Arne Jensen i Norsk Redaktørforening håper Psykologforeningen snur.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ut mot Psykologforeningen:
– I strid med Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og muligens lovverket
Arne Jensen ikke nådig mot tanken om «delt redaktøransvar».
– En fryktelig dårlig idé, som jeg håper og tror de endrer på, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening om et nylig vedtak fra Psykologforeningens sentralstyre.
Journalisten kunne fredag fortelle at styret hadde bestemt at foreningen skulle ha muligheten til å holde av egne sider i det ellers uavhengige tidsskriftet, til bruk som informasjonskanal ut til medlemmene. Disse sidene skulle holdes utenfor redaktørens ansvar.
I forslaget omtales grepet som «reserverte sider/delt redaktøransvar».
Foreningens president understreker overfor Journalisten at ordlyden i vedtaket ikke er landet.
– Muligens lovstridig
Konstituert redaktør Per Olav Solberg mente vedtaket kommer i strid med Redaktørplakaten, det etiske regelverket som skal sikre redaktørens plikter og rettigheter.
Nå får Solberg støtte fra Arne Jensen, som mener vedtaket slik det ble foreslått bryter med både etiske og juridiske regler:
– Å holde av noen sider i tidsskriftet som skal være utenfor redaktørens ansvar, vil være i strid med Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og muligens også lovstridig, sier Jensen.
Redaktørplakaten
- En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
- Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
- Redaktøren skal ivareta anonymitetsretten og kildevernet. Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk. Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold, og at det klart fremgår hva som er redaksjonelt innhold og hva som er kommersielt materiale.
- Redaktøren må forplikte seg på eiers utgivergrunnlag og arbeide i tråd med mediets grunnsyn og formålsbestemmelser. Innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger. Verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med utgivergrunnlaget, plikter han/hun å trekke seg fra sin stilling.
- Redaktøren har det fulle ansvaret for redaksjonens virksomhet og leder de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren rapporterer direkte til utgiver/styre. Redaktøren er utgivers/styrets representant overfor redaksjonen, og representerer samtidig redaksjonen overfor utgiver/styre. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.
Han legger til:
– Det er soleklart at redaktøren har ansvar for alt innhold. Dette er et ansvar man ikke kan fraskrive seg. I det øyeblikket noen bestemmer at redaktøren har ansvar for nesten alt innhold, vil det altså være i strid med de presseetiske plakatene og trolig også lovverket. Man kan ikke fraskrive seg det objektive redaktøransvaret i straffeloven gjennom formålsbestemmelser.
– I beste fall utaktisk og uklokt
Den konstituerte redaktøren reagerte på det han opplevde som manglende informasjon og dialog om styresaker med stor betydning for tidsskriftet. I en annen styresak, som redaksjonen ikke ble informert om, vedtok styret å oppnevne et redaksjonsråd for tidsskriftet.
Jensen påpeker at det er eiernes privilegium å bestemme rammeverket gjennom vedtekter, budsjetter og så videre.
– Men det er i beste fall utaktisk og uklokt å ikke ta med redaktøren på råd dersom man tenker å endre i disse rammene. Jeg skjønner at Solberg reagerer, sier Jensen til Journalisten.
Han sier at redaktørforeningen er veldig lite glad i en løsning med redaksjonsråd.
– Skal man holde seg med et redaksjonsråd, bør det være der som redaktørenes verktøy, der redaktøren styrer hvem som skal være med og hva de skal drive med. Et styre kan godt bestemme at det skal finnes et råd, men hvis de også skal oppnevne medlemmer og drive med kontroll av redaksjonell virksomhet, kan ordningen fort utarte til en form for overredaktør, sier Jensen, og avslutter:
– Det er igjen problematisk med tanke på redaktørplakaten. Også her vil jeg oppfordre til å gå en ekstra runde for å finne riktig format.
Kvalitetssikrer ordlyden
Og Psykologforeningen er i gang med å gå en ekstra runde, iallfall når det gjelder vedtaket om reserverte sider, opplyser president Håkon Skard.
– Først er det viktig for meg å påpeke at vedtaket i denne saken ennå ikke er klart. Vi er i dialog med Redaktørforeningen for å kvalitetssikre ordlyden i vedtaket, skriver Skard i en e-post sendt via kommunikasjonssjef Karsten Brekne Karlsøen.
– Denne saken dreier seg om adgangen til å benytte merkede sider i Tidsskriftet som kommunikasjonskanal overfor medlemmene. Det har jeg forstått skal være uproblematisk innenfor rammene som redaktørforeningen her beskriver. Også konstituert sjefredaktør har sagt seg enig i dette, skriver Skard videre.
– Når det gjelder redaksjonsråd står det i vedtaket at mandat og sammensetning skal avgjøres senere. Her vil det være naturlig å invitere tidsskriftet til dialog for å finne et godt format.
