Redaktør Erlend Dahlhaug Paxal er bekymret for fremtiden til Erlik og gatemagasinets selgere.
Redaktør Erlend Dahlhaug Paxal er bekymret for fremtiden til Erlik og gatemagasinets selgere.

Gatemagasinet Erlik sliter i korona: – Kan se dystert ut for året som kommer

Redaktør bekymret for gateselgerne.

Publisert Sist oppdatert

Nedstenging av samfunnet og gjentakende koronatiltak har vært en utfordring for gatemagasinet Erlik Oslo.

– Det er særlig distribusjonen av magasinet som har vært vanskelig det siste halvannet året, sier Erlend Dahlhaug Paxal til Journalisten.

Han er daglig leder for Stiftelsen Erlik og ansvarlig redaktør for utgivelsene i Oslo og Trondheim, og forteller åpent om hvor vanskelig koronahverdagen passer med Erliks forretningsmodell.

– ­Vi er avhengige av salgsplasser der folk handler, som kjøpesentre og handlegater. Jo mer folk sitter hjemme, desto mindre får gateselgerne sjansen til å få solgt magasinet.

– Ser dystert ut

Gatemagasinet skapes av Erlik-redaksjonen og selges som papirmagasin av vanskeligstilte mennesker, sosialt utstøtte, fattige og rusmisbrukere.

For å skåne selgerne, kjøperne og redaksjonen for smitterisiko, har Erlik måttet begrense salgsaktiviteten og har også holdt lokalene sine stengt i deler av pandemien. Med gjenåpningen av samfunnet tidligere i høst så de et lysglimt av håp, men nå er frykten at nye tiltak vil gå ut over julesesongen.

– ­Det er selgerne som blir mest rammet. De har ingen sikkerhetsnett for den inntekten de mister, så vi merker de siste dagene at de er bekymret for hva som vil skje videre. Det kan se dystert ut for året som kommer, sier Paxal.

Erlik har to formål, ifølge redaktøren. Redaksjonen skal publisere et produkt som selgere skal distribuere og tjene penger på, og det skal være et magasin som både er salgbart for gateselgerne og som gir leserne en innsikt i deres verden og utfordringene de lever i. Derfor skriver Erlik mye, men ikke utelukkende, om temaer knyttet til rus, helse, arbeid og bolig.

– Men målet er å selge til flest mulig mennesker, så vi har ikke en spiss målgruppe. Vi ønsker at innholdet skal være interessant for mange ulike lag i befolkningen, sier han.

Ingen offentlig støtte

Selgerne kjøper magasinet fra redaksjonen og selger det videre til dobbel pris på gata. Pengene fra salget får de beholde.

– Derfor må det være et produkt som de selv tror på, sier redaktøren.

– ­Det er selgerne som blir mest rammet. De har ingen sikkerhetsnett for den inntekten de mister, sier Erlend Dahlhaug Paxal.
– ­Det er selgerne som blir mest rammet. De har ingen sikkerhetsnett for den inntekten de mister, sier Erlend Dahlhaug Paxal.

Han forklarer at selgerne til Erlik er mennesker som har hatt utfordringer i livet, og som ofte trenger motivasjon og felleskap for å ikke falle ut igjen.

– Vi syns det vi gjør fungerer. Vi kjenner etter hvert den gjengen vi jobber for og ser effekten det har for dem. Dette er mennesker som ofte lever i en tilværelse der de ofte blir passive mottakere av hjelp, mens vi tilbyr dem å være aktive og gir dem en mulighet til å tjene egne penger, sier han.

Gjennom innholdet i magasinet får gateselgerne dessuten formidlet sin virkelighet, noe som bidrar til å bryte ned fordommer og stigmatisering, uttaler Paxal.

Erlik får ingen offentlig støtte og drives utelukkende av salgsinntekter fra magasinet. Paxal mener det har en verdi at selgerne helt faktisk er de som holder sin egen arbeidsplass i live.

– Slik blir ikke Erlik kunstig opprettholdt. Det er ingen som spytter inn penger bakveien. Det står i bunn og grunn på selgerne selv å holde dette flytende ved å selge magasinet.

Positive historier

De siste årene har Paxal merket at flere medier har blitt flinkere på å inkludere og dekke historier knyttet til de som sliter mest i samfunnet, blant annet gjennom søkelys på rusdebatten og boligsituasjonen i landet.

– Vi er veldig glade for den endringen i pressen, og opplever at de mest sårbare blir tatt på større alvor enn tidligere, sier han.

I gatemagasinet er det likevel viktig å finne en balanse på tematikken som dekkes, slik at ikke alt handler om elendighet, forklarer Paxal. Han mener det er viktig å fortelle om de positive historiene også, og tilføye litt underholdning og kultur i tillegg til de tunge temaene.

– Vi kunne fylt hele magasinet med nød, men vi prøver å unngå det. Hvis du reflekterer over livet til et menneske, så er det aldri bare elendig. Det er alltid lyspunkter, så vi skal ikke svartmale tilværelsen deres, sier han.

Redaksjonslokalet har ofte vært stengt under pandemien. Kafébordene er fjernet og gateselgerne har mistet et viktig møtested.
Redaksjonslokalet har ofte vært stengt under pandemien. Kafébordene er fjernet og gateselgerne har mistet et viktig møtested.

–Et viktig felleskap

I utgangspunktet utgis magasinet én gang i måneden, men på grunn av nedstengningen av samfunnet har det bare blitt utgitt åtte utgaver i 2021. Dette inkluderer ikke juleboka, som er et høydepunkt for både gateselgerne og organisasjonen.

– Den selger vanligvis svært bra. Vi har høyere aktivitet rundt juletider, så vi håper restriksjonene som har kommet nå ikke vil begrense salget for mye, sier Paxal.

Erlik-redaksjonen består av til sammen 3,5 redaksjonelle årsverk, i tillegg til en del frilansere. Hele organisasjonen har syv ansatte som jobber med produksjon, administrasjon og sosialt arbeid knyttet til oppfølging av selgergruppa.

Juleboka er årets høydepunkt for organisasjonen.
Juleboka er årets høydepunkt for organisasjonen.

– Vi har gode folk på jobb som møter selgerne hver dag, og jobber for at de skal få en god opplevelse når de går ut på jobb. Som selger har du en rett, men ikke en plikt til å møte på jobb, så vi vet aldri helt hvem eller hvor mange som kommer innom.

– Behovene er også veldig forskjellige. Noen henter magasiner, reiser ut, og jobber hele dagen, mens andre kanskje har mer bruk for en kaffe og en prat med en av de ansatte. Døra vår skal være åpen uansett.

Erlik-lokalene skaper et møtested der gateselgerne kan føle seg akseptert og en del av et felleskap.

– Vi pleide å ha mange som kom innom lokalene våre, sier redaktøren og påpeker at ting er annerledes nå. På grunn av smittetiltak har de streng begrensning på antall mennesker som kan komme inn i lokalet, noe som fører til at gateselgerne ikke får like god oppfølging.

Mange legges ned

Erlik Oslo er Norges første offisielle gatemagasin og kom ut for første gang i 2005. Siden har flere gatemagasiner i landet blitt stiftet, og har til tider hatt stor suksess. Men salget av magasiner har falt kraftig over hele landet de siste årene.

I 2019 skrev Journalisten om nedleggelsen av gatemagasinet Megafon, mens Erlik selv omtalte tidligere i år at halvparten av norske gatemagasiner er lagt ned.

I 2019 gikk 132.148 Erlik Oslo-magasiner og bøker over disken til gateselgerne i Skippergata i Oslo. Til sammenlikning har de solgt rundt 93.500 eksemplarer frem til nå i 2021. Dette inkluderer dog ikke salg i Trondheim, som også har et lokalt Erlik-magasin.

– Hva tenker du skjer fremover nå?

–Jeg har sluttet å prøve å spå noe om situasjonen vi er oppe i. Vi håper selvsagt på å kunne ha normal produksjon og åpningstider også på nyåret, men rigger oss samtidig så godt vi kan for en ny nedstengning. Erlik vil overleve en ny runde, men vi er svært bekymret for det selgerne mister, både av inntekt og mulighet til deltagelse i samfunnet.

Powered by Labrador CMS