Oslo tingrett lukker dørene, og slipper pressen til kun med referatforbud, i en pågående straffesak.

Innsyn

Aktor mente pressen burde få være til stede i straffesak, «med unntak av Document»

Retten tok «vanskelig avgjørelse» om at samme begrensninger må gjelde for all presse i saken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Documents nylige dekning av voldssaker der mindreårige er siktet eller tiltalt, utløste i en pågående sak begjæring fra forsvarer om lukkede dører under hele hovedforhandlingen i tingretten.

Mediedekningen har vært svært belastende både for tiltalte selv og hans familie, og har vanskeliggjort forberedelsene til hovedforhandlingen, beskriver advokat Sugin Varatharajan i begjæringen.

Document har i saker navngitt siktede i flere voldssaker med den utradisjonelle identifiseringsgraden fornavn og alder, ifølge dem selv for å synliggjøre at de siktede har innvandrerbakgrunn.

Dermed ba forsvareren om at saken i sin helhet skulle føres bak lukkede dører, uten pressen til stede.

Samme begrensninger for alle

Ønsket om å holde pressen helt utenfor møtte motstand fra aktor i saken, politiadvokat Helle Brabrand.

Men på ett punkt var partene enige: Document burde ikke ha tilgang til rettssalen, mente aktor.

«Aktor har støttet forsvarers anførsler hva gjelder Document, og har anført at det bør være lukkede dører for allmenheten, men at pressen kan være til stede med referatforbud, med unntak av Document», står det i kjennelsen fra Oslo tingrett, som tok stilling til begjæringen.

Retten endte med å lukke saken, og kun tillate pressens tilstedeværelse, med referatforbud, under deler av hovedforhandlingen.

Ifølge kjennelsen, som Journalisten har sett, var det en vanskelig avgjørelse for retten å komme til at også Document skulle slippe til.

«Documents tidligere dekning av saken, kommentarfeltene, som Document også er ansvarlig for og artikkelen om at Document vil fortsette sin praksis med å navngi mindreårige siktede med kan tyde på at Document ikke vil respektere pressens Vær-Varsomplakat i sin videre omtale av saken. Retten har derimot ikke holdepunkt for å konstatere med sikkerhet at Document ikke vil rette seg etter rettens eventuelle pålegg om referatforbud eller hemmelighold», skriver tingrettsdommer Åsa Gjesdal Bech i kjennelsen, og videre:

«En eventuell utestengelse vil heller ikke nødvendigvis gjøre belastningen for tiltalte mindre, dersom Document fortsetter å dekke saken fra utsiden av rettssalen. Retten har funnet avgjørelsen vanskelig, men kommet fram til at det skal gjelde de samme begrensninger for all presse i saken.»

Protesterte mot forskjellsbehandling

Når avgjørelsen ble referatforbud har retten lagt avgjørende vekt på at tiltalte er mindreårig, at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn, samt hva som allerede er referert om ham i media, står det i kjennelsen.

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening sendte en felles, omfattende uttalelse til rettens vurdering, der de ba om at dørene skulle holdes åpne, eller i det minste at pressen ble gitt mulighet til tilstedeværelse.

Presseorganisasjonene tok samtidig til motmæle mot forskjellsbehandling:

«Det har åpenbart noen prinsipielle problemer ved seg dersom representanter for myndighetene, påtalemyndighet og domstoler, skal skille mellom hvilke medier, som ellers oppfyller samme kriterier, som skal få følge en hovedforhandling og hvem som ikke skal få anledning. Etter vårt syn bør en slik utvelgelse skje på mest mulig objektive vilkår», står det i den felles uttalelsen.

Presseorganisasjonene har vist til at Documents redaktør er medlem i Norsk Redaktørforening, at avisa dermed også er tilsluttet Norsk Presseforbund og kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

«At omtalen av saker som den angjeldende vil kunne vurderes ulikt i ulike redaksjoner er ikke noe nytt. Document er imidlertid, som alle andre medier tilknyttet Norsk Presseforbund, forpliktet på Vær Varsom-plakaten. Dersom retten mener det ikke er tilstrekkelig, så kan man altså, som nevnt ovenfor, nedlegge et begrenset referatforbud. Vi har ikke noe grunnlag for å tro noe annet enn at alle medier som er tilsluttet våre organisasjoner vil respektere et slikt forbud.»

Powered by Labrador CMS