Flere i spørreundersøkelsen påpeker at det jevnlig er en rekke store hendelser som politiet aldri tvitrer om. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Flere i spørreundersøkelsen påpeker at det jevnlig er en rekke store hendelser som politiet aldri tvitrer om. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Stor spørreundersøkelse: Så ille mener norske journalister det er blitt etter at politiet tok Twitter i bruk

Slik svarer journalistene.

Published   Updated

For første gang er det gjennomført en systematisk undersøkelse av hva norske journalister mener om politiets bruk av Twitter som kommunikasjonskanal. Drøyt halvparten av respondentene mener kommunikasjonen er blitt dårligere etter at politiet tok sosiale medier i bruk.

Dette kommer fram i rapporten «Hvor godt kommuniserer politiet med media?», som ble lagt fram klokken 13 i dag på Sensommerkonferansen til Agder Journalistlag.

– Hovedkonklusjonene i undersøkelsen bygger dessverre opp om kritikken som journalister har meldt inn til Norsk Journalistlag de siste årene, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, som også deltar i en paneldebatt om funnene på Sensommerkonferansen i dag.

Støy og kritikk

Det er ikke nytt at journalister, redaktører og medieorganisasjoner klager på politiets Twitter-bruk. Kritikken har kommet i bølger siden Oslo-politiet tvitret for første gang 28. september 2011. Noe de andre politidistriktene også snart startet med.

Bakgrunnen for valget av Twitter som kanal var at politiet innså at de trengte en ny måte å kommunisere med media etter innføringen av det nye nødnettet. En innføring som gjorde at de uoffisielle politiradioene i redaksjonene plutselig ble stumme.

Men på tross av høyt støynivå, med medieoppslag om hva politiet ikke har tvitret om, telefoner som ikke er besvart og sinte redaktører som hytter med nevene på lederplass, er det med noen lokale unntak, få som systematisk har sett på situasjonen. Hvor ille er ting egentlig?

Agder Journalistlag og Sensommerkonferansen bestemte seg for å få tall på bordet, og disse ble presentert i Kristiansand i dag.

Tallene bygger på en anonym spørreundersøkelse som i begynnelsen av oktober ble sendt ut til alle Norsk Journalistlags medlemmer. Målet var i hovedsak dem som jevnlig er i kontakt med politiet i sin arbeidshverdag, og da fristen gikk ut ved midnatt 21. oktober, hadde det kommet inn 658 svar.

Journalisten har tidligere presentert noen smakebiter fra undersøkelsen.

Fra vondt til verre

Her er noe av det som kommer fram i undersøkelsen.

  • På spørsmål om hvordan journalistene opplevde kommunikasjonen mellom politi og media før Twitter, svarer 18 prosent at den var dårlig eller svært dårlig. Men det store flertallet var fornøyd før. Hele 41,7 prosent. Etter omleggingen har dette endret seg dramatisk. 51,2 prosent mener at kommunikasjonen er blitt verre etter innføringen av Twitter som kanal.
  • Nesten 90 prosent svarer at de svært ofte eller nokså ofte må ringe politiet for å få utfyllende informasjon. Kun 3,4 prosent svarer at de aldri må gjøre dette.
  • Det er forskjell på politidistriktene. Ifølge NJs medlemmer er det operasjonslederne i Nordland som er flinkest til å tvitre, etterfulgt av Oslo og Møre og Romsdal. I motsatt ende av skalaen finner vi Trøndelag, Agder og Innlandet.
  • Et hovedankepunkt mot politiets Twitter-bruk er at det er mange hendelser som det aldri tvitres om. Hendelser som media først får vite om via tips fra lesere. Ni av 10 svarer at de har opplevd dette. Og nesten én av fire svarer at det skjer ofte.
  • Det kommer også fram at mange redaksjoner opplever at de får meldinger for sent til å kunne rykke ut – og for sent til å varsle befolkningen om pågående hendelser eller aksjoner. Over halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at politiet en eller flere ganger i uka bruker så lang tid på å varsle om hendelser på Twitter at det ikke lenger er aktuelt å rykke ut for å sikre bilder på stedet eller for å møte involverte/vitner.

Bryter retningslinjer

– Politiet bryter sine egne retningslinjer for hvordan de skal informere allmennheten på Twitter, sier NJs Ina Lindahl Nyrud.

– I retningslinjene heter det at politiet blant annet skal tvitre om trafikkulykker, branner, store alvorlige hendelser og fare for befolkningen. Og at de bør tvitre om pågående oppdrag med flere enheter, hjelp til pågripelse og redningsaksjoner. Vi sitter imidlertid med eksempler fra undersøkelsen der journalister verken har fått informasjon om drap, politibiler som har kollidert, trailervelt, branner eller store politiaksjoner med helikopter, for å nevne noe.

Også lovverket stiller krav til hvordan politiet skal informere, påpeker NJ-advokaten.

– Lov og forskrift setter blant annet krav om at politiet skal «gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse». Alle straffesaker har en viss allmenn interesse, særlig når det er tale om en verserende straffesak. Pressens samfunnsoppgave gir journalister et saklig og beskyttelsesverdig behov for å få opplysninger om slike saker.

– Bruken er ujevn

– Twitter er for tiden den kanalen vi har etablert som hovedkanal til presse fra operasjonssentralene (OPS. Vi er klar over at bruken av Twitter er ujevn, og vi jobber derfor kontinuerlig med å sikre likere og høyere kvalitet på twittermeldingene fra OPS-ene i tråd med retningslinjene, sier avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet til Journalisten.

Smedsrud leder avdelingen for politiberedskap og krisehåndtering

– Politiet arbeider med å finne løsninger som er tilpasset lokalavisene og de nasjonale mediene. Det er naturlig at lokalaviser som Sogn Avis og Firdaposten har andre spørsmål enn VG og NRK. Det er vi klar over, og politiet tilstreber å møte de ulike behovene.

Smedsrud forteller videre at Politidirektoratet over tid har hatt dialog med media via Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag, og at tilbakemeldingene fra media også var tema i det siste møtet i politiets nasjonale ledergruppe.

– Det er ingen tvil om at pressen skal og må ha løpende informasjon og kommunikasjon med politiet når det gjelder ulike typer hendelser. Samtidig ber vi om forståelse for at politiet må prioritere liv og helse og nødanrop, før vi kan snakke med journalister, sier beredskapsdirektør Smedsrud.

Vil ha varslingstjeneste

Ina Lindahl Nyrud mener politiet mer aktivt må varsle media om hendelser.

– Undersøkelsen viser at det er et sterkt behov for at kommunikasjonen mellom politiet og mediene forbedres. Politiet må i større grad enn i dag bidra til å gi journalistene rammebetingelsene de er avhengig av. Det er etter NJs oppfatning behov for en egen varslingstjeneste fra politiet til mediene.

Politiet avviser heller ikke at dagens kanalvalg er mangelfulle. På høstmøtet til Norsk Redaktørforening tidligere denne måneden, uttalte politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, at både Twitter og telefon har svakheter.

– Vi er klar over at de tekniske løsningene ikke er ideelle, det kan være aktuelt med en egen «feed» til media, men å få dette på plass vil ta litt tid.

Med litt tid antydet Sjøvold noen år.

– Alt var ikke bedre før, men jeg skjønner at media ikke er fornøyd. Dette burde vi ha fått til bedre.

Avdelingsdirektør Smedsrud bekrefter også at man ser på nye tekniske løsninger i politiet.

– Det er planlagt at politiet skal få nytt Politioperativt system (PO) i løpet av noen år. Det vil da være naturlig å se på hvordan OPS-ene informerer media.

Han legger også til:

– Dette vil det ta tid å få på plass.

HER GIKK DET GALT:
Eksempler hentet fra spørreundersøkelsen

  • Drap og selvdrap nå i september, varslet etter ett døgn.
  • Politibiler kolliderte, ikke twitret.
  • Kvinne drept av ku en tirsdag. Politiet twitret ingen ting. Nådde media gjennom tips dagen etter.
  • Flere tilfeller av husbranner. Boligen er nesten kald før twitter kommer.
  • I en trafikkulykke med fatalt utfall for sjåføren svarte ikke operasjonsleder før det var gått 3,5 time etter hendelsen.
  • Stor politiaksjon etter drapsforsøk. Blålys kjørte nærmest kolonne, vi fikk tips. Ops var helt tause, tok heller ikke telefon. Vi rykket, og fikk - smått om senn - litt info fra politiets innsatsleder på stedet. Svært mange hadde sett politiaksjonen, publikum trengte naturlig nok informasjon.
  • Fikk beskjed om at operasjonsleder ikke hadde tid til å svare 17 lokalaviser som ringte inn.
  • Det mest kritikkverdige, etter mitt syn, er at politiet i alvorlige saker bevisst unnlater å melde på Twitter før etter en tid. Jeg kommer på to drapssaker de siste par månedene hvor politiet ventet nesten ETT døgn før de meldte dette.
  • Sprengingsuhell ved skole, steinene haglet over skoleplass. Ingen politimelding.
  • Jobber i radio og det hadde vært væpnet aksjon, da nektet operasjonslederen å avgi intervju i opptak. Argumentet for hvorfor han nektet var: «Nei, det er et valg jeg har tatt» for all informasjonen kunne vi gå ut med.
  • Hovedproblemet vårt er ikke at politiet bruker Twitter, men at vårt område, som før var eget politidistrikt, er fullstendig underrapportert. Der det før var flere meldinger hver dag, er det nå stort sett bare etter trafikkhendelser/kontroller/UP at det står noe.
  • Flere ganger opplevd å komme på vakt uten at det er twitret i det hele tatt gjennom natten. Tar en telefon, og det viser seg at det har skjedd mye.
  • På kveldsvakt i sommer opplevde jeg et par ganger at politiet ikke tok pressetelefonen en eneste gang i løpet av en syv timers vakt. Til tross for at vi ringte jevnlig. Flere store hendelser, med nesten null informasjon.
  • Har opplevd at svært grov voldshandling, som skjedde på natten, ikke ble twitret om før nærmere tolv timer senere. Når først politiet twitret, ba de om publikums hjelp for å finne gjerningspersonene. Hadde kanskje vært lurt å twitre om dette da det skjedde?
  • Bombetrussel mot plattform i fjor høst. Ingenting om dette på Twitter, tross at 170 personer ble evakuerte. Fikk først saken mandagen etter.
  • Det verste - både før og nå - er den store variasjonen i når du får vite noe og når du ikke får. Det blir vanskelig å stole på Twitter.