Han står bak satiretegningene i Filter: – Det kan føles godt å være litt infam

Pål Nordseth er illustratøren bak satire-forsidene til Filter Nyheter.

Etter nærmere tjue års fartstid som journalist ble Nordseth i 2019 gravereporter i Filter, der han skrev om politisk ekstremisme, klima og politikk. I tillegg til å være en engasjert skribent, har Nordseth alltid elsket å tegne.

Men han hadde aldri vurdert å gjøre det profesjonelt.

– Jeg er bare en «doodler». Jeg har et slags tourettes, bare med hånden i stedet for munnen, sier Nordseth til Journalisten.

Det var kollegaene hans i Filter som la merke til Nordseths talent og humor med blyanten, og som foreslo at han skulle kanalisere ferdighetene til noe produktivt for magasinet.

– Tegningene er noe som fenger interesse visuelt, og som får folk til å trekke på smilebåndet i et nyhetsbilde som ofte er preget av triste nyheter, sier han.

Nå er stillingen hans innholdsprodusent, samtidig som han tegner mer og mer for magasinet.

Trump og korona

Filter Nyheter har som mål å levere kritisk, oppsøkende og faktabasert journalistikk.

– Det er ofte en type journalistikk som blir nedprioritert i tradisjonelle redaksjoner som har mange brannbiler å løpe etter. Nå har politisk ekstremisme utpekt seg som et hovedtema i journalistikken vår, sier Nordseth.

Det siste året har Filter-forsidene har vært dominert av karikaturer av USAs tidligere president Donald Trump og av koronaviruset.

– Det er takknemlige ting å tegne. Det er veldig lett å tegne et virus med spikrer og en tjukk mann med tøysete blondt hår, sier Nordseth.

Denne månedens Filter-forside skildrer den norske valgkampen, og Journalisten blir med Nordseth på hjemmekontoret for å følge prosessen bak tegningen.

I underetasjen på familieboligen sitter Nordseth ved et lite kontorbord med overfylte vegghyller og en stor plakat av jazzlegenden Miles Davis.

Låta «Mind Date» av Taskaha dirrer svakt i bakgrunnen mens Nordseth sitter med Ipaden og tegner en karikatur av Hitler med digitalpennen.

– Nå er det valget som er den store saken, og Filters journalistikk handler nå mye om de politiske ekstremistene som faktisk stiller til valg. Så da prøver vi å dra en greie på det absurde ved at det man nesten kan kalle nazister står på valglistene man kommer til å møte i avlukket i september, sier han.

Etter flere idérunder innad i redaksjonen ble de enige at Nordseth skulle tegne nazister i en gate med valgboder, hvor partiene står stilt opp med sine paroler.

– Det kan føles godt å være litt infam. Det får en til å humre inn i hjerte – å få en karikatur av et maktmenneske til å sitte. Og det er viktig at vi kan le av makthavere. En prøvestein for å se om et demokrati fungerer er å teste om man kan kødde med makthavere. Det er en tradisjon vi bør ta vare på, mener jeg, for det er bra og sunt for samfunnet, sier han.

Smakløse ideer

Satiretegninger er brukt i medier verden rundt og benytter seg av humor til å sette dagsorden på spissen, og til å kritisere maktmennesker og autoriteter.

Mens journalister og fotografer har begrensninger knyttet til etikk og varsomhet, finnes det svært få begrensninger i satire.

– Det er noe avvæpnende med den tøysete tegnestilen, slik at man kan si litt drøyere ting med en tegning enn hva man kan si verbalt. Jeg føler ikke så mye på den etiske grensen, men det er klart at det finnes en estetisk grense, eller en smakfullhetsgrense. Når redaksjonen vår har idémyldring så kommer det frem ideer vi aldri kunne ha realisert uten at det ville vært fryktelig mørkt eller smakløst, sier Nordseth.

Satire har i stor grad vært et symbol på pressefrihet, men har også skapt konflikt og reaksjoner.

I mai 2020 fikk teamet til Trump en karikatur av presidenten fjernet fra den nettbaserte markedsplassen Redbubble fordi den gjorde narr av presidentens håndtering av koronapandemien. Dette fikk den anerkjente illustratøren Nick Anderson og flere ytringsfrihetsorganisasjoner til å se rødt.

Men det fremste eksemplet på at satire i sosiokulturell og politisk kontekst kan utløse rasende reaksjoner, er angrepet i 2015 på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Flere i redaksjonen mistet livet i en skyteepisode etter at magasinet publiserte karikaturer av profeten Mohammed.

Harald Stanghelle i Aftenposten betegnet angrepet som den verste massakren som har rammet en mediebedrift, ytringsfriheten, fri debatt, og fri satire i fredstid.

– Godt å være satiretegner i Norge

Selv har Nordseth opplevd mer hets gjennom sine tjue år som journalist enn i løpet av den tiden han har tegnet for Filter. Han føler seg trygg i yrket og frykter hverken hets eller kritikk.

– Jeg har aldri følt en svetteperle på grunn av det. Det er et vitnesbyrd på hvor godt det er å være satiretegner i Norge, sier han og tilføyer:

– Så er det slik at hverken Trump eller koronaviruset leser Filter, så vi har ikke fått klager fra dem. Men det er klart at når man begynner å tegne mer hjemlige politikere og maktmennesker så er det større fare for at man tråkker folk på tærne. Samtidig er dette folk som er vant til å bli karikert. Vi sparker ikke nedover, hadde vi gjort det hadde det vært verre, men da hadde vi kanskje også fortjent å bli hetset, sier han.

Vaksinen som superhelt

Av alle illustrasjonene Nordseth har laget, er det en håndfull han er spesielt fornøyd med. Da Trump fikk påvist korona, var hendelsen utvilsomt noe som bør lages satire av, mener Nordseth.

– Det var en gave til alle verdens satiretegnere. Han fikk verdens beste behandling på et av verdens beste sykehus og kom ut og sa at det ikke var noen grunn til å være redd for korona, ler Nordseth.

En annen vellykket tegning ble til Filter-forside etter den første koronabølgen, da det ble kjent at viruset hadde begynt å mutere.

– Mutanter er et begrep som er velkjent for oss som har lest masse superhelt-tegneserier. Da tegnet jeg den nye mutanten som en superskurk og vaksinen som en superhelt. Det var ganske morsomt syns jeg, sier Nordseth.

Filter Nyheter har også norsk politikk og samfunnsdebatt på agendaen. Så langt i år har Nordseth tegnet både satire om rusreformen, Manshaus' radikalisering på nett og norsk partipolitikk.

– Vi lever i en absurd verden, så jeg kommer nok aldri til å mangle råstoff for satire, sier han.

Og det kommer mer: Filter Nyheter har nylig fått tildelt et stipend fra Fritt Ord som skal brukes til å finansiere frittstående tegninger inn i magasinet, i tillegg til forsiden.

– Da blir det enda morsommere å lese Filter. Nyttig og morsomt! What's not to like? smiler Pål Nordseth.

LES OGSÅ:

Christian Bloom har tegnet Årets avistegning