Det framhevet nyhetsredaktør Mostefa Souag da han ble spurt om nyhetskanalens rolle i revolusjonsbølgen som ruller over Midtøsten og Nord-Afrika, under et menneskerettighetsseminar i Oslo nylig. Hovedbudskapet var at kanalens viktigste bidrag har vært å spre ideer og kunnskap.
– Al Jazeeras rolle har vært å skape bevissthet om viktige demokratispørsmål. Samtidig har vi bidratt til å styrke det allmenne kunnskapsnivået. Det skapte grobunn for en ny type revolusjon som utfordret makthaverne. Folk begynte å kreve rettigheter, slik vi har sett i hele vinter og vår i land etter land.
Kvalitet
Med «Opinion and the other opinion» som slagord har den Qatar-baserte kanalen helt fra starten i 1996 etterstrebet en journalistisk profesjonalitet og standard som ofte er mangelvare i den arabiske medieverden. Og slik vunnet respekt og stadig bredere oppslutning.
– Målet er å fremme universelle verdier om demokrati, frihet og menneskerettigheter. Det skjer i våre programmer og gjennom den oppmerksomhet vi gir saker, sier Souag, som gir Al Jazeera æren for å ha lært folk hvordan demokratisk debatt skal være.
– Publikum har sett at det er mulig å opptre vennlig mot hverandre selv om man er rykende uenig. Det var noe nytt i arabisk TV.
Samtidig har debattprogrammene med kritiske spørsmål til ledende politikere og samfunnstopper fått folk til å innse at de er vanlige mennesker.
– Det bidro i sin tur til at folk begynte å stille spørsmål ved ledernes evne til å styre.
Innovasjon
En viktig del av kanalens gjennomslag er også målrettet rekruttering av ledende journalister, samt investering i kompetanseøkning, innovasjon og ny teknologi.
– Det har gjort det mulig å dekke revolusjonene i Midtøsten bredt. Selv om vi ikke har kontorer overalt.
Al Jazeera var bannlyst i Tunisia og kunne ikke ha korrespondenter som jobbet åpent der. Derfor ble det vanskelig å dekke hendelsene på vanlig måte.
– Dermed måtte vi gjøre det gjennom nye medier. Tunisia var første gang vi lyktes med det, sier Souag.
Men nye plattformer byr også på utfordringer. De krever svært nøye kildegransking. Al Jazeera vet at motkrefter bruker avanserte metoder for å plante falsk informasjon som kan svekke kanalens troverdighet. Sist ved mange øyenvitner som hevdet at Gaddafi bombet Tripoli.
Ga dem mot
Etter at opprørene startet har Al Jazeeras mål vært å dekke begivenhetene grundigst mulig og være en plattform der folk kan uttrykke håp, krav og drømmer.
– Vi har sett at kameraenes tilstedeværelse har betydd mye for hvordan myndigheter har håndtert situasjonen. Derfor sa folk på Tahrir, når de fryktet massakre om natta: «Bli her, ikke slå av kamera, det er viktig for å beskytte oss».
Nyhetsredaktøren er sikker på at den brede dekningen gjorde at folk følte de ble hørt, at de ikke var aleine, at verden fulgte med.
– Det ga dem mot til å fortsette. Og det var dette som gjorde myndighetene sinte på mediene, og som førte til trusler og trakassering, ødeleggelse av utstyr, stengte kontorer, og at journalister ble arrestert, banket opp eller drept.
Det er ikke bare i arabiske land kanalen er kontroversiell. I vesten reageres det på at omstridte islamisten Yusuf al-Qaradawi får spre sitt budskap i et eget program. Og det hevdes ofte at den arabiske versjonen har en langt skarpere, mindre balansert tone enn den engelske.
Ulike profiler
Souag er ikke med på at det er stor forskjell i profil og innhold. Han viser til at kanalene arbeider etter samme prinsipper. Ulikheter kommer av enkeltredaktørers vurderinger og hensynet til publikum.
Når ulykken i Japan ble prioritert høyere på Al Jazeera English, var det fordi atomfrykten er stor i Vesten, som har slike verk.
– Det er hva publikum er interessert i som avgjør innholdet. Men det er ingen forskjell i policy mellom kanalene, det handler bare om respekt for seerne, gjentar Souag, når vi spør om ikke vestlige eller arabiske briller betyr noe.
– Men viser dere sterkere bilder i den arabiske versjonen?
– I utgangspunktet sender vi samme bilder, men igjen kan det være spesielle hensyn som gjør at vi sender sterkere eller mykere bilder på den ene eller andre kanalen. Vår policy er å vise så mye som mulig, men noen ganger må vi sende mindre enn vi egentlig vil. Vi tar jo hensyn til etikk og folks følelser. Det er en redaktøravgjørelse. Vi har ikke som policy at kanalene skal være forskjellige.
I det siste skal øvrig intern strid om Syria-dekningen ha ført til at to framtredende journalister nylig sa opp. Samtidig har regimetilhengere demonstrert mot kanalen i gatene i Damaskus og journalist Dorothy Parvez ble arrestert på vei inn i landet fredag 30. april.
