Knut Martinsen like ved elven som passerer redaksjonslokalene til Avisa Hemnes i Nordland.
Knut Martinsen like ved elven som passerer redaksjonslokalene til Avisa Hemnes i Nordland.

Regnskapsføreren som plutselig ble redaktør for én av Norges yngste lokalaviser

– Jeg var veldig lei tidsfrister og lange arbeidsdager gjennom 26 år. Så det var litt galskap, fordi det ble bra mye verre da jeg kom hit, sier Knut Martinsen.

Publisert Sist oppdatert

I 2012 ble Avisa Hemnes stiftet i kommunen med 4500 innbyggere i Nordland. Siden den gang har rundt 1500 abonnert på avisen. Hele veien har Knut Martinsen vært redaktør.

Men det var bare tilfeldigheter den gang som gjorde at den tidligere regnskapsføreren ble avisredaktør.

– Initiativtakerne tok kontakt med meg som økonomisk rådgiver. Jeg fnøs av det, fordi papiravis i 2012 hørtes ut som galskap, sier Martinsen i dag.

Et potensielt produksjonstilskudd og fortsatt delvis optimisme i annonsemarkedet gjorde han mer optimistisk. Men bare måneder før lansering valgte den planlagte redaktøren å trekke seg.

Og anbefalte de andre å satse på Martinsen.

– Var lei tidsfrister og lange arbeidsdager

Der og da følte mange av de involverte at hele avisprosjektet raste sammen. Målet var å gi ut avis i slutten av 2012, og det var vanskelig å utsette starten siden de måtte ha et helt opptjeningsår for å få produksjonstilskudd.

Martinsen ble slått ut av forslaget om seg selv som redaktør.

– Jeg hadde aldri tenkt tanken en gang, sier han.

På samme tid hadde Martinsen akkurat solgt sitt eget regnskapsfirma.

– Det var tilfeldig at jeg sluttet som regnskapsfører. Jeg var veldig lei tidsfrister og lange arbeidsdager gjennom 26 år. Så det var litt galskap, fordi det ble bra mye verre da jeg kom hit, sier han og ler.

Han takket ja til jobben. I starten ble det ofte seks eller sju dager med arbeid. Hver torsdag skulle avisen ut til folket, så mandag til dødlinjetid var det arbeid nesten døgnet rundt.

– Sånn var det stort sett, sier Martinsen.

Planla få år som redaktør

Gründerne hadde også planlagt den nye papiravisen med utgangspunkt i at annonsemarkedet fortsatt var delvis friskmeldt.

Men på slutten av 2012 ble papiravisens fremtidige død varslet, og pessimismen i annonsemarkedet økte kraftig. Annonsebudsjettet måtte revideres to ganger inn mot lansering, men likevel havnet avisen under budsjett.

Martinsen takker bakgrunnen sin for at han har takle de økonomiske utfordringene. Han har selv vært regnskapsfører for avisen i alle år.

I starten fikk avisen ganske mange abonnenter, selv før første papiravis ble gitt ut. De hadde, og har, også ganske høy estetisk kvalitet. Allerede i starten knyttet de seg til en dyktig designer gjennom David Erichsen. I tillegg hadde de med Bjørn Sverre Falch som markedskonsulent, med 22 års erfaring fra avisen Rana Blad i nabokommunen.

Egentlig var Martinsens plan å være redaktør i maks et par år. Syv år senere sitter han fortsatt i redaktørstolen.

– Jeg datt liksom inn i rollen. Det føles komfortabelt. Og tilbakemeldingene har vært gode, sier han.

– Det har vært utfordrende, frustrerende, men mest givende.

Ellen Rabliås i sin dagligdagse posisjon på Avisa Hemnes' kontor.
Ellen Rabliås i sin dagligdagse posisjon på Avisa Hemnes' kontor.

Fra lærer til journalist

En annen som har gjort et karriereskifte er Martinsens eneste kollega i dag, Ellen Rabliås. Hun er egentlig utdannet lærer og hadde så vidt begynt karrieren sin før hun gikk ut i mammapermisjon.

– Jeg havnet her litt tilfeldig. Da jeg var ferdig i mammapermisjon hadde jeg ikke jobb, så dukket denne jobben opp akkurat da. Den passet meg ganske bra. Jeg har alltid syntes det er artig å skrive og være litt kreativ, sier Rabliås.

Hun er selv fra ett av tettstedene i kommunen.

– Men selv om jeg er fra kommunen, så viste jeg utrolig lite om den, merket jeg. Det har vært veldig lærerikt å bli kjent med de forskjellige stedene. Det er givende.

Det har likevel vært noen utfordringer.

– Jeg er egentlig en introvert person, så det er ikke bare, bare å dra ut og prate med folk. Men det er veldig fine utfordringer jeg får, så jeg har vokst veldig. Det var skikkelig skummelt, men nå har jeg rutine, sier Rabliås.

Ventet flere år med digitalt abonnement

Idet Journalisten stikker innom er Martinsen og Rabliås i full gang med å ferdiggjøre det siste papirnummeret før jul. Papiravisen er fortsatt det viktigste produktet. Det var først i april i år at lokalavisen fikk abonnementsløsning på nett.

Allerede i 2013 diskuterte styret at de burde følge den digitale utviklingen på nett. Men Martinsen mente det ble for tidlig.

– Jeg rådet styret til å vente. Betalingsvilligheten var ikke der. Så jeg sa: «La de store ta kjeften og så lusker vi bak. Når de har gjort veien klar, så kan vi gå på.» Det er det vi har gjort og det var fornuftig. Men vi bruke nok ett og et halvt år for lang tid, sier han.

2018 ble derfor et utfordrende år for den lille lokalavisen. Pilene for både inntekter og abonnenter pekte nedover for først gang på mange år.

– Nettavisen vi hadde konkurrerte med oss selv. Alt lå jo åpent. Og abonnementstallene gikk ned med antall dødsfall.

Derfor ville avisen endelig innføre abonnementsordning på nett. Først forsøkte de å utvikle løsningen selv, men etter en del penger var brukt opp innså de at de måtte kjøpe det inn fra andre.

– Det var ikke store summer. Men det er merkbart når du er så liten. Vi har ikke reserverer å tære på, så vi har merket det i år, sier Martinsen.

Opptatt av kvalitet

De brukte også lang tid på å finne gode løsninger ute i markedet. Men ofte opplevde de at selskapene ga tilbud på nettavisløsninger som var veldig dårlig og manglet funksjonalitet.

Akkurat som da Martinsen startet papiravis, har høy estetisk kvalitet og praktisk funksjonalitet vært en prioritet.

– Vi er en liten avis, men vi behøver ikke å være en liten drittavis. Leserne forventer samme funksjonalitet selv om det er VG eller Avisa Hemnes. Leserne skiller ikke på det, sier Martinsen.

Etter hvert fant de en god løsning. April 2019 kom endelig den digitale abonnementsløsningen på plass. Etter en nedgang i abonnementstallene, har opplevd et lite hopp igjen. Året i år har blitt et bedre år, ifølge redaktøren.

– Vi er på plass igjen. Det føles godt. Så vi er kjempespent på fremtiden.

De neste årene har han ambisjoner om å få i gang noen graveprosjekter, få innovasjonsstøtte og få på plass en til ansatt i avisen.

– Hvis du hadde visste det du vet i dag, ville du gjort det samme i 2012?

– Ja, det tror jeg hadde gjort. Men om jeg hadde klart arbeidsmengden i begynnelsen, det er mer usikkert. Det er noen små strategiske valg jeg skulle gjort annerledes de to-tre siste årene. Men da har vi ikke havnet der vi er i dag. Vi har fått en god løsning til slutt. Så det kan hende alt ble rett.

Redaktør Knut Martinsen utenfor avislokalet i Korgen, som er et tettsted i Hemnes kommune.
Redaktør Knut Martinsen utenfor avislokalet i Korgen, som er et tettsted i Hemnes kommune.

Står utenfor konsern

Avisa Hemnes står utenfor et konsern og har foreløpig ikke noen planer om å gå inn i ett.

– Vi er nødt til å ha små og uavhengige aviser. Vi ser at når et konsern overtar, så kan de endre struktur, flytte avisen eller slå sammen ting. Det kan gjøre at flere føler behov for å lage en ny avis, mener Martinsen.

Han opplever selv gjennom Landslaget for lokalaviser at det er de små lokalavisene utenfor konsern som har det tøffest.

– Det må gjøres en del endringer og løft. Sånn som jeg ser det, er det to måter: Å bli overtatt av et konsern, eller gjøre som kommuner gjør med interkommunalt samarbeid. At flere aviser går sammen og starter et samarbeid.

Det kan for eksempel være nettavisleverandører, annonsesamskjøringer eller utveksling av stoff, slik som er mest vanlig i et konsern gjør i dag.

– En del av de tingene kan man også gjøre i LLA, sier Martinsen, som skryter av organisasjonen:

– LLA har vært viktige for oss. Vi fikk hjelp fra dem også før vi startet. Det har vært helt avgjørende. Uten den faglige hjelpen og den kollegiale hjelpen, så tror jeg det hadde blitt veldig vanskelig.

I desember fikk Avisa Hemnes, sammen med flere andre lokalaviser, støtte til graveprosjekter fra Fritt Ord.