Kommentator Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende. Foto: Jan Lilleb
Kommentator Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende. Foto: Jan Lilleb

Hva er poenget med egne kvinnepriser?

Kommentator Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende ser det ikke. Initiativtakerne til kvinneprisene Årets medieleder og Årets medietalent mener de fremmer likestilling og kvinnelig ledelse.

Publisert Sist oppdatert

Årets kvinnelige medieleder deles ut for 16 gang i oktober. Prisen skal gå til «en kvinne som har en lederstilling og har markert seg som leder og kan vise til resultater enten journalistisk, markedsmessig eller organisasjonsmessig».

– Det er viktig at prisvinneren har fremstått som et forbilde for andre kvinner og fremmer kvinnelig lederskap. Formålet med prisen er å fremme likestilling, kvinnelig lederskap og øke mangfoldet slik at det ikke bare er menn i topplederposisjonene, sier juryleder og regionsdirektør Amedia Buskerud Victoria Schultz.

Juryleder Årets Medieleder, Victoria Schulz
Juryleder Årets Medieleder, Victoria Schulz

Hva mener dere med kvinnelig lederskap?

– Det betyr at en oppfordrer andre unge, flinke damer til å tørre å ta lederansvar. Det går ikke på kvinnelige egenskaper hos personen.

– Det er vel en omdiskutert teori at jenter ikke tør?

– Ja. Det er veldig forskjellig det der. Det er klart at det finnes menn som heller ikke tør. Det er jo en trend de siste årene at det er mange unge mennesker som våger og vil mer. Jeg tror at «flink pike»- syndromet er litt gammaldags og på vei ut. Men enn så lenge ser vi at toppledelsene og i nivået under er det for få kvinner, mens det på mellomledernivå og under kan det virke som det har skjedd veldig mye.

I musikkbransjen gikk en for eksempel bort fra mannlige og kvinnelige Spellemannspriser for et par år siden. Hvorfor trenger man en egen pris for kvinner i mediebransjen?

– Nå er ikke jeg sosialantropolog. Men jeg opplever at det i musikk er en mer demokratisk vurdering av hva som er godt og dårlig fordi det er kjøpere og markedet som bestemmer hvem som når helt opp. Da har det ikke så mye med kjønn å gjøre om du liker musikken.

– Det Årets medieleder-prisen har gjort er å sette fokus på gode kandidater og vise til et større mangfold enn det som utenfra kan oppfattes som gutteklubben grei. Det å komme inn i nettverkene og synliggjøre at disse menneskene har vi kanskje oversett. Det er det vi forsøker gjøre.

Oppmerksomhet og annerkjennelse

Samtidig med Årets medieleder-prisen deles det også ut prise til året talent. Her forstått som en kvinne under 35 som har vist stort ledertalent i en mediebedrift. Juryleder og daglig leder i hodejegerfirmaet Dynamic People Trine-Lise Jagge svarer slik på hvorfor man trenger en egen pris for kvinner i mediebransjen:

– Optimalt skulle vi ønske at det ikke var behov for en egen kjønnet pris, men mediebransjen har et langt stykke å gå før det er en jevnere fordeling av kvinner og menn i ledelse og styrer i norske mediebedrifter

­–  Hensikten med prisen er todelt, den skal både gjøre lederne i bransjen oppmerksomme på de dyktige kvinnene som finnes og det skal gi anerkjennelse til de kvinnene som har skapt gode resultater. Flere tidligere prisvinnere har sagt at de opplevde økt oppmerksomhet,  større autoritet og at de fikk nye oppgaver i etterkant av prisutdelingen.

Ser ikke poenget

Det er imidlertid ikke alle som er enige i at priser er veien å gå for å endre kjønnsfordelingen blant medieledere.

–  Det er åpenbart et problem at det er få kvinnelige ledere i bransjen, men jeg ser ikke hvordan prisen skal endre på det, sier kommentator Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende.

Hun er skeptisk til priser der kjønn er et kriterium, og var blant dem som gikk tydelig ut mot Spellemannskomiteen i forkant av kategori-endringene til prisutdelingen. Da til fordel for en ukjønnet artistpris.

– Jeg ser ikke poenget med egne kvinnepriser, selv om det er mediebransjen. Jeg forstår ikke hvorfor man skal måles etter en annen målestokk. En egen pris for kvinner fordi kvinner ikke når opp til andre priser, det forstår jeg ikke. I idretten har man det jo sånn, men det har jo sine forklaringer. Når det gjelder ledelse, eller musikk, så er det ikke noen grunn til at kvinner skal få en egen pris.  

Varierende oppslutning

Oppslutningen rundt medieleder-prisen er ifølge Schultz god, og viser til at det allerede er kommet inn 10 kandidater. For medietalentprisen er det imidlertid mer sprikende tall. Styremedlem i Medienettverket Margrete Hansen oppgir at antall bidrag er varierende men at det totalt skal ligge rundt 30:  

– Det vi har sett er selv de som er nominert til talentprisen har imponerende merittlister og har skapt solide resultater for bedriften, til tross for ung alder. Det er helt klart mange dyktige talenter der ute, så er det opp til ledelse og styrer å ta vare på disse og kvalifisere dem for nye utfordringer.

Powered by Labrador CMS