Journalistikkutdanningen i Bodø kan stå for fall, frykter flere. Foto: Nord Universitet
Journalistikkutdanningen i Bodø kan stå for fall, frykter flere. Foto: Nord Universitet

«Hvis vi får tilstrekkelig søkere på masterstudiet, tviler jeg på at bacheloren starter opp igjen»

Flere er kritiske til at Nord universitet «parkerer» journalistikkbachelor.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken ble det kjent at Nord universitet i Bodø også neste høst dropper å ta opp bachelorstudenter i journalistikk.

Årsaken er fallende søkertallene over mange år. Tilbake i tid gikk det årlig ut mellom 35 og 40 studenter fra journalistutdanningen. Nå går rundt 30 på andre og tredje kullet til sammen.

– Vi stod overfor et valg om å prøve noe nytt eller gjøre noe annet. Vi har gjort noe annet, sier studieprogramansvarlig Bengt Engan til Journalisten.

Men han vil ikke høre noe av at Nord universitet legger ned bacheloren.

– Den er ikke lagt ned, men parkert. I teorien kan den åpnes igjen høsten 2020.

– Hva er sannsynligheten for at dere tar den opp igjen?

– Hvis vi får tilstrekkelig søkere på masterstudiet og den ser ut til å ha livets rett, tviler jeg på at bacheloren starter opp igjen.

Praktisk master

Det institusjonen gjør i stedet, er å opprette det Engan beskriver som en praktisk rettet toårig master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid med 40 studieplasser. Første året får studentene felles undervisning. Andreåret spesialiserer de seg innenfor en av de to retningene.

– Det blir en profesjonsrettet master som ikke kvalifiserer direkte for en doktorgrad uten påbygging.

Engan sier at endringen ikke er et nødtiltak, men noe som vil gi redaksjoner journalister med dypere faglig tyngde.

– Det som gjør dette til et spennende tilbud er at redaksjonene kan få inn studenter med en faglig basis utover journalistikk fra fiskerifag, statsvitenskap, sosiologi, realfag og ikke minst økonomi. Det å ta en praktisk master i journalistikk er helt vanlig i mange land.

Studentene, redaktører og andre kritikere er skeptisk til det som nå skjer. Redaktørnestor Thor Woje sier det er synd og trist at bacheloren erstattes av en master.

– Det er beklagelig at det går den veien. Vi trenger en grunnutdanning her i Nord-Norge hvor det er mange små miljøer. Det er behov for dyktige journalister uansett medieutviklingen, sier Woje til Journalisten.

Han har også tidligere vært kritisk til utdanningen i Bodø. Han frykter at den siste utviklingen er et nytt steg i akademiseringen av journalistfaget.

– Det slår meg igjen at denne typen profesjonsutdanning passer dårlig inn i, og er fanget i et universitetssystem, som ikke gir noen gode rammer.

Det synet deler mediekritiker Anki Gerhardsen, som tidligere har jobbet ved utdanningen i fire år.

Anki Gerhardsen. Foto: Rune Nilsen
Anki Gerhardsen. Foto: Rune Nilsen

– Dagens modell er et resultat av universitetenes struktur og poengberegning og den tilhørende ressursfordelingen, sier Gerhardsen.

Men hun stiller seg mer avventende til resultatene av endringen. Særlig fordi hun mener journalistutdanningen i hele landet er moden for reform, noe hun etterlyser mer debatt om.

– Vi må definere hva vi trenger, og så lage en utdanning som dekker behovet. Akademiseringen er et problem, kanskje bransjen må lage egne utdanningsløp. Jeg bare kaster ut ideer. Jeg tror uansett vi trenger redaksjonelle medarbeidere som har mer spesifikke fagkunnskaper innenfor ulike felt. Så lærer man journalistikk i tillegg.

– Er det ikke det de gjør i Bodø nå?

– Vi får se hva dette blir. Kanskje det fungerer. Men jeg kan ikke skjønne at man på masternivå kan gi basisopplæring i journalistikk. Et masterløp kan ikke tilby den kunnskapen som andre institusjoner gir på bachelornivå. Jeg er veldig spent på hvordan de greier å oppfylle de akademiske kravene til masternivå samtidig som de skal lære folk førstenivåkunnskap som forskjellen på en tittel og en ingress. Men hvis de greier å uteksaminere fullt, ferdige journalister, er det kanskje en farbar og interessant vei.

Kommunikasjon

En annen skepsis Gerhardsen og Woje deler, er kombinasjonen med kommunikasjonsfaget.

– Det er en urovekkende kombinasjon som jeg er skeptisk til. Så får vi se hvordan de håndterer det, sier Gerhardsen.

Studieprogramleder Bengt Engan sier at den nye masteren er laget i samarbeid med en referansegruppe på fem personer fra pressen og like mange fra kommunikasjonsbransjen.

– Der har vi fått positive reaksjoner. Journalister har sett med skråblikk på kommunikasjonssektoren, men de to gruppene har mye kontakt med hverandre i det daglige, sier Engan.

Vanskelig rekruttering

Redaktører i nord opplever at det er blitt vanskeligere å rekruttere nye journalister den siste tiden. Det er allerede vanskelig, uavhengig av bachelorutdanningen, mener to redaktører i Finnmark.

Anniken Renslo Sandvik. Foto: Ole Gunnar Onsøien/Finnmarken
Anniken Renslo Sandvik. Foto: Ole Gunnar Onsøien/Finnmarken

– Vi har forsøkt å egne grep fordi vi ser hvor vanskelig det er å rekruttere inn til bransjen i mindre lokalaviser. Fra utdanningen har det ikke vært i større omfang enn at vi har fått inn en student i året, hvis vi har vært heldige, sier ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken.

Hun er selv utdannet i Bodø, kom første gang til Finnmarken i 2007, og har senere gått gradene. Hun frykter at masterstudenter vil komme for langt inn i det akademiske.

– Kravene til utforming av akademiske oppgaver med referanser er noe helt annet enn journalistikk. Det er ikke det jeg som redaktør ønsker meg av unge journalister. Jeg ønsker at de sitter på så mye praktisk kunnskap om faget som mulig.

Distriktsredaktør Robin Mortensen i NRK Finnmark mener endringen i Bodø ikke er bra. Han sier NRK med hovedkontor i Alta sliter voldsomt med rekrutteringen.

– Vi har merket en økt tendens om at antall kvalifiserte søkere går ned siste årene. Før var vi bortskjemt fordi de kom seilende inn og banket på døren. Og vi hadde jobb til dem. Nå har det gått så langt at vi må ta egne grep ved å komme oss ut og gjøre oss lekker for ungdom fra yrkesfag på skolene.

Robin Mortensen. Foto: Eskil Wie Furunes/NRK
Robin Mortensen. Foto: Eskil Wie Furunes/NRK

Han mener bransjen får svi for svartmaling gjennom mange år.

– I Finnmark alene er det 150 arbeidsplasser innen journalistikk. Det er ikke et døende arbeidsmarked.

– Hva hadde du ønsket at journalistutdanningen i Bodø hadde bidratt med?

– Jeg hadde sett at de gjorde journalistutdanningen bedre. Vi får tilbakemelding fra studenter om at den ikke er bra nok.

Mortensen sier det er et pluss at folk med master er eldre, og sånn sett mer moden.

– Men om den blir mer teoretisk orientert blir jeg bekymret. Det er allerede for mye teori fordi de som kommer fra journalistutdanningen kan ikke verktøyene og det praktiske. Vi trenger flere praktikere, ikke medievitere.

Synkende søkertall

Bengt Engan ved Nord universitetet sier at utdanningen føler et stort ansvar overfor nordnorske redaksjoner.

– De har vi forsynt med kvalifisert arbeidskraft i mange år. Jeg forstår bekymringen de allerede har for rekrutteringen, men med så få som vi uteksaminerer fra bachelor er vi ikke i nærheten av å fylle behovet. Men vi mener vi nå gjør offensive tiltak og at vi kan komme på banen igjen slik at redaksjonene kan få kvalifisert arbeidskraft.

– Hvis dere føler et ansvar for de nordnorske redaksjonene, hvorfor opprettholder dere ikke da en treårig bachelorutdanning i stedet for at ferdigstuderte journalister må gå fem år?

– Fordi det ikke er nok søkere.

Norske journalistutdanninger har opplevd synkende søkertall over mange år, og redaksjoner har det siste tiåret også kuttet stort i bemanningen. Antallet organiserte i Norsk Journalistlag har sunket med nær en femdel fra 2008 til i fjor. Samtidig er det først de siste årene at antallet studieplasser nasjonalt på journalistikk er redusert noe.

– I Sør-Norge har det nok vært noe overproduksjon av journalister i mange år. Men nå har de i Oslo større frafall enn de tidligere har hatt, så sånn sett har det skjedd en justering. I Nord-Norge er situasjonen en annen fordi det for de nordnorske redaksjonene nå ser ut til å være en mangel på journalister.

– De unge vil ikke bli journalister?

– Nei, nettopp. Den ene faktoren er at det har vært dårligere jobbmuligheter og at journalistikken som fag sliter. Men journalistikken har og blitt svartmalt. Det har ikke kommet godt nok frem at lokalaviser fortsatt har behov for journalister. Journalistikk er ikke like attraktivt blant unge som det har vært før.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg tror det handler om at det ikke er så eksklusivt å publisere når hvem som helst kan publisere hva som helst hvor som helst. Det har blitt mindre glamorøst, tror jeg.

Skuffede studenter

Studentleder May Helen Simonsen sier det er synd at bacheloren blir borte fordi hun mener fokuset på journalistikk i masteren blir mindre. Hun skulle også ønske studentene hadde fått gi mer preg på det nye tilbudet.

– Vi har ikke blitt fortalt så veldig mye. Kommunikasjonen mellom ledelsen og studentene har ikke vært på topp, sier Simonsen.

– Har dere ikke fått gi deres innspill på hvordan mastergraden bør være?

– Nei, ikke så mye som vi skulle ønske.

Studentenes frykt er at også masteren med tiden vil bli borte.

– Det er bra at det er en utdanning i Bodø og at det er fokus på det. Men vi tenker mest på hvor mye den vil fungere.

Simonsen sier reaksjonene blant studentene er at noen er lei seg, og noen er sinte.

– I begynnelsen var det mye usikkerhet. Jeg tror ikke alle skjønte alvoret.

– Hva kan man gjøre når søkertallene går ned?

– Vi har prøvd å lage promoteringsvideoer og litt forskjellig. Men skulle utdanningen klart å overleve, måtte andre tiltak til som å modifisere den litt.

På spørsmål om hva studentene ønsker, sier hun endret innhold og mer moderne teknisk utstyr.

– Vi vil ha en bachelor tilbake. Vi vet at lærerne har jobbet hardt, så det er forferdelig kjipt at resultatet ble som det ble.

Vil forske

Formelt er det en innstilling som er klar nå. Endelig vedtak fattes på nyåret. Det Engan beskriver som en omlegging av journaliststudiet, får ikke konsekvenser for de ansatte ved journalistutdanningen.

– Det personalmessige er ikke avklart, men vi har ikke fått noen signaler om oppsigelser. Det blir heller snakk om omplassering enn oppsigelser.

Engan sier at de ansatte trolig får frigjort mer tid til å drive forskning.

– Vi er allerede i gang med store prosjekter på forskning på lokaljournalistikk, og etablerer oss som et senter for det.

– Er det et mål for universitetet å ha mer forskning?

– Det er det. Det er viktig for profilen til Nord universitet, og særlig for nye universiteter å markere seg på forskningsfeltet.