Vil frita medieeiere for straff

I en felles høringsuttalelse ber norske presseorganisasjoner om at medieeiere skal få fritak for foretaksstraff.

Det er Justisdepartementet som har bedt om en utredning av foretaksstraffen som institutt, og utredningen er sendt ut på høring.

– Eieren skal ikke ha adgang

Ifølge advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag strider foretaksstraff mot prinsippet om redaksjonell frihet, og den redaksjonelle uavhengigheten nedfelt i medieansvarsloven og Redaktørplakaten.

– Det er redaktøren som skal lede den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser knyttet til det redaksjonelle arbeidet. Eieren skal ikke ha adgang til å påvirke redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Vi mener dermed at eierne ikke kan få denne formen for straff, sier hun til Journalisten.

I dag er terskelen for å gi foretaksstraff svært høy, sier Nyrud.

– Men vi mener at man aldri bør benytte foretaksstraff i forbindelse med redaksjonell virksomhet og ønsker et fritak for straff i lovverket.

I utredningen som er sendt på høring, er det ikke foreslått fritak for foretaksstraff, og det begrunnes med at journalister i dag ikke har straffefritaksgrunn. Dermed kan heller ikke eierne ha det, ifølge utredningen. Det protesterer medieorganisasjonene mot.

– Vi mener jo at det skal være straffefrihetsgrunn for journalister, og et eneansvar for redaktøren, men det er dessverre ennå ikke kommet inn i medieansvarsloven. Men at journalister kan straffes, er ingen grunn til at straff skal legges til grunn mot medieforetak, sier NJ-advokaten.

Det er Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening som har skrevet under på høringsuttalelsen.

Kun straff til redaktørene

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener at det å straffe eierne av et medieforetak, er å invitere eierne til å blande seg i det redaksjonelle.

– Den nye medieansvarsloven slår ettertrykkelig fast at eierne nettopp ikke skal gjøre det. Da er det merkelig å gi dem en grunn til å gjøre det med foretaksstraff, sier han til Journalisten.

Med andre vil medieorganisasjonene at det kun er redaktører som skal kunne straffes for lovbrudd begått under redaksjonelt arbeid.

– Det store bildet her er at frihet og ansvar henger sammen og må balanseres. Gir du folk stor frihet, må de ha stor grad av ansvar. Vi vil at det kun er redaktøren som kan straffes, sier Jensen.

– Mange blir vel litt overrasket over at vi ønsker eneansvar hos redaktøren. Men det vil styrke redaktørens frihet til å ta beslutninger. Man kan si til medarbeiderne sine at de ikke skal bekymre seg fordi de er straffrie uansett, og at det er jeg som får trøbbel dersom noe skulle skje. Da står redaktøren friere.

– Ønsker frihet

Mediebedriftenes Landsforening har flere ganger tidligere fremmet ønsket om at medieeieren skal slipp foretaksstraff, og leder for juridisk avdeling i MBL, Pernille Børset, sier til Journalisten at foretaksstraff ikke virker preventivt når redaktøren har eneansvar.

– Dersom foretaket ikke kan straffes vil det sikre redaksjonell frihet og ikke minst omdømmet til foretakene, sier hun.

– Fordi det blir færre insentiver til å blande seg i redaksjonell virksomhet?

– Medlemmene våre ønsker jo at redaktørene skal ha redaksjonell frihet, men det at de ikke kan straffes vil i tvilstilfeller kanskje sikre at man ikke blander seg inn i redaksjonelle vurderinger, tenker jeg.

LES OGSÅ:

NRK har fått 10.000 kroner i bot etter Satiriks-stunt