Årets redaktør er Helje Solberg

Oslo Redaktørforening har på et digitalt arrangement i kveld kåret «Årets redaktører i Oslo og Akerhus 2021».

Her er alle vinnerne og juryens begrunnelser:

ÅRETS REDAKTØR: Helje Solberg, nyhetsdirektør i NRK

Dette sier juryen:

Ifølge denne prisens statutter skal årets redaktør ha utmerket seg ved en «imponerende helhetlig utøvelse av redaktørgjerningen». Det har prisvinneren gjort.

Årets redaktør har styrt skuta si støtt i korona-unntaksåret. Hun har klart å navigere i et uoversiktlig farvann med mange ukjente momenter. Og samtidig har hun klart å bedrive nyskaping, opprettholde et strengt smittevern for sine medarbeidere og intervjuobjekter, omplassere mannskap og få de aller fleste til å jobbe på nye og mindre tungvinte måter. I tillegg skulle stadig nye målgrupper nås, og tilliten til bedriften opprettholdes og helst økes.

Årets redaktør brenner for god faktabasert journalistikk og nye måter å fortelle historier på, samtidig som hun evner å ivareta de klassiske plattformene som radio, TV, nett og nå også podkast. Hun finner også tid til å engasjere seg i andre deler av mediebransjen og fremsnakke strategisk tenkning, internasjonalt samarbeid og mangfold i mediebransjen.

Med koronanedstengningen oppsto det et meget stort behov for faktabasert journalistikk og informasjon i hele Norge. Med stø kurs og en vennlig hånd har årets redaktør vist seg som en sterk, ambisiøs og tilstedeværende leder som greier å prioritere, satse og få gehør og gjennomslag for sine tanker både oppover og nedover i organisasjonen. Og aldri før har hun og medarbeiderne nådd ut til flere eller hatt et bedre omdømme, ifølge opinionsmålerne.

De andre nominerte i denne kategorien var:

• Sun Heidi Sæbø, sjefredaktør i Morgenbladet
• Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Dagbladet

ÅREST MENINGSBÆRER: Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no

Dette sier juryen:

2020 ble året da ord som pandemi, korona, R-tallet, kohort og fagfellevurdering ble hyppig brukt både i nyhets- og meningsjournalistikken.

Årets prisvinner har vært godt bevandret i flere av dem lenge før viruset fylte spalter og sendeflater i norske medier. Ja, redaktøren i forskning.no, Nina Kristiansen, har i over et tiår bygd en solid posisjon på utvikling av forskningsjournalistikk og forskningsformidling. Både på eget nettsted og i eksterne kanaler tør hun kritisere andre medier for slett og lemfeldig omgang med forskning og forskningsjournalistikk.

Hun vegrer seg heller ikke for å refse forskere for feighet, for å være dårlige i norsk eller ha feil spørsmålsstilling i studiene sine, når hun mener det er på sin plass. I året da forskningsjournalistikk ble paradegren i medier og samfunnsdebatt, er juryen glad for å kunne dele ut prisen «Årets meningsbærer 2021» til forskningsjournalistikkens fremste vaktbikkje - redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen.

De andre nominerte i denne kategorien var:

• Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum
• Trygve Sunde Kolderup, redaktør i Fjell og Vidde

ÅRETS NYSKAPER: Ida Eliassen-Coker, sjefredaktør i Altså

Dette sier juryen:

Det å gå mot strømmen og forsøke å skape nye helt nytt krever mot, viljestyrke og gjennomføringsevne – spesielt når man må starte fra null uten en eneste leser. Men årets nyskaper har vist at det lønner seg å ikke gi opp. I en verden full av digitale muligheter og et stort antall sosiale plattformer å nå nye lesere på, har denne redaktøren vist at det også er et marked for dem som fortsatt ønsker seg magasiner i papirformat. Når bladet i tillegg lover at det skal være fritt for reklame, retusjerte bilder, skjønnhetsprodukter, bademote og slankekost, skulle man tro det var en oppskrift på fiasko. Dét har Altså-redaktør Ida Eliassen-Coker til de grader motbevist.

Magasinet Altså ser kvinner for det de er, fremfor å fortelle dem hva de skal være. Det offisielle opplagstallet for 2020 ble imponerende 9518 eksemplarer, som viser at norske kvinner liker smart, intellektuell og inspirerende journalistikk i et elegant, fysisk magasin trykt på miljøvennlig papir.

De andre nominerte i denne kategorien var:

• Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør i Vårt Land
• Martine Aurdal, kommentator i Dagbladet

ÅRETS HEDERSPRIS: Gry Egenes, redaktør for metode og etikk i Dagens Næringsliv

Dette sier juryen:

Å avsløre det noen forsøker å holde skjult, men som offentligheten bør få vite om, er kjernen i all journalistikk. Det krever hardt arbeid, utholdenhet, kreativitet, høy etisk bevissthet - og man må regne med mye kritikk og motstand. Årets vinner av hedersprisen har stått i noen av de tøffeste slagene i norsk journalistikk. Vinneren er ikke en av dem som stikker seg mest frem selv, men har i mange år stått helt foran i den spisseste enden av pressen, den gravende og avslørende journalistikken.

Som redaktør har prismottageren stått bak noen av de mest dagsordensettende avsløringene i Norge, og endret sjangeren. Ny metodikk er innført, og nivået er blitt adskillig høyere. Prisvinneren er en tydelig og uredd leder, opptatt av kvalitetssikring, og omtales som «verdens beste leser av manus»: Etter omfattende runder med research og undersøkelser granskes teksten med lupe. Hvert ordvalg, hver kilde og hver påstand granskes nøye. Er dette bevist? Er dette riktig å trykke? Er etikken ivaretatt? Slik må det være når man utfordrer maktpersoner som gjerne bruker Norges best betalte advokater, PR-rådgivere og andre metoder for å stanse pressen.

Prisvinnerens virke har ført til at norske mediehus er blitt både inspirert og tvunget til å satse mer på den gravende journalistikken. Det har gjort at norske medier i dag i høyere grad prioriterer kostbare og tidkrevende avsløringer. Prisvinneren har endret den norske pressen og gjort den bedre rustet til å avsløre kreftene som vil jobbe i det skjulte. Dette er hedersprisvinnerens viktigste arv som redaktør. Gravesakene årets vinner har drevet fram, har vært en viktig del av suksessen til et mediehus som har vært svært lønnsomt. Hun har sendt reportere verden rundt for å grave frem avsløringer som ikke bare har satt dagsorden i Norge, men også internasjonalt. Hun har vist at dyr og risikofylt journalistikk ikke bare er viktig for pressens samfunnsoppdrag, det er også viktig for å sikre inntekter til journalistikken.

Da prisvinneren begynte som næringslivsjournalist på 1980-tallet, var det en mannsdominert bransje. «Få en av gutta dine til å ringe», svarte gjerne kildene. Det er svært få som sier det lenger. Hun har stått på listen over Norges mektigste kvinner. Hun har inspirert mange norske journalister til å strekke seg enda lenger. De har lært at selv om du har tatt 100 telefoner, må du kanskje ta 100 til. Og selv da er du kanskje ikke ferdig. Under hennes graveledelse har Dagens Næringsliv vunnet hele 20 Skup-diplomer og priser. Det gjør henne til den mestvinnende graveleder gjennom hele Skups historie.

Det går et vannskille i norsk kritisk og undersøkende journalistikk: før og etter Gry Egenes.

Juryen har bestått av:

• Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord (juryleder)
• Annette Hobson, journalist i NRK og leder i Oslo Journalistklubb
• Bjørn Kristoffer Bore, ansvarlig redaktør i Vårt Land og Årets redaktør i 202
• Rina Therese Blekkerud, avdelingsleder Dagbladet Magasinet
• Tove Lie, redaktør i Khrono og medlem i Oslo Redaktørforenings styre

Se prisutdelingen: