Driver pressen med aldersdiskriminering?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Mange har fått en øyeåpner ved å telle antall menn og kvinner som blir intervjuet og avbildet, og hvorvidt kvinnene eller mennene er aktive aktører i saken. Vi i Senter for seniorpolitikk lurer nå likedan på om eldre arbeidstakere fremstilles mindre positivt enn yngre i norske medier.

Bidrar norske journalister, redaktører og desker til at ansatte over 55 år har vanskeligere for å få ny jobb, videreutdannelse, forfremmelser og et lengst mulig arbeidsliv?

Mater duer i parken?

Aldersdiskriminering vil det være dersom arbeidstakere fremstilles som dårligere eller mindre attraktiv arbeidskraft bare på grunn av sin alder. Det er lurt å ha folk som har tjue års erfaring heller enn ett års erfaring tjue ganger. Men det er ikke alderen alene som forteller hvem som har stagnert.

Vi vet at det ikke finnes forskningsmessig belegg for å hevde at eldre arbeidstakere er mindre produktive enn yngre. Tvert imot er seniorene ofte stabile, sosiale, kan jobben sin, kan mye om samfunnet og bransjen, og har et bredt nettverk.

Vi i Senter for seniorpolitikk er ikke alltid sikre på at redaksjonene land og strand rundt er klar over dette. Vi har tvert imot sett saker om eldre arbeidstakere bli illustrert med bilder av en gammel kvinne som mater duene i parken.

Men vi lurer jo på om vi som er opptatt av eldre arbeidstakere overdriver. Kanskje legger vi for mye merke til det når journalister ikke stiller kritiske spørsmål til at ansatte oppfordres til å ta sluttpakker allerede ved 62 år?

Digital språkanalyse

Derfor trengs et forskerblikk utenfra. Det får vi nå som førsteamanuensis Nanna Fredheim ved Høyskolen Kristiania skal analysere medienes bruk av ord og bilder i omtale av eldre arbeidstakere. Hun får med seg professor Anders Olof Larsson, førsteamanuensis Sharam Alghasi og phd-stipendiat Jon Martin Larsen.

Institutt for journalistikk utførte en lignende studie for Senter for seniorpolitikk i 2009. Siden den gang har det kommet nye medier og nye forskningsmetoder. Særlig vil Høyskolen Kristiania bruke kunstig intelligens og lingvistikk (natural language processing, NLP) til å lete etter mønstre i store mengder data og omtale.

Prosjektet starter nå på våren og vil bli presentert i høst.