Formidler kun positive nyheter:
– Viktig at vi ikke blir handlings-lammet av kriseoverskrifter

Informasjonskampanjen Verdens Beste Nyheter jobber med å fremme positive fremskritt og resultater fra utviklingsland ved å skrive positive nyheter.

– Det så viktig at vi ikke blir handlingslammet av kriseoverskrifter i det store nyhetsbildet. Vi belyser gode nyheter fordi det er med på å nyansere det skjeve bildet av utvikling i verden, sier Marte Hansen Haugan til Journalisten.

Hun er talsperson for Verdens Beste Nyheter.

Positive nyheter

Haugan sier det kan være lett å bli apatisk i kampen mot klimaendringene, rasisme, sosial rettferdighet, korona og andre store problemer vi står ovenfor i dag. Derfor er det viktig at det norske samfunnet også får formidlet de positive hendelsene som skjer i verden, uttaler hun.

– Hvis vi ikke gjør det, så tror vi kanskje at det bare skjer forferdelige ting, og det er jo ikke sant, sier Haugan.

– Mediene har et stort samfunnsansvar ved å opplyse folk om hva som skjer i samfunnet, og ikke eksplisitt bare de negative tingene.

– Hva er deres største utfordring for å formidle positive nyheter?

– Vi forsøker stadig å komme til i de større mediene, og lykkes delvis med det. NRK Lyspunkt og TV 2 sine gode nyhetssending er eksempler på at folk ønsker litt mer positiv input. Men det kan være utfordrende å komme til når det skjer store hendelser som dekker hele nyhetsbildet, svarer Haugan.

Konstruktiv journalistikk

Verdens beste nyheter er en redaksjonelt uavhengig informasjonskampanje som ønsker å øke kunnskap om internasjonale utvikling til den norske befolkningen.

Den startet som en opplysningskampanje i Danmark i 2010, og fikk fotfeste i Norge i 2015. I dag er Verdens Beste Nyheter et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsorganisasjonene Changemaker og Press.

– Changemaker er Kirkens nødhjelp sin ungdomsorganisasjon, og jobber kreativt og politisk for å fjerne de grunnleggende årsakene til hvorfor det finnes fattigdom og urettferdighet i verden. Press er Redd Barna sin ungdomsorganisasjon, og jobber med barn rettigheter med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, forklarer Haugan.

Skribentene i redaksjonen er frivillige og består av journalister, journaliststudenter og andre uten journalistisk bakgrunn.

De bruker konstruktiv journalistikk som arbeidsmetode, altså fokuserer på fremskrittpotensiale og løsninger, samtidig som at de også belyser utfordringer og problemer, sier Haugan.

– En forutsetning for konstruktiv journalistikk er å være kildekritisk, så det er noe vi prioriterer høyt. Vi finner sakene våre fra grundige undersøkelser og gjennom Verdens Beste Nyheter i Danmark.

Alternativ kampanjedag

– Har dere blitt påvirket av korona de siste to årene?

– Ja, vi merker at korona påvirker kampanjen på både godt og vondt. Vi får en del tilbakemeldinger fra folk som synes det er skikkelig fint å lese noe positivt opp i alle overskrifter om korona, tiltak og alt det som hører med.

Hvert år har Verdens Beste Nyheter organisert en kampanjedag der de deler ut kampanjeaviser ut i befolkningen, men grunnet smittevern har de måttet senke ambisjonsnivået og endre kampanjedagen i år.

– Det synes vi er veldig synd siden det er vår primæraktivitet som våre frivillige trives veldig godt med.

I stedet hadde de en kampanjeuke der leserne fikk tilsendt én artikkel om dagen i en uke, med et oppfølgingsspørsmål om hva leserne satt igjen med etter å ha lest den. Leserne kunne svare på spørsmålene via en chatboks på messenger.

– Da kampanjen var ferdig kunne vi samle inn data for å vise til statistikk som for eksempel viser at 91 prosent av deltakerne synes positivt vinklede nyheter styrket troen deres på en bedre framtid, sier Haugan.

– Målet med kampanjen er nettopp det å gi befolkningen et mer nyansert bilde av verden, slik at kunnskapen kan skape håp og dermed motivasjon til handling.

I 2022 håper redaksjonen at de vil kunne gjennomføre en fysisk kampanje i april, slik de har gjort i tidligere år, før pandemien.

LES OGSÅ:

Gatemagasinet Erlik sliter i korona: – Kan se dystert ut for året som kommer