Christian Sørgjerd mener at alle de som jobber i en redaksjonell mediebedrift bør kunne bli medlem av Norsk Journalistlag (NJ).
Eller Medieforbundet, som han og resten av NJs vedtektsutvalg har foreslått at fagforeninga skal hete.
Utvalget, som Sørgjerd har ledet, har sett på hvordan vedtektene og navnet kan endres for bedre å speile bredden av dagens medlemmer.
Les utvalgtes forslag her.
– Da NJ ble stiftet, var det en organisasjon for skrivende journalister i aviser. Og så har man utvidet litt etter litt, men det gjenspeiles ikke, ved at vi for eksempel fortsatt bruker journalist-betegnelser, selv om alle medlemmene ikke er journalister.
Uenig innad i utvalget
Utvalget foreslår at «alle som arbeider med redaksjonelt innhold og alle som bidrar til dette, kan bli medlem i NJ». Dette står et samla utvalg bak.
Et flertall ønsker også at formuleringen går enda lenger, og har foreslått dette dissens-forslaget: «Alle som arbeider i en redaktørstyrt medievirksomhet, samt alle som lager eller bidrar til innhold i redaktørstyrte medier, kan bli medlem i NJ.»
De mener med dette at personer som jobber med for eksempel innholdsmarkedsføring, IT eller administrative oppgaver i en redaksjonell mediebedrift, kan bli medlemmer av NJ.
Det presiseres i forslaget at personer som jobber i kommunikasjonsbransjen fortsatt ikke kan bli medlem av NJ.
Vanskelig å rekkruttere
– Det viktigste med forslaget er ikke å åpne for dem som jobber med innholdsmarkedsføring, men at alle i en bedrift skal kunne være en del av den samme organisasjonen. Konsekvensen av det blir også å åpne for dem som jobber med innholdsmarkedsføring.
Sørgjerd, som selv sitter i klubbstyret i Aftenposten, sier at det lenge har vært en utfordring for NJ at mange potensielle medlemmer i deler av bransjen ikke identifiserer seg med Norsk Journalistlag.
Dette har vært til hinder for å rekruttere medlemmer.
Flere negative reaksjoner
Siden forslaget ble lagt fram for medlemmene onsdag, har det kommet en del reaksjoner på Facebook. Flere har reagert negativt på navneforslaget, og flere har vært kritiske til spesielt å inkludere kollegaer som driver med innholdsmarkedsføring.
Jens Kihl, som også er med i vedtektsutvalget, men ikke stilte seg bak dissens-forslaget, uttalte blant annet dette på NJs nettsider:
– En annonse eller betalt omtale er noe du kan kjøpe. Det bør aldri kunne reises tvil om at journalistisk omtale ikke er til salgs. Om vi åpner for at disse gruppene skal være medlemmer hos oss, åpner vi samtidig for at de kan være våre tillitsvalgte, våre medlemmer av PFU og vår ledelse. Dette er gode kollegaer jeg er glad i og jobber godt sammen med, men jeg tror ikke vi hører sammen i samme fagforening, sier Kihl.
– Åpenbar spenning
Sørgjerd sier til Journalisten at det er viktig å huske på at alt innhold som publiseres i norske redaksjonelle medier, også innholdsmarkedsføring, er underlagt redaktørene og Vær varsom-plakaten.
– Man kan også felles i PFU for annonseinnhold. Det er en åpenbar spenning her, men jeg tror man kan ivareta profesjonsaspektet og forsvaret for journalistikken godt i en sånn situasjon, sier han.
Sørgjerd sier at det er gode argumenter på begge «sider», men at han har falt ned på at det er riktig å inkludere alle som jobber i en redaksjonelt mediehus.
– Når man har den samme arbeidsgiveren og felles motpart i lønnsforhandlinger, blir det unaturlig å sette opp grensestolper og si at disse og disse får ikke bli med.
Han trekker fram et tenkt eksempel om en liten lokalavis, der det kanskje bare er én ikke-redaksjonell ansatt, som da ikke får være med i NJ fordi personen ikke jobber redaksjonelt. Det mener Sørgjerd er galt.
Vil ikke inkludere alle i konsernet
– I dag består jo et mediekonsern av mange forskjellige bedrifter. Finn.no er for eksempel en del av Schibsted. Forslaget er ikke tenkt til å favne dem som jobber i Finn.no?
– Nei, det er ikke tenkt sånn.
– Hva synes du om reaksjoner som har kommet så langt?
– Jeg er veldig spent på den videre debatten og diskusjonen i landsstyret. Det har kommet mest reaksjoner på dette med å åpne opp for alle, som var ventet, og navnebyttet, som også var ventet. Folk har jo et nært forhold til dagens navn.
