Striden om arbeidsmetodene til Dagens Næringsliv og deres gravejournalister tilspisser seg. Etter at finansmannen Arne Fredly gikk til Pressens Faglige Utvalg, der DN led et klart nederlag i mai, har DNs gravejournalister Bjørn Olav Nordahl og Knut Gjernes fortsatt å kartlegge Arne Fredly og hans virksomheter. Da Fredlys søksmål mot DN og gravejournalistene ble kjent i juli, ba de om et større intervju om hvordan finansmannen har bygget opp sin private formue. Dette likte Fredly dårlig.
Aksjemegler Steve Royce og to andre bekjente av Fredly forteller at de ble kontaktet av Nordahl og Gjernes på samme tid som de to journalistene og DN ble felt i PFU for brudd på god presseskikk.
– Journalistene skremte og truet med negativ presseomtale for å få ut informasjon om Fredly, er det felles budskapet fra de tre finansmennene.
Vil vitne for Fredly
Fredlys bekjente forteller likelydende historier om det de har opplevd som truende og ubehagelige henvendelser fra Nordahl og Gjernes. Mens Royce velger å stå fram, insisterer de to andre på å forbli anonyme.
En av dem viser til at hans arbeidskontrakt medfører taushetsplikt. Den andre sier at han av private grunner ikke vil stå fram. To av de tre er forberedt på å vitne i Fredlys kommende injuriesak mot DN.
Gibraltar
Royce jobbet for Den norske Bank i London på slutten av 80-tallet, og har lang erfaring med norske verdipapirer. Han så en del til Fredly tidlig på 90-tallet, men de to har ikke hatt kontakt på 15 år.
– Journalistene Gjernes og Nordahl fortalte at de hadde sett på aksjonærlister fra Fast, Opticom og andre selskaper tilbake til år 2000. Jeg jobbet for et meklerfirma i Gibraltar den gang, og vi handlet med en god del norske og skandinaviske verdipapirer. Fredly bodde i Marbella på samme tid, så jeg tror DN-journalistene la sammen to og to og fikk sju. De trodde vel at vi handlet for Arne. Det gjorde vi ikke, men det hadde jo ikke vært ulovlig om så var tilfelle, sier han.
Gikk med på møte
Ifølge Royce ringte DN-journalistene ham fem-seks ganger, og til slutt gikk han med på å møte dem for å høre hva de hadde å si.
– De sa at noen hadde fortalt dem at jeg arbeidet på tvilsomt vis, blant annet ved å utbetale kontantoppgjør når noen ba om det. Jeg svarte at det var rent sprøyt. Da sa de at hvis jeg ikke samarbeidet med dem, ville de gå inn i disse påstandene og kanskje komme opp med noe som ville være negativt for meg. De ønsket opplysninger om Fredly og andre som de mistenkte for å ha bygget opp en formue ved hjelp av ulovlige investeringer. Dersom jeg ikke bidro med slik informasjon, risikerte jeg i så fall å bli nevnt i saken de jobbet med, forklarte de.
– Du oppfattet det som en trussel?
– Ja, definitivt. De spurte meg om ulike selskaper og venner og bekjente av meg som hadde vært i vanskeligheter. Jeg oppfattet at de forsøkte å koble meg til disse og aktet å skrive om det, hvis jeg ikke samarbeidet. Men de hadde ikke noe konkret informasjon, og var egentlig på fisketur.
– Som en politietterforskning
– Kunne du fortelle journalistene noe av interesse for dem?
– Nei. De spurte om jeg hadde handlet for Fredly i Gibraltar. Jeg fortalte at jeg kun kjente Fredly da han bodde i Bergen tidlig på 90-tallet. De gjentok at de måtte ta det med i saken hvis de fant noe negativt om meg. Jeg svarte at greit, det er ikke noe å finne, sier Royce.
Han legger til at han nærmest opplevde kontakten med DN-journalistene som en politietterforskning.
Hemmelig møte
En porteføljeforvalter som er nær venn av Fredly forteller til Journalisten at han i begynnelsen av juni gjentatte ganger ble kontaktet av Knut Gjernes. Mannen oppfattet at DN-journalisten forsøkte å fiske informasjon om Fredly.
– Jeg informerte Gjernes om at min stillingsinstruks forhindrer meg i å uttale meg og stå fram i mediene. Gjernes oppfordret meg da til å bryte stillingsinstruksen jeg har avtalt med min arbeidsgiver, og stille opp på et hemmelig møte med DN. Jeg avviste dette, men han ville ikke gi seg. Hele tiden fyrte Gjernes løs med spørsmål om Fredly. Han ble veldig pågående og ubehagelig på telefonen, og antydet igjen at jeg burde ta et møte med ham for min egen del.
– Han fikk meg til å føle at det var noe jeg burde forsvare meg mot. Jeg brøt samtalen, og da fikk jeg høre at det ikke bare var å legge på røret. Jeg finner det meget kritikkverdig at DN bruker trusler om negativ pressedekning som pressmiddel for å fiske informasjon om Fredly, sier porteføljeforvalteren.
– Svært ubehagelig
En investor og bekjent av Fredly forteller en likelydende historie.
– DN-journalist Knut Gjernes ringte meg to-tre ganger i mai og juni. Han fortalte at de jobbet med Fredly-saken, og hadde kommet over informasjon om meg. Det virket som om jeg var involvert, sa han, og ga uttrykk for at det ikke så bra ut for meg. Derfor oppfordret han meg til å møte dem for en prat. Hvis ikke var det fare for at belastende ting ville komme på trykk. Da blir man jo litt engstelig. Men det han spurte meg om hadde absolutt ikke noe med Fredly å gjøre, og var i tillegg feil.
– Hvordan opplevde du samtalene med Gjernes?
– Jeg opplevde dem som svært ubehagelige. Det er en utrolig kjip måte å ta kontakt på. De vil lage noe dritt om Fredly, det er derfor de ringer rundt og presser folk på denne måten. Men jeg har ikke noe å være redd for, så de får bare skrive det de vil, sier investoren.
