Han stussa, redaktøren av Forsvarets forum, Stian Eisenträger, da det gikk opp for ham at det var et statlig råd som skulle godkjenne journalister han som redaktør ville ansette. Det mener Eisenträger ikke hører noensteds hjemme. Han tok pennen fatt og skrev et brev til utgiveren.
Redaktøren uttrykker bekymring til dagens rutiner for ansettelser av redaksjonelle medarbeidere i Forsvarets forum. I staten skal alle ansettelser i henhold til statsansatteloven (tidligere tjenestemannsloven) opp i et ansettelsesråd for å bli godkjent. Dette er en praksis Eisenträger mener er i strid med medieansvarsloven og Redaktørplakaten.
Eisenträger påpeker at det er et viktig prinsipp: at det er redaktøren - og ingen andre - som skal ha siste ord når det gjelder hvem som skal ansettes som redaksjonelle medarbeidere.
Eisenträger kaller ansettelsesrådet for det «det mystiske rådet».
– Jeg aner jo ikke hvem som sitter der, selv om jeg har en viss formening om hvem det er. Jeg vet det er ni personer i dette rådet og at det skal være et simpelt flertall for at min innstilling skal gå gjennom. Det er en uholdbar situasjon. Vi skal operere i henhold til medieansvarsloven og Redaktørplakaten, står det i vår formålsparagraf. Da mener jeg det ikke hører noensteds hjemme at noen, som ikke har med det redaksjonelle å gjøre, skal være med og bestemme hvem jeg som redaktør skal ansette som journalist.
Vil ha en endring
Nå vil redaktøren at også Forsvarets forum skal følge pressens regler fullt ut. Det betyr at redaktøren er den som skal ha ansettelsesmyndigheten. Òg Eisenträger får støtte. Både utgiveren ved Arne Opperud, brigader og sjef for Forsvarets fellestjenester og nestlederen i Fagpressen, Berit Nyman, gir redaktøren sin fulle tilslutning.
I brevet til utgiver Opperud viser Eisenträger til redaktøren i Khrono, Tove Lie, som har arbeidet i mange år for at det er redaktøren alene som skal ha myndighet til å ansette journalister også i statseide publikasjoner.
Khrono ble etablert for å være en fri og uavhengig kunnskapsavis. Oppgavene er å lage kritisk journalistikk fra og om høyere utdanning og forskning. Avisa er eid av Oslo Met og dermed staten, og fordi staten er eier har de også hatt et ansettelsesutvalg, som skal godkjenne ansettelser av journalistene.
Redaktør Lie forteller at Khronos første styre forsto at de redaksjonelle prinsippene måtte være på plass, når man skulle lage en uavhengig avis. Et av disse prinsippene er at redaktøren skal kunne organisere sin egen virksomhet som redaktøren vil. Det betyr at redaktøren skal ha siste ordet ved ansettelse av redaksjonelle medarbeidere. Khronos eier har hele tida vært enig i prinsippet, men saka har versert i flere ulike departementer og vært uklart i sju år.
– Ansettelsesutvalg har ikke vært noe praktisk problem i min redaktørperiode, sier Lie.
– Alle ansettelser jeg har innstilt, har ansettelsesutvalget godkjent. Det er likevel viktig at vi har på plass regler for de dagene man ikke er enige.
Hun legger til:
– Jeg som redaktør skal slippe å rapportere til en direktør eller en kommunikasjonsdirektør. Det skal jeg gjøre til mitt styre. Bare slik får vi den nødvendige armlengdes avstanden til eierne. Jeg er klar over at prinsippet med fri og uavhengig journalistikk kolliderer med statsansatteloven, sier Lie - og forsetter:
– De tre siste ansettelsene jeg har gjort, er gjort slik det skal gjøres i redaktørstyrte medier. Men om det er medieansvarsloven eller statsansatteloven som har forrang, er fortsatt ikke 100 prosent avklart i departementene..
Utgiver er enig
Arne Opperud, brigader og sjef for Forsvarets fellestjenester, er «utgiveren» av Forsvarets forum. Han ser bare fordeler med at redaktøren får ansettelsesmyndighet når det gjelder redaksjonelt personell.
– Jeg håper at regelverkene er ryddet opp i før jul, sier Opperud - som forteller at saken nå er til vurdering i Forsvarsstaben.
– Vi har egentlig levd etter Redaktørplakaten i 41 år. Vi har bare ikke tatt det helt ut, sier Opperud og viser til forsvarsminister Thorvald Stoltenberg som i 1981 slo fast at Forsvarets forum skulle redigeres etter Redaktørplakaten.
Etter at Eisenträger tok over som ansvarlig redaktør i august 2020, er det blitt gjort flere «oppryddinger» for å tydeliggjøre at Forsvarets forum er uavhengig.
– Fordi Forsvaret har «to leire»: Forsvarets forum og Forsvarets mediesenter, hadde vi behov for å rydde litt opp i begrepene, både innad i Forsvaret og utad, sier Opperud.
Han fjernet titlene redaktør og journalist fra dem i som ikke driver med journalistikk - det vil si de som er ansatt i Forsvarets mediesenter. Nå er disse definert som innholdsprodusenter.
– Det var slik at en del av våre folk ikke fullt ut var innforstått med forskjellen på Forsvarets forum og Forsvarets mediesenter. Endringen gjør det enklere for Forsvarets forum å bli enda bedre, mener Opperud.
Likestilt med andre
Endringene har ført til en del konsekvenser for publikasjonen. Blant annet har de nå kommet over på et annet IKT-system. Journalistene i Forsvarets forum kan ikke lenger være med på lukkede møter, med referatforbud. Dermed blir det ifølge Opperud ikke stilt noen mistanke om hvor journalistene i Forsvarets forum får sine opplysninger fra. De er nå likestilt med andre journalister.
Fra august i fjor til nå har nettavisen opplevd en leservekst fra 4000 til nærmere 9000 daglige unike brukere, og over fem millioner sidevisninger.
Til sammenligning hadde avisen 1,3 millioner sidevisninger i 2019.
– Det er eventyrlig, sier Opperud, som opplever at Forsvarets forum har en høy stjerne innad i Forsvaret, blant politikere og i andre redaksjoner.
Viktig med plakat
Nestleder i Fagpressen, Berit Nyman, er glad for at staten nå tar Redaktørplakaten på alvor. Det er en av forutsetningene for å kunne være medlem av Fagpressen, noe både Forsvarets forum og Khrono er.
– Når en publikasjon er medlem av Fagpressen kan leserne stole på at publikasjon er redigert etter pressens plakater, og at en kan klage inn til Pressens Faglige Utvalg. Det er en sikkerhet for det frie ord, sier Nyman og legger til:
– Selv om kommunikatorer og informasjonsfolk også har etiske retningslinjer som de jobber etter, vil den store kvalitetsforskjellen være at redaktørstyrte medier står fritt til å skrive på tvers av utgiverens meninger.
