Gjengen bak podkasten «2020» dykker dypt i amerikansk politikk:
– Jeg har aldri sett lignende interesse

– Jeg var nok litt lei dekningen i norske medier, med lite dybde og litt for tabloid tilnærming, iallfall på nett. Så jeg fant et tomrom i markedet der, med fullt fokus på ett tema, sier Are Tågvold Flaten til Journalisten.

Det er ti år siden han opprettet nettsiden Amerikanskpolitikk.no, der han og redaksjonen virkelig går i dybden på nettopp amerikansk politikk.

Den faste redaksjonen har med tiden vokst seg ut fra praktikanter som har jobbet med nettsiden, og nå lager de også både podkasten «202o» med grundig dekning av det pågående valgåret, samt den daglige oppdateringspodkasten «Morgenkaffen».

Ved siden av full jobb

Alt gjør Tågvold Flaten ved siden av jobben i kommunikasjonsavdelingen til et direktorat. Med Fritt Ord-støtte og frilansoppdrag for blant andre VG og Drammens Tidende, har han også kunnet tilbringe perioder i USA.

Med seg i redaksjonen har han Henrik Østensen Heldahl, nylig ansatt som politisk journalist i Nationen, Vårin Alme og Sigrid Rege Gårdsvoll. Nå opp mot presidentvalget i USA bruker de også valgekspert Jon Henrik Gilhuus (med oversikt over alt fra presidentvalget til hundefangervalg i Alabama, som redaktøren sier).

Lidenskapen, og forpliktelsen overfor stadig flere betalende støttespillerne via løsningen Patreon, fører til lange dager siden Tågvold Flaten setter sammen «Morgenkaffen»-podkasten før han går på jobb.

– Akkurat den podkasten er vel det mest dumdristige prosjektet jeg har gått inn i. Det blir gjerne til at jeg står opp rundt halv seks, selv om selve produksjonen går ganske kjapt etter hvert. Når jeg ikke kan lage podkast om morgenen, må jeg ta den opp før jeg legger meg kvelden før. Da risikerer man jo alltid at det har skjedd noe stort i løpet av natten, et nylig eksempel var da Trump fikk korona, sier redaktøren.

På kjøret

For Tågvold Flaten har fascinasjonen for amerikansk politikk vært der siden ungdommen.

– Og etter et år hos en republikansk og katolsk familie i Missouri som utvekslingsstudent i 2001, var det ingen vei tilbake. Det er et stort og variert land, og med en personlig interesse for historie og politikk er det kanskje ikke så rart jeg havnet på kjøret, sier han.

Det er dybde som er stikkordet på nettsiden og i podkasten; detaljer rundt valglovene, den demografiske sammensetningen og historisk partitilhørighet hos ulike amerikanske delstater, er helt naturlige temaer når redaksjonen er samlet.

Men det er likevel ikke alltid like lett å skille seg ut, sier Tågvold Flaten:

– Det er en utfordring, i et land der så mange, og så mange journalister, er USA-interesserte. Det virker som alle redaksjoner for eksempel har mange som vil dekke amerikanske valg.

Han legger til:

– Vår fordel er kanskje at vi følger ekstra godt med, også når det ikke er presidentvalghøst. Det gir oss muligheten til å trekke litt lengre linjer, se tilbake på tidligere valg og hendelser som er verdt å snakke om.

Eksplosiv interesse

– Du har holdt på med dette en stund nå. Er 2020 et spesielt år, med tanke på publikumsinteressen?

– Ja, jeg har aldri sett noe lignende tidligere. Interessen har vært stigende siden 2012, da jeg dekket et presidentvalg for første gang. Men nå er den på et helt annet nivå, der nesten alle man snakker med har en mening om det som skjer. Det gjenspeiler seg jo i nyhetsdekningen, bare se på hvor mange medier som lager store rigg på valget. Jeg tror alle opplever at norske lesere og lyttere er interesserte og lurer fælt på om Trump kan vinne igjen, hva det i så fall vil bety, og så videre.

– Hva tenker du om den norske mediedekningen av valget?

– Det er mye av den! Men mye er bra. Framfor å harselere med at «alle skal være USA-eksperter her i Norge», vil jeg heller trekke fram at det er mange som åpenbart kan mye. Samtidig er det en god del klikkbaserte ting, gjerne basert på det siste Trump har sagt. Dét er ikke alltid så veldig bra journalistikk, men det er jo gjerne saker som folk klikker på, og snakker om.

Spesielt interesserte

Den brede interessen til tross; hittil er prosjektet ikke hovedlevebrød for noen av de involverte.

– Hvor mulig er det å leve av dette?

– Jeg har alltid sagt og ment at det er umulig, utenom valgår. En mulighet kunne kanskje vært å bli hentet inn som et team for politisk dekning, det kunne på sikt vært kult. Nå blir vi i stedet brukt mye som intervjuobjekter og ekspertstemmer, og det er som regel ikke betalt, sier Tågvold Flaten.

De betalende støttespillerne, per nå i overkant av to hundre i tallet, bidrar med mellom 3 og 100 dollar i måneden via Patreon-løsningen. Alle får de tilgang til flere episoder enn gratislytterne, mens de som gir fra 27 dollar og oppover blant annet får en personlig takk i hver eneste «2020»-episode.

– Det har etter hvert blitt en inntekt å stole på. Samtidig må den holdes vedlike, så spørsmålet er hva som skjer etter valget, selv om det fremdeles er mye spennende som skjer i amerikansk politikk, sier redaktøren, som opplyser at de satser videre på 2020-podkasten, under navnet «Amerikansk politikk», fra 2021.

Valgnatt som mediegjest

Når Journalisten får tak i Tågvold Flaten på telefon, på selve den amerikanske valgdagen, har han allerede vært gjest hos TV 2 og rukket å holde et foredrag om amerikansk politikk.

Noe av den kommende kvelden skal tilbringes på valgvake hos Drammens Tidende, mens andre fra redaksjonen gjester NRK og TV 2.

– Er du spent?

– Definitivt, dette er noe vi har snakket om og jobbet fram mot i lang, lang tid nå. Det er nesten litt merkelig at valgdagen er her, og det er jo en ekstra spenning i år. Det ligger an til å bli rekordhøy deltakelse, med opp mot hundre millioner forhåndsstemmer. En kompliserende faktor er jo delstatenes ulike lover om hva som telles opp først. Hvordan det påvirker mediedekningen utover natta, og hvordan kandidatene håndterer det, kan bli viktig. Potensielt kan man ende med å vente nokså lenge før man har et klart bilde, sier redaktøren.

Han tror likevel man kan få en pekepinn på hvilken retning valget går, allerede i løpet av natten norsk tid.

– Om bare én, to eller tre vippestater kan «calles» allerede i løpet av valgnatten, kan man sitte igjen med en oppfatning av hvem som har vunnet.

LES OGSÅ:

Klarer ikke leve av salg av frilansstoff til mediene - lanserer folkefinansiering