– Det er jo ikke sånn at man går ned i arkivet og river ut ei side i ei gammel papiravis

– Vi er skeptiske til å slette artikler, da må det være helt spesielle situasjoner, sier Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR).

Flere redaktører enn tidligere henvender seg til NR med spørsmål om sletting og avindeksering av gamle nettartikler, ifølge Nybø.

Det har sikkert noe med at redaksjonene får flere henvendelser selv, sier hun.

I dag er det enklere å bli «innhentet» av fortida, fordi alt som har blitt publisert på en nettavis for flere år tilbake, bare er et Google-søk unna.

Dette synes mange er ubehagelig og ber redaksjonene om å slette, avindeksere eller endre artikler. Å avindeksere betyr å gjøre saken «usøkbar» på internett.

Truet med søksmål

NR er skeptiske til å slette gamle artikler, slik at det ikke skapes en for liberal praksis der redaksjonene gjør det kildene ber dem om.

– Det vil innebære en omskriving av historien og vil kunne bety at man lar kildene overta redaktøransvaret, sier Nybø.

– Ved digital publisering har man lettere anledning til å søke opp saker, men også til å redigere arkivet og historien. Derfor er det viktig at redaksjonene har et bevisst forhold til hva de gjør, fortsetter hun.

Journalisten skrev i desember om at fagbladet Bistandsaktuelt har blitt truet med søksmål fordi de ikke vil endre eller slette en kritisk artikkel fra 2013.

Nybø sier at NR har vært borte i flere saker der redaksjoner har vært utsatt for trusler om søksmål, og der advokater har vært innblandet.

4644 forespørsler

Google publiserer sin egen statistikk over hvor mange forespørsler de får angående av indeksering. Denne gir ikke et fullstendig bilde over situasjonen redaksjonene står i, men kan gi en pekepinn.

Google fikk inn 4644 forespørsler om å fjerne en nettadresse på et norskt nyhetsnettsteder de siste tre årene. Disse ble begrunnet i europeisk personvernlovgivning, og utgjør 18 prosent av forespørslene (se figur under).

85 prosent av forespørslene Google får inn er fra privatpersoner. Dette gjelder ikke bare for nyhetsnettsteder.

Negativ framstilling

Oftest får redaksjonene henvendelser fra privatpersoner som ikke ønsker at det skal komme opp negative saker om dem når folk googler navnet deres.

– Folk ønsker ikke at navnet deres skal bli koblet opp mot en framstilling de opplever som negativ. Det handler ofte om saker som er publisert for en stund siden, sier Nybø.

Hun mener det er forskjell på å slette og avindeksere en artikkel. Hun tror også at mange privatpersoner som tar kontakt med redaksjonene, egentlig er ute etter å få saken avindeksert, selv om de ber om sletting.

De fleste som henvender seg til redaksjonene har først henvendt seg til Google for å få en sak avindeksert, forteller Nybø. Hun har inntrykk av at Google er mer forsiktige med å avindeksere når det er snakk om redaktørstyrt innhold.

Intervjuet sårbar person

Nybø mener det finnes eksempler der avindeksering eller delvis anonymisering kan være aktuelt for redaksjonene.

Det kan være en person som har snakket om sine problemer som narkoman i en avis, og som flere år senere er nykter og ikke ønsker at dette skal være det første folk får opp når de søker på personen, forteller hun.

Nybø mener det er forskjell på en forespørsel fra en person som har blitt intervjuet i en sårbar situasjon, og en person som selv har oppsøkt medienes søkelys, gjennom for eksempel et reality-program på tv.

Hun legger til at hver sak vil være forskjellig og derfor bør vurderes for seg.

– Krevende

– Er dette noe redaktørene synes er vanskelig å ta avgjørelser om?

– Det er noe vi snakker om på kurs og konferanser fordi dette oppfattes som krevende problemstillinger.

Hun mener det er bra at det lyser en varsellampe hos redaktørene når de blir spurt om å slette gamle saker.

– Det er jo ikke sånn at man går ned i arkivet og river ut ei side i ei gammel papiravis. Likevel har de fleste forståelse for at det er forskjell på nyhetene da det bare var papiravis, og i dag når alt er tilgjengelig på nett.

– Høy terskel

Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK, sier at det er svært sjelden, nærmest aldri, at de sletter en publisert sak.

– Terskelen for å slette redaksjonelt publisert materiale er svært høy, og med mindre det kan dokumenteres at noe som er publisert skaper fare for liv og helse, eller en sak inneholder grove feil som er svært rammende for den det gjelder, vil det i utgangspunktet ikke være en aktuell løsning, skriver han i en e-post til Journalisten.

Han anslår at NRK får cirka 10 henvendelser i uka om sletting eller avindeksering, og at dette har økt etter innføringen av den europeiske personvernlovgivningen GDPR.

– Det er nok en del som tror at dette gir en generell rett til å få slettet alt som står om dem på nett, skriver han.

Noen ganger er det aktuelt for NRK å be Google avindeksere en artikkel, men også dette skjer sjelden, ifølge Kalbakk.

– Som oftest kan det gjelde saker hvor noen har stilt opp i et intervju med et informert samtykke, men hvor det som er publisert har fått utilsiktede negative konsekvenser for den det gjelder i ettertid.

Det som oftest skjer, er at NRK heller gjør saken mindre søkbar, ved å delvis anonymisere personen. Det kan være at de tar ut etternavn eller bilde, ifølge Kalbakk.

Han presiserer at slike løsninger gjelder for privatpersoner som ikke har noen offentlig rolle utover saken personen har stilt opp i.

– Typiske eksempler på det kan være folk som for eksempel har fortalt om rusmisbruk eller seksuelle overgrep, og så er de noen år senere i en annen livssituasjon hvor det oppleves som en belastning at gamle saker om slike temaer kommer høyt opp i Google-søk.

LES OGSÅ:

Truer med søksmål - vil at Bistandsaktuelt skal slette eller endre kritisk artikkel