Tidsskrift for Norsk psykologforening får fortsette driften med samme formålsparagraf inntil videre. Foto: Faksimile
Tidsskrift for Norsk psykologforening får fortsette driften med samme formålsparagraf inntil videre. Foto: Faksimile

Eierne vurderte å endre instruksen til Psykologtidsskriftet i hastetempo: – Ville vært uklokt

– Sterkt signal om at noen i sentralstyret ikke er fornøyd med det som står i tidsskriftet, sier journalist.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag denne uka behandlet sentralstyret i Norsk psykologforening et forslag om endringer i formålsparagrafen til tidsskriftet de eier.

Forslaget kom brått på tidsskriftsredaksjonen, og skapte forvirring:

– Det var forslag til endringer jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal lese, sier redaktør Bjørnar Olsen til Journalisten.

Tidsskrift for Norsk psykologforening er drevet etter Redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen.

– Berører hele grunnfjellet

Olsen forteller at han ikke fikk høre om forslaget før i forrige uke, og at han fremdeles ikke har fått noen informasjon om hvorfor sentralstyret vurderer å gjøre disse endringene eller hvorfor det måtte skje akkurat nå.

Men forslaget falt med syv mot fire stemmer i sentralstyret, med henvisning til behov for grundigere utredning.

Det er generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening fornøyd med:

– Jeg mener det er fornuftig av styret å ikke gå direkte på dette endringsforslaget. Formålsparagrafen er noe eierne har ansvar for og rett til å endre på, men å endre uten dialog med redaktør og en grundig høring ville vært uklokt. Det berører jo hele grunnfjellet for tidsskriftet, ikke minst rammevilkårene for redaksjonen, sier Jensen.

Norsk Redaktørforenings generalsekretær Arne Jensen. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Norsk Redaktørforenings generalsekretær Arne Jensen. Arkivfoto: Kristine Lindebø

«En kontrast og et korrektiv»

Blant endringene som ble foreslått tatt inn, var presiseringer om at tidsskriftet «skal fremstå som et fagtidsskrift», «representere en saklig, etterrettelig og balansert kilde til opplysning og kritisk debatt» og «utgjøre en kontrast og et korrektiv til de mer tabloide og unyanserte fremstillinger av psykologifagets innhold, utøvelse og plass i samfunnet».

Les hele forslaget (med endringer markert i rødt), og saksnotatet med bakgrunn for forslaget.

Redaktør Olsen er usikker på hvordan forslaget skulle tolkes.

– Det blir egentlig gjetninger. Ordlyden kunne tolkes på flere måter, og dette er en av grunnene til at jeg gjerne skulle hatt anledning til å invitere inn perspektiver fra for eksempel redaktørforeningen eller Fagpressen før en endelig behandling, sier Olsen.

Han sier seg lettet over at forslaget falt.

– Skal man gjøre et arbeid rundt et viktig styringsdokument for en redaksjon, må det gjøres ordentlig og med rådgivere fra både bransjen og annet hold. Det betyr ikke at vi har noen vetorett, men vi forventer å bli tatt med på prosessen, sier Olsen.

Forslaget kom opp på det sittende sentralstyrets siste møte. Også sittende president Tor Levin Hofgaard, som har ledet foreningen siden 2012, er avtroppende. Denne uka velger foreningen ny president.

Kalt inn til møte etter publisering

Olsen vil nødig spekulere i bakgrunnen for at forslaget kom opp nå, men bekrefter at en nylig publisert nyhetssak i tidsskriftets nettutgave skapte reaksjoner i ledelsen.

Artikkelen omtalte at Helsedirektoratet ville tillate personer uten psykologautorisasjon å bruke visse typer psykologtitler, og startet en debatt om utfordringer mot den beskyttede psykologtittelen.

– Jeg ble bedt inn på møte for å redegjøre for publiseringen av saken. Slike møter kan være nyttige, og kan fungere som voksenopplæring for begge parter. Her redegjorde jeg for våre vurderinger rundt det som for oss er en helt uproblematisk artikkel, sier Olsen.

– Ser ut til å være hans siste hilsen

Journalist Øystein Helmikstøl står med byline på nyhetsartikkelen, og setter endringsforslaget i sammenheng med reaksjonene på artikkelen.

– Isolert sett er forslaget ikke så lett å forstå. Men ut fra reaksjonene etter den artikkelen, er hensikten kanskje å gripe inn og reagere på den sterkeste måten de kan, uten å røre redaktørplakaten, sier Helmikstøl til Journalisten.

Han legger til:

– Forslaget har en negativ ordlyd, og er et tydelig signal om at noen i sentralstyret ikke er fornøyd med det som står i tidsskriftet. Vi er ikke alltid fornøyde selv, men vi er redaksjonen, de er eierne. De har en rekke andre virkemidler som kunne vært brukt i «åpent lende» for å uttrykke sitt syn.

Helmikstøl viser til at avtroppende president Hofgaard tilbake i 2012 reagerte på spørsmål han mottok på e-post fra journalisten. Da karakteriserte Hofgaard spørsmålene som «krass tabloid revolverjournalistikk» og uttrykte bekymring for «tidsskriftets nye måte å drive intervju på ovenfor eierne sine».

– Hans respons på å få tilsendt spørsmål fra meg var å skrive noe som kunne oppfattes som en direkte mistillit. Dette begynte han med i 2012, og noe lignende ser ut til å være hans siste hilsen, sier Helmikstøl.

– Ikke forsøk på å svekke redaksjonell frihet

President Tor Levin Hofgaard leder det pågående landsmøtet i foreningen, og svarer Journalisten via sitater formidlet på e-post av kommunikasjonssjef Karsten Brekne Karlsøen.

Han understreker at forslaget ikke er et forsøk på å svekke redaksjonell frihet, og viser til at det inneholder en «tydeliggjøring av den redaksjonelle frihet og ansvar».

– Formålsparagrafen er ment å være et verktøy både for redaksjon og utgiver. Når det viser seg at dagens formålsparagraf ikke regulerer dette på en god nok måte, er det viktig å justere. Dette også etter ønske fra redaktøren, skriver Hofgaard.

Tor Levin Hofgaard, president for Psykologforeningen. Pressefoto
Tor Levin Hofgaard, president for Psykologforeningen. Pressefoto

Som kommentar til at styreforslaget blir satt i sammenheng med en nylig omdiskutert artikkel, svarer Hofgaard:

– Det får stå for Helmikstøls regning. Sentralstyrets og redaktørens ambisjon er å lage et bedre verktøy for både redaksjon og utgiver.

– Hensiktsmessig med bredere prosess

– Nå har sentralstyret vedtatt å gå i dialog med tidsskriftet om denne tydeliggjøringen, dette også etter ønske fra redaktøren som ble videreformidlet i møtet. Denne prosessen ser sentralstyret frem til , og jeg er sikker på at vi får landet en god formålsparagraf, skriver Hofgaard videre.

– Hvorfor ble ikke tidsskriftet invitert til dialog til å begynne med?

– I utgangspunktet er dette et ansvar som er tillagt styret. Men etter innspill fra redaktør vedtok sentralstyret at det var hensiktsmessig med bredere prosess og dialog for å lage en best mulig formålsparagraf.

Sentralstyrets endelige vedtak om å gå i dialog var enstemmig, og lyder:

«Sentralstyret ser det nødvendig å endre formålsparagrafen for Psykologtidsskriftet. Det er behov for en grundigere utredning.Psykologtidsskriftet og lokalavdelingene inviteres til innspill og drøfting, før endelig beslutning i Sentralstyret.»