Nina Johnsrud i Dagsavisen mener det ligger sikkerhet i å stå fram.

– Du blir veldig nøye med hva du skriver om disse miljøene her, at det skal være riktig. Det er ikke alltid forenlig med stort tidspress på jobb. Jeg er nok blitt mer forsiktig. Jeg visste jo at det var et oppslag som ville få en reaksjon, men ikke at det skulle komme som en ny trussel, sier journalist Nina Johnsrud i Dagsavisen.

Sikkerhet i offentlighet

Tirsdag fortsatte rettsaken mot Ubaydullah Hussain i Oslo tingrett. Johnsrud var den ene av de to journalistene som forklarte seg om epost fra Hussain. Aftenposten har etter råd fra politiet ikke gått ut med navn på sin journalist. Johnsrud skulle ønske det var annerledes.

– Det var kjent i hele pressen at det var meg, og jeg mener det ligger en sikkerhet i offentligheten. Det ville være veldig rart, når alle vet det er deg, og så skal du som journalist gå og gjemme deg. Jeg respekterer at noen synes at det er ubehagelig å stå frem. Samtidig skulle jeg ønske at Aftenposten og Dagsavisen hadde stått sammen. En liten avis og Norges største hadde sagt hit, men ikke lenger, dette godtar vi ikke.

Hus beskutt

Johnsrud mottok eposten fra Hussain på morgenen samme dag som Dagsavisen publiserte artikkelen hennes om islamister som tok jegerprøven. På grunn av kluss i datasystemet så hun den ikke før rundt klokka 12. Hussain skrev blant annet:

«Artikkelen er mottatt av både kjente og ukjente brødre, og den er IKKE godt mottatt. At du har snoket i folks privatliv har satt sinnene i kok og du må ikke bli overrasket dersom noe eller noen dukker opp i privatlivet ditt også!»

– Ikke nå igjen, forklarte Johnsrud for retten at hun tenkte.

I 2006 ble huset hennes beskutt. Da ble det tatt ut siktelse, men saken ble henlagt. Hun gikk ut fra at den som sendte eposten kjente til denne hendelsen. Den gang kom det ingen trussel først, da var advarselen i selve skuddene. Hussain nektet mandag for å kjenne til skyteepisoden.

– Jeg vet ikke om det er han som har formulert den, men det er han som har signert den, sa Johnsrud til retten om eposten hun mottok i oktober 2012.

True til taushet

Hun sier hensikten med å sende slik epost er å skape frykt. Som journalist opplevde hun det som en dobbel straff da hun kort etterpå ble tatt av saken. Hun var i gang med å kartlegge miljøet før Dagsavisen bestemte at hun heller ikke skulle jobbe med liknende saker, fordi hun var part.

– Hensikten er å true journalister til taushet ved å ikke skrive om et miljø. Det har de lyktes med.

For øvrig synes hun det er temmelig dumt av Hussain å sende en slik epost etter at han har godkjent sitater og fått spørsmålene skriftlig på forhånd. 

Ubehagelig

Aftenpostens journalist forklarte seg etterpå. Han hadde også opplevd det som ubehagelig å motta epost fra Hussain. I den sto blant annet:

«Akkurat som du har gått inn i privatlivet til våres brødre, kan noen gå inn i ditt.»

Journalisten oppfattet dette som en trussel om å oppsøke ham hjemme, eller på vei til eller fra jobb. Han følte det ikke som en direkte drapstrussel.

– De første nettene sov jeg på hotell, og var ikke utenfor døra utenom da jeg var på jobb i Aftenpostens lokaler.

Han kan også fortelle om endring av daglige rutiner etter eposten. Som ulike ruter til jobb, flere taxiturer og det å ikke stå alene på perrongen. Han åpner heller ikke døren om noen ringer uanmeldt på. Han har imidlertid ikke sluttet å jobbe med saker opp mot miljøet.

– Jeg var fast bestemt på å skrive om det miljøet. I starten var det litt ekstra tanker. Men etter hvert har det nærmest blitt en motivasjon.