Debatt:

Endringer i opplaget er hovedårsaken til at noen aviser får mer, mens andre får mindre, påpeker Mari Velsand i Medietilsynet i dette innlegget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Endringer i opplaget er hovedårsaken til at noen aviser får mer, mens andre får mindre, påpeker Mari Velsand i Medietilsynet i dette innlegget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nei, de små, lokale mediene har ikke fått økt støtte på bekostning av de store

Andre årsaker til at flere store får mindre støtte.

Publisert   Sist oppdatert

Medietilsynet har nå fordelt 318 millioner kroner i produksjonstilskudd for 2019, fem millioner mer enn i 2018. Den økte støtten på fem millioner kroner ble fordelt på lokalaviser i ordningen.

Det er altså ikke slik redaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land indikerer i sin uttalelse til Journalisten, at støtten til små, lokale aviser ble økt på bekostning av de andre avisene. I mediestøttemeldingen som ble vedtatt i Stortinget i sommer er det en tydelig politisk føring om at det skal skje en omfordeling av produksjonstilskuddet til fordel for små, lokale aviser. Det er bakgrunnen for at Kulturdepartementet besluttet at årets økning skulle fordeles på lokalaviser i ordningen. I forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å øke produksjonstilskuddet med 40 millioner kroner i 2020. Økningen skal i hovedsak brukes til å styrke de små, lokale avisene og legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk.

Når noen aviser får mindre støtte i år enn i fjor, skyldes det forhold som alltid har påvirket fordelingen mellom avisene i ordningen, og da i hovedsak endringer i opplaget – den ene eller den andre veien.

At Vårt Land får nesten fire millioner kroner mindre i tilskudd i år enn i fjor skyldes i hovedsak tre ting: Vårt Land har hatt en nedgang i opplaget, Bergensavisen har hatt en kraftig opplagsvekst og Morgenbladet har gått over i en ny støttekategori etter å ha endret utgivelsesfrekvens fra én til to utgaver i uken.

Da Medietilsynet la fram sin prognose for fordeling av årets produksjonstilskudd i juni i år var vi tydelige på at et eventuelt økt tilskudd til Morgenbladet, dersom avisen kvalifiserte til støtte i en annen kategori, og et eventuelt tilskudd til Dagbladet Pluss, dersom publikasjonen kom inn i ordningen, ikke var tatt hensyn til.

Vi gjorde det altså klart at det var usikkerhet relatert til prognosen. På det tidspunktet var det heller ikke klart hvordan økningen på fem millioner kroner skulle fordeles. Det ble avklart først da Kulturdepartementet fastsatte satsene nå i høst. Medietilsynet forstår godt støttemottakernes behov for forutsigbarhet, og har som mål å lage så presise prognoser som mulig. Det er likevel slik at det er mye vi ikke kan forutsi før søknadene er ferdig behandlet og satsene er vedtatt av Kulturdepartementet, og det er nettopp derfor vi må ta en rekke forbehold i prognosen som presenteres.

Alternativet er å ikke legge fram noen prognose, men det gir avisene enda mindre forutsigbarhet.