FRI-leder Inge Alexander Gjestvang stiller seg undrende til betalt publisering av innlegg.
FRI-leder Inge Alexander Gjestvang stiller seg undrende til betalt publisering av innlegg.

Reagerer på kjøpt innlegg:
– Er vi henvist til annonseplass for tilsvar?

Organisasjonen FRI reagerer på betalt annonse fra kristenkonservativ stiftelse.

Publisert Sist oppdatert

Det er en annonse fra den kristenkonservative stiftelsen Mor Far Barn som skaper reaksjoner hos organisasjonen FRI.

I annonsen, som har tittelen «Pride-ideologien: En kultur-revolusjon?», står det blant annet at «Pride-ideologien» er et omfattende samfunnseksperiment med uante konsekvenser. I tillegg hevdes det at FRI, sammen med Skeiv Ungdom, har åpne dører inn i landets skoler og barnehager.

– Omgår redaksjonell kontroll

Leder i FRI, Inge Alexander Gjestvang, sier til Journalisten at deres opplevelse er at Mor Far Barn betaler for å omgå redaksjonell kontroll.

– Budskapet i annonsen er argumenter og synspunkt vi som organisasjon møter hver dag og er godt vant til å møte, men når vi ser denne nye formen og rekkevidden det åpenbart har spør vi oss om dette er i ferd med å bli en ny metode for å føre debatt i norske medier, sier Gjestvang.

Annonsen er blant annet blitt trykket i Schibstedavisene Aftenposten, VG, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen.

– Hvor går grensen?

Gjestvang spør seg om FRI nå blir henvist til annonseavdelingen dersom de ønsker å komme med tilsvar på det han mener er absolutte påstander.

– Hva ville redaksjonene gjort hvis noen ville rykke inn en halvsides annonse og for eksempel erklære at innvandring er et samfunnseksperiment? Hvor går grensen for hvem som får ytre hva på annonseplass, spør FRI-lederen.

Han legger til:

– Jeg hører gjerne om redaktørene tenker over hva et slikt inntektsgivende annonseinnlegg faktisk koster for de marginaliserte gruppene som henges ut, sier Gjestvang.

Annonseinnlegget har stått på trykk i flere medier den siste uka.
Annonseinnlegget har stått på trykk i flere medier den siste uka.

Stabssjef i Aftenposten, Morten Andersen, viser til at Aftenposten har retningslinjer for alle annonser.

– Vi har også en liberal holdning til innhold, så lenge det er i henhold til norsk lov og retningslinjer. Denne konkrete meningsytringen mener vi det må være plass til på annonseplass. Aftenposten aksepterer politiske, religiøse og ideologiske annonser i avisa. Det er også en arena for å fremme et budskap, mens debattplassen er en mer redaksjonell arena, sier Andersen.

Andersen svarer ikke direkte på Journalistens spørsmål om det ble vurdert å tilby FRI eller Skeiv Ungdom tilsvarsrett på annonseinnlegget, men uttaler:

– Begge organisasjoner og alle andre som ønsker det, er velkommen til å sende Aftenposten et debattinnlegg. Innlegg vil bli vurdert av debattredaksjonen på vanlig måte, sier han.

– Et grunnleggende prinsipp

Redaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, ble også konfrontert med annonsen og sier i et intervju med TV Vest at deres avis også har lagt seg på en liberal linje når det kommer til grupper som kjøper plass for et politisk budskap.

– Jeg var ikke tvil et sekund om at det ville bli bråk rundt dette. Hadde jeg villet ha fred i helga ville jeg ikke sluppet det til. Det er et grunnleggende prinsipp at slike ytringer må slippe til, men det har ingenting med Aftenbladets meninger å gjøre, sier Helle i intervjuet.

Han legger til at de ikke slipper til annonser som er i strid med loven, og at de har gjort justeringer i annonsen, uten at han går inn i detaljer på hva slags justeringer det dreier seg om.

– Alternativet er innskrenkning

Saken har også blitt debattert på Adresseavisenss debattportal Midtnorsk debatt denne uka.

Avisas vurderinger ble etterspurt av Andreas Breden, som i et innlegg skrev at han opplevde annonseteksten som et «kritisk bidrag mot et åpnere samfunn hvor personer av alle kjønn og seksuelle orienteringer har sin plass».

– Jeg blir svært nysgjerrig på hvilke vurderinger som ligger til grunn for at en såpass stor avis lar annonsen fra SMFB trykkes, skriver Breden i innlegget.

Han har fått svar fra Adressa-redaktør Kirsti Husby, som skriver at teksten i annonsen ble gjennomgått av redaksjonen før publisering og funnet å være «godt innenfor Vær varsom-plakaten».

– Mediene har en særskilt rolle i å sikre en sterk ytringsfrihet. Det er en presseetisk dyd å la ulike syn komme til orde. Dette gjelder også synspunkter og meninger som er upopulære eller kontroversielle. Noen ganger betyr det at også ytringer som oppleves ubehagelige, eller til og med krenkende, blir publisert. Det må vi tåle. Alternativet er en innskrenkning av ytringsfriheten, som til slutt vil ramme oss alle sammen, skriver Husby.

Powered by Labrador CMS