MORGENRUTINEN:

Ida Eliassen-Coker er redaktør i magasinet Altså.
Ida Eliassen-Coker er redaktør i magasinet Altså.

– Hodet mitt tenker nok alltid på jobb, også når jeg drømmer, siden jeg jobber med verdens beste drømmeprosjekt

Altså-redaktør Ida Eliassen-Coker er det motsatte av et vanemenneske.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Ida Neema Eliassen-Coker er gründer og sjefredaktør i magasinet Altså.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Ingen av delene, takk.

– Hva har du på nattbordet?

– Alltid mye forskjellig. Jeg liker ikke å la meg styre av sosiale medier, så jeg pleier å ha en gammel iPhone på nattbordet som bare har lydbok-apper og vekkefunksjon. Det forebygger tankeløs scrolling sent og tidlig.

– Ellers har jeg bøkene Dette er Norge av Knut Olav Åmås, Forstå din hund av Anders Hallgren, Kontaktkontraktet : en bok om människans samspel med hunden - från valp till vuxen av Eva Bodfäldt og merkelig nok en gammel Cliffsnotes on Ibsen’s a Doll’s House & Hedda Gabler. Og noen bilder av meg selv som tenåring.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Hodet mitt tenker nok alltid på jobb, også når jeg drømmer, siden jeg jobber med verdens beste drømmeprosjekt og hjertebarn, for ikke å si livsverket mitt. Men gjennomgang av medier er ikke noe jeg starter dagen med. Jeg vil selv legge føringer for dagen min, så jeg starter helst ikke med sånt før jeg har stått opp. Jeg er det motsatte av et vanemenneske, så noen fast morgenrutine har jeg ikke. Men jeg prøver, så det går mer i faser og perioder.

– De siste seks årene har jeg for det meste startet dagen med å skrive tre A4-sider med friskriving etter metoden «Morning Pages». Så, når jeg har våknet og har fått i meg selv og alle andre mat, ser jeg gjennom Facebook og Instagram. Og så sjekker jeg Vær-appen før jeg kler på meg.

– Nettaviser blar jeg kanskje gjennom på ettermiddagen hvis jeg er ufokusert på jobb. Jeg liker å ha på radio, men ikke når jeg jobber. P2 står ofte på hjemme, nå som jeg har innsett at jeg har blitt for gammel for P3.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Endelig en kur for kreft».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Jeg stopper opp og tar tak i saker som virkelig engasjerer meg. De viser seg alltid å engasjere andre også.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Det må vel være den gangen jeg fikk intervjue Ylvis-brødrene for Bergensavisen. Jeg var rundt 19 år og de skulle ha sitt først show i Oslo. Jeg var så spent og nervøs og gjorde nok en elendig jobb, for det ble bare en notis i avisa til slutt. Jeg tipper de publiserte den fordi de syntes synd på meg.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Den første som faller meg inn er Alexandria Ocasio-Cortez, men det ville bare blitt en dum fangirl-greie og jeg hadde gjort en elendig jobb som journalist. Det hadde vært mye mer interessant å intervjue Kjetil Rolness. Jeg er veldig fascinert av hans tankegang og fremtoning, så jeg har veldig lyst til å prøve å forstå ham.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Nysgjerrighet. Jeg har alltid hatt en enorm trang til å lære nye ting og finne informasjon. Jeg vil si det er helt elementært i journalistjobben, blant annet fordi det bidrar til å beholde et åpent sinn.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Kanskje det å bli hedret med prisen for «Årets nyskaper» av Oslo redaktørforening. Eller det at vi for andre gang er nominert til Medieprisene for «Årets magasin», selv om ingen uavhengige magasiner har vunnet den prisen før. Hvis vi vinner i august, blir Altså det første uavhengige magasinet på lista.

– Det er både gøy og rart med sånne utmerkelser fra medieverden siden Altså i bunn og grunn er startet som en form for protest mot etablerte medier. Det betyr kanskje at de ser behovet - og kanskje også ønsker å jobbe mot en endring?

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Avsløringene av systematisk tortur av griser. Jeg blir inspirert av folk som Norun Haugen, som utviser stort mot for en bedre verden.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg er veldig opptatt av mangfold. Å vise ulike mennesker i alle mulige roller og å la flere ulike stemmer komme til orde. Jeg har vokst opp i ulike kulturer og har alltid vært veldig bevisst på mine privilegier som blond og norsk. Verden blir rikere, bedre og mindre kjedelig når flere får være med i samtalen.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– I en ideell verden hadde ingen medier trengt å ha annonsører. Men selv med pressestøtte og økt betalingsvilje blant lesere, ser jeg at mange fortsatt trenger de inntektene.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Coverbildet på vår neste utgave!

– Når logger du av for kvelden?

– Det varierer voldsomt etter dagsform og arbeidsmengde, men legger meg sjelden etter midnatt.

Powered by Labrador CMS